magu-timber
A child ⬩ progeny ⬩ all those who are born
Entry preview:
A child Ðá heó wæs magotimbre eácen worden when she was with child, Cd. 101; Th. 134, 36; Gen. 2235. Mé sealde sunu sigora waldend, and mé cearsorge mid ðýs magotimbre of móde ásceáf, 55; Th. 68, 10; Gen. 1115. [Cf. Icel. manns-efni (efni material, stuff
næs
was not
Entry preview:
was not Wǽre ðú tódæg on huntnoþe ? Ic næs, Coll. Monast. Th. 22, 1 : 34, 9. Ðú nǽre mildsiend ofer heora cild, Blickl. Homl. 249, 6. Man næs, ðe ða eorþan worhte, Gen. 2, 5. Nǽron ðá welige hámas, ne diórwyrþra hrægla hí ne girndan, forðam hí ðá git
sweþel
Entry preview:
A swathe, wrap, band, bandage; cf. swaddling band, clothes Sweþil fascia, Wrt. Voc. ii. 34, 74. Sueðelas suedilas instites, Txts. 69, 1060. Sweþelas, Wrt. Voc. ii. 45, 48. Sweoþolas fascia [e? ], 93, 69. Suuoeðles institis, Jn. Skt. Lind. 11, 44. Suaeðila
swiftness
Entry preview:
Swiftness, fleetness, celerity Hwá unlǽredra ne wundraþ ðæs roderes færeldes and his swiftnesse, Bt. 39. 3; Fox 214, 16. Dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse, Ps. Th. 32, 15. Hé swang ðone top mid swá micelre swiftnesse, Ap. Th. 13, 13. Da óðre
Linked entry: swiftu
swegle
Entry preview:
Brightly, brilliantly, splendidly, in a physical sense Ðonne sió reáde ród ofer ealle swegle scíneþ on ðære sunnan gyld, Exon. Th. 68, 13; Crl. 1103. Scíneþ sunna swegle hát, sóna gecerreþ ísmere ǽnlíc on his ágen gecynd (cf. ðæt is for ðære sunna[n]
eorl-dóm
Entry preview:
His fæder ne wolde him lǽtan waldan 'his eorldómes on Normandíge, Chr. 1079; P. 214, 23. Undernam Godwine eorl swýðe ꝥ on his eorldóme sceolde swilc geweorðan, 1052; P. 175, 7. Mann sette Ælfgár Leofríces sunu eorles ðane eorldóm on handa þe Harold ǽr
for-þryccan
Entry preview:
Add: to injure or destroy by pressure, literal Mid þý fylle ðæs wáges forþryccende ( opprimens ) hé geþrǽste ǽnne þára muneca, Gr. D. 125, 6. Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg, for ðon ðe ic eom forseted and forðrycced ( premor ) mid þám scyllum þisses
ge-lútan
Entry preview:
Add: of movement. intrans. To bend the body Þá lócode hé þǽr geloten and gebíged in þone ofn in clibanum incurvatus aspexit, Gr. D. 251, 26. trans. To bend the head, place on a couch, recline Sunu mannes ne hæfis huér heáfud gehlútes ł gebéges (reclinet
innera
Entry preview:
Add:, innerra. local Rif vel seó inre wamb alvus, Wrt. Voc. i. 44, 38. Hé férde forð ofer ꝥ wæter in þá inran land þǽra hǽðenra, Hml. S. 30, 309. concerned with the inner man Se earma innera man, ꝥ is seó wérige sáwl, Verc. Först. 93, 4. Se inra déma
nebb
Entry preview:
Add Hér pilus, neb piceca, Wrt. Voc. ii. 117, 41-42. Add Mid nebbe pluc[ciað] rostra (apes) decerpunt. An. Ox. 100. Add Nebb uultus, An. Ox. 2931. Dragað hine niwelne his neb tó eorðan, Hml. S. 14, 155. Ðá hé fleáh, ðá tórýpte hine án bré(m)ber ofer
windel
A basket
Entry preview:
A basket Windil cartellus, Wrt. Voc. ii. 102, 42. Windel, 13, 9 cartellus, fiscella, 128, 78: cistella vel cartellum, i. 24, 56: cartallum, 86, 4. Wylige oððe windel corbis, Ælfc. Gr. 9, 28; Zup. 55, 13. Ða hláfas on ðam windle (canistro), Ex. 29, 32
Linked entries: windel-streáw windel-treów
on-þeón
to prosper ⬩ to be successful in ones efforts, to prove serviceable
