ymb-sirwan
Entry preview:
to deliberate about an evil deed Swá micel tósceád is betwuh ðære beðóhtan synne, ðe mon longe ymbsireþ, and ðære ðe mon fæacute;rlíce ðurhtiéhð, swá ðætte se se ðe ða synne gesireþ, ǽgðer ge gesyngaþ ge eác hwílum on ormódnesse gewít. . .
ceápian
Entry preview:
Þæt mon náne burg ne mehte iéð mid feó geceápian, gif hiere ǽnig mon ceápode O urbem venalem, si emtorem invenerit! Ors. 5, 7; S. 228, 21. Bochton ł ceápadon emerent, Jn. L. 4, 8. Ceápigan comparare, i. emere, Wrt. Voc. ii. 132, 78.
ge-mótian
Entry preview:
oððe gif mon ǽlcne dóm wile onwendan ðe Ælfréd cing gesette, hwonne habbe wé gemótad ? Sir, when will any suit be ended, if it can be ended neither with pledge nor with oath ?
Linked entry: mótian
treów
Entry preview:
Add Hwæt is ðæt, ðæt mon hreówsige his synna, búton ðæt mon eówað Gode his eáðmódnesse and his treówa? quid est culpam flere nisi humilitatem Deo suae devotionis ostendere ?, Past. 421, 30.
mǽg-leás
Without kinsmen
Entry preview:
Fædrenmǽga mǽgleás mon a man having no kinsmen on the father's side, L. Alf. pol. 27; Th. i. 78, 20
óþ
Entry preview:
Ðæt mód glít niðor and niðor, óþ hit mid ealle áfielþ, Past. 38 ; Swt. 279, 3 : Cd. Th. 22, 14 ; Gen. 340. v. preceding word
ge-brégan
To frighten ⬩ terrify ⬩ terrére ⬩ perterrére
Entry preview:
To frighten, terrify; terrére, perterrére Wæs his mód mid ðám beótungum gebréged his mind was frightened by the threats, Bd. 2, 12; S. 513, 14.
geond-scínan
To shine upon, illuminate ⬩ collustrare, illuminare
Entry preview:
To shine upon, illuminate; collustrare, illuminare Hit seó éce ne mót geondscínan sunne the eternal sun cannot shine on it, Bt. Met. Fox 5, 88; Met. 5, 44: Salm. Kmbl. 678; Sal. 339: Bt. 41, 1; Fox 244, 9.
ge-myltan
To cause to melt, soften
Entry preview:
Woldon ellenrófes mód gemiltan they wished to subdue the bold man's courage, Andr. Kmbl. 2785; An. 1395
Linked entries: ge-mieltan ge-miltan
siftan
Entry preview:
Swá swá mon melo sift (seft. Cott. MS.), Bt. 34, 11 ; Fox 152, 2. Sifte. cribraret, Wrt. Voc. ii. 74, 3. Syfte, 15, 57
Linked entry: a-siftan
bróþor-wíf
Entry preview:
Is bewered þæt mon hine ne menge wiþ his bróþorwífe ( cognata ) . . . ꝥ him álýfed ne waelig-acute;re ꝥ hé his bróþorwíf hæfde. Bd. 1, 27; Sch. 70, 7, 15. Steópmódrum and bróþorwífum nouercis et cognatis , Sch. 68, 18
feoh-gítsung
Avarice ⬩ covetousness ⬩ miserliness
Entry preview:
Avarice, covetousness, miserliness Monig mon déð micel fæsten and hæfð ðone hlísan ðæt hé hit dó for forhæfdnesse, and déð hit ðeáh for hneáwnesse and for feohgítsunge (-gídsunge) saepe sub parsimoniae nomine se tenacia palliat, Past. 149, 6.
Linked entries: feó-gýtsung feoh-gýtsung
ge-gildan
Entry preview:
Bíde mon mid þǽre wíterǽdenne oþ þæt se wer gegolden sié, Ll. Th. i. 148, 4
grǽdiglíce
Entry preview:
Add: with inordinate appetite Éstmettas ná tó grǽdiglíce mon ne sceal lufian, R. Ben. 17, 1. Gefrédde se deófol þone angel þe hé ǽr grǽdelíce forswealh, Hml. Th. i. 216, 32. with manifestation of strong desire, eagerly Grǽdelíce inhianter, Wrt.
syn-lust
Entry preview:
Hí onǽldon þǽra geongrena mód tó forcyrrednesse heora synlustes ( libidinis ), 119, 15. Hé wæs beswicen þyses middaneardes synlustum (immundo desiderio), 230, 12. Add
ende-byrdlíce
Entry preview:
Ne gelýfe ic nó ꝥ hit geweorþan mihte swá endebyrdlíce nullo existimaverim modo, ut fortuita temeritate tam certa moveantur, Bt. 5, 3; F. 12, 4.
brócian
affliction ⬩ To oppress, vex, afflict, break up, injure, blame ⬩ opprimere, vexare, affligere, confringere, nocere, accusare
Entry preview:
Gif ðé mon brócie for rihtre scylde, geþola hit wel if a man blame thee for a just cause, bear it well, Prov. Kmbl. 45
on-lúcan
literally, to unlock, open ⬩ to open, disclose, reveal
Entry preview:
Ðæt mon onlúce ða heardan heortan duritiam cordis aperire, Past. 21, 3; Swt. 155, 2. Onlúcan gástes cǽgon, Cd. Th. 211, 6; Exod. 522. Ic hæbbe lárcræftas onlocen, Salm. Kmbl. 5; Sal. 3
cirlisc
Entry preview:
Add: in a technical sense, of the 'ceorl' class or rank Gif mon hǽme mid twelfhyndes monnes wífe, hundtwelftig sciłł. gebéte þám were. Syxhyndum men hundteóntig sciłł. gebéte. Cierliscum (ceorl-, cyrl-, v. ll.) men feówertig sciłł. gebéte.
hwettan
Entry preview:
Þonne wín hweteð beornes breóstsefan, Mód. 18. Óðer gást hine tyhteð . . . ýweð him earmra manna misgemynda and þurh þæt his mód hweteð, Sal. 495.