Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-scended

Similar entry: un-áscended

á-sceortian

(v.)

Linked entry: on-sceortian

á-sceótan

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. To shoot, move rapidly Sió costung út ásciét (-sciéð, v. l.) on weorc tentatio usque ad operationem prosilit, Past. 71, 7. Án út ásceát of weorode, Ors. 3, 6; S. 108, 10. Se scyttel ásceát of þǽre fetere, Hml. S. 21, 419. Áscuton þá gástas

á-scildan

(v.)
Entry preview:

to protect Ué sié áscildad protegamur, Rtl. 75, 9: 80, 19

Linked entry: scildan

á-scilian

(v.)
Entry preview:

Perhaps words of different origin have this form. As a gloss to enucleare the verb seems connected with scealu; cf. á-scealian:as a gloss to dividere, it seems cognate with Icel. skilja. Áscilian enucleare (the corresponding gloss in An. Ox. 3898 is

Linked entries: scilian á-scelede

á-scímod

Grammar
á-scímod, v. scímian
Entry preview:

in Dict

á-scínan

Entry preview:

Add: literal In þǽre sceáwunge seó áscán þám útran eágum in illa luce quae exterioribus oculis fulsit, Gr. D. 174, 11: Bl. H. 249, 1. Ásceán, 145, 12. figurative His líf áscán, Gr. D. 12, 4. Hié on swíþe manegum godcundum mægenum wuldorlíce áscinon

á-scirian

(v.)
Entry preview:

Add Ic áscirige separo, Ælfc. Gr. Z. 277, 7. to separate, part, remove Se sácerd sceolde hine ( the leper ) fram mannum áscirian, Hml. Th. i. 124, 6. Heora sáwle bióþ áscyrede in helle diópnesse, Wlfst. 219, 10. Áscyrede, ásyndrede sequestrantur,

á-scirigendlic

Entry preview:

Add:

á-gælwed

Entry preview:

Add: [-gǽlwed (?); but cf. (?) gealh(-g)] dismayed, troubled (?) Hié áfyrhtede wǽron and ágælwede incredibili totius civitatis metu , Ors. 4. 10; S. 194, 10

a-gálan

(v.)
Grammar
a-gálan, l. á-gálian; p. ode
Entry preview:

To become remiss Ástreccað eówre ágálodan ( remissas ) honda, Past. 65, 18

á-gangan

Entry preview:

Add: to go off, out Eallum út ágangendum cunctis egressis , Bd. l, 7; Sch. 24, 414. to pass (of time) Þisse eldo is se mǽsta dǽl ágangen, efne nigon hund wintra and lxxi on þýs geáre, Bl. H. 119, 1. to come to pass, happen Þá forebeácno þá þe. .

á-geldan

(v.)
Grammar
á-geldan, to punish.
Entry preview:

Add:

á-geolwian

(v.)
Entry preview:

Se líchoma ágeolwaþ swá gód geolu seoluc, Lch. ii. 10, 15. Þá téð ágeolwiað, þá þe wæron hwíte. Wlfst. 148, 6. Micge ágeolwod, Lch. ii. 258, 15. Þá ágeolewedan crocata , Wrt. Voc. ii. 137, 12. Add

á-geómrian

(v.)
Grammar
á-geómrian, á-geómerian; p. ode
Entry preview:

To mourn, lament Ic ágeómrige, Gr. D. 5, 23. Hé ágeómrode ingemuit , 42, 33. Hé ágeómrode for his ágenre scylde, 345, 10

Linked entry: geómrian

á-geótan

Entry preview:

Add: to pour out a liquid Gif hé ( a priest) his calic ágýt (effundat), Ll. Th. ii. 128, 20. ꝥ wæter ic niðer ágeát (effudi ), Nar. 8, 10. Þá fatu þe hé ǽr on ágeát litelne dǽl þæs wǽtan, Gr. D. 59, 13. Ág(e)át exsicat , Wrt. Voc. ii. 145, 23. Ágaett

á-giéta

Similar entry: á-gíta

á-gifian

(v.)
Grammar
á-gifian, p. ode
Entry preview:

To bestow, grant Ágefaiga (so in MS.) largiatur , Rtl. 124, 36

Linked entry: gifian

a-gift

Entry preview:

dele, and see ǽ-gift

á-gíman

(v.)
Grammar
á-gíman, p. de
Entry preview:

To regard Þám tímum þe ic hys ( eternal life ) ágýme . . . ne lufige ic nánwiht þisses andweardan lýfes ofer ꝥ Shrn. 177, 12. Ágémde curavit , Lk. p. 5, 19

Linked entry: gíman