sice
Entry preview:
A sigh, groan; gemitus Ic mé on Godes helde bebeodewiðð ðane sára[n] sice, wið ðane sára[n] slege, wið ðane grymma[n] gryre... an wiþ eal ðæt láð ðe intó land fare, Lchdm. i. 388, 12
þeóstrig
Entry preview:
Dark All líchoma ðín ðióstrig ( tenebrosum ) biþ, Mt. Kmbl. Lind. 6, 23: Lk. Skt. Lind. 11, 34. Ðióstrig ł blind hearta caecatum cor, Mk. Skt. Lind. 8, 17. Ðurh ðrióstrie wegas per vias tenebrosas, Kent. Gl. 21
un-lísan
to unloose ⬩ undo ⬩ to release
Entry preview:
to unloose, undo Ic bidde ðé ðæt ðú mé unlýse ða insæglunge, Homl. Skt. i. 3, 537. to release Hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron, Chr. 1086; Erl. 223, 38
Linked entry: lísan
ge-landian
Entry preview:
Landed, pos- sessed of land Se geréfa . . . gesylle mé .cxx. sciłł., and be healfum þám ǽlc mínra þegna þe gelandod sý, Ll. Th. i. 240, 20
ge-þweán
Entry preview:
Ðú mé geðoas ( altered from geðuoas) foet, Jn. L. 13, 6. Ic geðuóg laui, 14. Heáfod mín ne geðuóge ðú, Lk. L. 7, 46. Geduóh lauit, Jn. p. 7, 1. Geþoa lauare, Jn. L. 13, 5. Add
CÉPAN
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear ⬩ observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare
Entry preview:
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear; observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare Menn mágon cépan be his bleó hwylc weder toweard byþ men may observe by his hue what weather
Linked entry: ge-cépan
fela
Entry preview:
Feolo (feola, R.) gespreca multum loqui, Mt. L. 6, 7. plural Se godspellere áwrát þæt fela árison mid Críste (multa corpora sanctorum surrexerunt, Mt. 27, 52), Hml. Th. i. 226, 4. Dryhten sceáwað . . . hé fela findeð, feá béoð gecorene, Gú. 30.
Linked entry: feald
drif
a fever ⬩ febris
Entry preview:
a fever; febris Seó drif [sio drif MS.] febris, Mt. Kmbl.
Linked entry: ge-drif
eallunga
Altogether, entirely, quite, indeed, at all, assuredly, utterly ⬩ prorsus, omnīno, profecto
Entry preview:
Altogether, entirely, quite, indeed, at all, assuredly, utterly; prorsus, omnīno, profecto Ðæt ge eallunga ne swerion non jurāre omnīno, Mt. Bos. 5, 34: Exon. 21 b; Th. 57, 23; Cri. 923: Bt. Met. Fox 25, 131; Met. 25, 66: Bt. 10 ; Fox 30 3.
hreófla
A leper
Entry preview:
A leper Ðá geneálǽhte án hreófla tó him ecce leprosus veniens, Mt. Kmbl. 8, 2. On simones húse ánes hreóflan, Mk. Skt. 14, 3. Ðæs hreóflan, Mt. Kmbl. 26, 6.
mór-sceaþa
A bandit ⬩ a robber who lakes refuge in the moors
Entry preview:
Mt. Kmbl. Lind. 26, 55. Tuoge mórsceaþo duo latrones, Mk. Skt. Lind. 15, 27: Lk. Skt. Lind. 23, 33
þurfan
To need ⬩ to be in need ⬩ have need of something ⬩ to need to do something ⬩ to be bound to do something because it is right ⬩ to be obliged ⬩ be compelled by destiny ⬩ to have good cause or reason for doing something ⬩ to be use, to be good for a person to do something ⬩ to owe
Entry preview:
Hé suiðor his mód gebint tó ðǽm unnyttran weorcum, ðonne hé ðyrfe ( more than is fitting for him ), Past, 4; Swt. 37, 21. Ðonne mon má fæst, ðonne hé ðyrfe ( more than religion requires ), 43; Swt. 313, 2.
FRÓD
wise ⬩ prudent ⬩ sage ⬩ skilful ⬩ săpiens ⬩ prūdens ⬩ sciens ⬩ perītus ⬩ Advanced in years ⬩ aged ⬩ old ⬩ ancient ⬩ ætāte provectus ⬩ sĕnex ⬩ vĕtus ⬩ priscus
Entry preview:
Fródra and gódra gumena of wise and good men, Elen. Kmbl. 1270; El. 637. Fróde men prudent men, Salm. Kmbl. 849; Sal. 424. Frige mec fródum wordum question me in prudent words, Exon. 88 b; Th. 333, 8; Gn. Ex. 1.
Linked entry: wita
for-dón
to do for ⬩ destroy ⬩ kill ⬩ perdĕre ⬩ destruĕre ⬩ dēlēre ⬩ contĕrĕre ⬩ interfĭcĕre ⬩ occīdĕre ⬩ to seduce ⬩ defile ⬩ corrupt ⬩ sedūcĕre ⬩ scĕlĕrāre
Entry preview:
Met. Fox 29, 91; Met. 29, 45.
Linked entry: for-gedón
dugoþ-gifu
Liberality, munificence ⬩ largĭtas, munificentia
Entry preview:
Liberality, munificence; largĭtas, munificentia Ic Wulfstán Lundeniscra manna bisceop mínes hláfordes dugoþgife ǽfre geþwǽrige I Wulfstan, bishop of the London men, ever consent to my lord's munificence, Cod.
Linked entry: duguþ-gifu
féþung
walking
Entry preview:
Going on foot, walking Wearð his cneów áléfed swá þæt hé mid criccum his féðunge underwreðode . . . Hé cwæð: 'Ic wolde ðíne ðénunge sylf gearcian, gif ic mé mid féðunge ferian mihte,' Hml. Th. ii. 134, 23-32
Linked entry: féðan
for-hýdan
Entry preview:
Forhýddan oferhygde mé inwitgyrene absconderunt superbilaqueos mihi, Ps. Th. 139, 5. Hú nytt bið se forholena cræft oððe ðæt forhýde (-hýdde, v. l.) gold sapientia abscondita et thesaurus invisus, quae utilitas in utrisque?, Past. 377, 7. Substitute
ge-soc
Entry preview:
Add: sucking Ágyld þú mé mid biternesse leán, swá swá módor déþ hyre bearne, þonne hió hit fram hire breósta gesoce weneþ sicut ablactatus est super matrem suam, ita retribues in animam meam, R. Ben. 22, 21
Linked entry: soc
ge-cwician
Entry preview:
Add: in a physical sense Sume hé gecwicað mid oroðe. Gr. D. 268, 19. in a spiritual sense Ðá ðe hé wyl hé gicwicað, Jn. R. 5, 21. Gecwuca mé æfter ðínum wordum, Dryhten, Past. 465, 29
ofer-ferian
Entry preview:
to transport Hé ne geléfde ꝥte ánig oferferede (transferret) faet ðerh ꝥ templ, Mk. L. 11, 16. Oferferig (transfer) calic ðiosne from mec, 14, 36. On þon ýttran stæþ oferferod in citeriorem marginem translatus, An. Ox. 3680
Linked entry: ferian