Entry preview:
to prosper Se wæs wreccena wíde mǽrost ofer werþeóde wígendra hleó ellendǽdum; hé ðæs ǽr onþáh ( so at first he prospered ), Beo. Th. 1805; B. 900. to be successful in ones efforts, to prove serviceable Gamele ne móston hilde onþeón the aged might not
bǽr
a bier ⬩ a litter,
Entry preview:
Add: a bier Líc cadaver, Wrt. Voc. i. 85, 55. bǽr feretrum, Wrt. Voc. i. 85, 55. Hé hreopode þá bǽre . . . Seó bǽr ðe þone deádan ferode, Hml. Th. i. 492, 26. Geneálǽcað ðǽre bǽre, 372, 6. Ofer þá bǽre þe his líc on wæs, Gr. D. 329, 23. a litter, Beer
máðum
A precious or valuable thing ⬩ a treasure ⬩ jewel ⬩ ornament
Entry preview:
A precious or valuable thing (often refers to gifts), a treasure, jewel, ornament Gylden mádm, sylofren sincstán, searogimma nán, middangeardes wela módes eágan ne onlýhtaþ, Bt. Met. Fox 21, 40; Met. 21, 20. Máððum óðres weorp gold mon sceal gifan treasure
Linked entry: máðm
a-secgan
To speak out ⬩ declare ⬩ express ⬩ tell ⬩ say ⬩ relate ⬩ explain ⬩ announce ⬩ proclaim ⬩ edicere ⬩ effari ⬩ exprimere ⬩ referre ⬩ enarrare ⬩ annunciare
Entry preview:
To speak out, declare, express, tell, say, relate, explain, announce, proclaim; edicere, effari, exprimere, referre, enarrare, annunciare Ic him mín ǽrende asecgan wille I will relate to him my errand, Beo. Th. 693; B. 344. Heofonas asecgaþ wuldor Godes
be-healdan
to hold by or near ⬩ possess ⬩ observe ⬩ consider ⬩ beware ⬩ regard ⬩ mind ⬩ take heed ⬩ behave ⬩ to mean ⬩ signify ⬩ tenere ⬩ inhabitare ⬩ servare ⬩ curare ⬩ gerere ⬩ to BEHOLD ⬩ see ⬩ look on ⬩ observare ⬩ aspicere ⬩ videre
Entry preview:
to hold by or near, possess, observe, consider, beware, regard, mind, take heed, behave, to mean, signify; tenere, inhabitare, servare, curare, gerere Heora ǽ to behealdenne to observe their laws Ors. 3, 5 ; Bos. 57, 21. Adam sceal mínne stronglícan
Linked entries: be-held bi-healdan
ge-mǽne-líce
Commonly, in common, generally, mutually, in turn, one amongst another ⬩ communiter, generaliter, invicem
Entry preview:
Commonly, in common, generally, mutually, in turn, one amongst another; communiter, generaliter, invicem Ðæt hý ðæt feoh mihton him eallum gemǽnelíce to nytte gedón that they might apply that wealth to the use of all in common, Ors. 2, 4; Bos. 43, 24
un-gewemmed
unspotted ⬩ immaculate ⬩ uncorrupted ⬩ uninjured ⬩ undefiled ⬩ unstained ⬩ inviolate ⬩ immaculate
Entry preview:
physical, unspotted, immaculate, uncorrupted, uninjured Se líchoma wæs geméted ungebrosnod and ungewemmed corpus incorruptum inventum est, Bd. 4, 19; S. 588, 38. Hé ungewemmed of ðam hátum bæðe eode, Homl. Th. i. 58, 28. Seó hálge stód ungewemde wlite
Linked entry: ge-wemman
mǽtan
Entry preview:
Add: with acc. of person and of dream Tó þǽm sóðum gesǽlðum ic tiohige ðæt ic þé lǽde, þǽr þín mód oft ymb rǽsweð and eác mǽt te ducere aggredimur ad veram felicitatem, quam tuus quoque somniat animus, Bt. 22, 2 ; S. 51, 13. Þá gemunde Iósep þá swefen
hátian
To become or get hot, to be hot ⬩ fervere
Entry preview:
To become or get hot, to be hot Hingrian þyrstan hátian eall ðæt is of untrumnysse ðæs gecynnes esurire, sitire, æstuare ex infirmitate naturæ est, Bd. 1, 27; S. 494, 14. Nim ǽnne sticcan and gníd tó sumum þinge hit hátaþ ðǽrrihte of ðam fýre ðe him