un-gewitt
Entry preview:
Heó út eóde mid swá hálum and gesundum andgyte, swylce heó nǽfre ǽnig ungewit oððe unhǽle hire heáfodes næfde ita sanato sensu egressa est, ac si eam numquam insania capitis ulla tenuisset, Gr. D. 176, 25. Add
Linked entry: un-gewitness
gealg-treów
a gallow-tree
Entry preview:
Add: a gallow-tree (gallows-tree comes in only in the 19th cent. The older form remains in local names e. g. Gallowtree-gate in Leicester) Tó ðám galhtreówe on deópan dene, C. D. iii. 439, 12
á-cunnian
Entry preview:
Add: to put to the proof, try, test Se ongebróhta teóna ácunnað ( probat ), húlic gehwilc man byþ, Gr. D. 47, 9. Ácunna mé proba me, Ps. Spl. C. 25, 2. Ácunnian experiri, Wrt. Voc. ii. 32, 68. Ácunnod (beón), 145, 50. Wæs ácunnad temtabatur, Mk.
Linked entry: accutian
ram-hund
Entry preview:
Add: The true form of the word, which is given only in comparatively modern MSS., is doubtful. Rain-, raine-hound, as well as ram-hundt, occur (v. Ll. Lbmn. 626, 2), and these seem to represent the original word more nearly than does ram-.
híd
familia
Entry preview:
Add: Ic sello Berhtsige án híde bóclondes, C. D. ii. 121, 4, and to such a form might belong the following genitives: Ánes hídes, 120, 33. Ánes hídes lond, C. D. B. ii. 268, 9.
ge-reordness
Entry preview:
Substitute: refection, refreshment, the taking or giving of food Wæter gereordnysse aquam refectionis, Ps. L. 22, 2. On þá tide his gereordnysse ad horam refectionis illius, Gr. D. 118, 13 : 145, 14. Hé hí in gelaðode tó gereordnesse, 252, 12, 16.
Linked entry: -reordness
Icenhilde strǽt
Entry preview:
Úp on Icenhilde weg, 107, 21: 153, 33 : 332, 10, 17. Tó Iccenhilde wege, v. 153, 16. On Icenilde weg, vi. 102, 28. Ycenylde, iii. 97, 27. Ichenilde, v. 297, 17. On Icenhylte; andlang Icenhylte, C. D.
leásung
Entry preview:
Add: lying; a lie Þý lǽs on mé mæge ídel spellung oþþe scondlic leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar Nar. 2, 21.
reócan
Entry preview:
In þǽre stówe þǽr þá hátan wæter reócað and swá mycele ǽþmas wyrcað in loco in quo aquae calidae vapores nimios faciunt, Gr. D. 343, 4.
sum-dǽl
Entry preview:
somewhat, some portion Gelamp hit ꝥ Scotta sumdǽl gewát of Ybernian on Brittene and þes landes sumdǽl geeódan, Chr. pref.; P. 3, 18-5, 1.
trahtian
Entry preview:
add: <b>I a.</b> to compose a treatise Be þon ic gemune ꝥ ic sǽde in þám folclárum þæs godspelles þe ic trahtode be Tassilan mínre faðan hoc quod de Tharsilla amita mea in homiliis Euangelii dixisse me recolo, Gr.
á-tyhtan
to stretch ⬩ tendere ⬩ attendere ⬩ extendere ⬩ in-tendere ⬩ to persuade ⬩ incite
Entry preview:
Add: to stretch; tendere, attendere, extendere, in-tendere Hí átiht (adtendit) fram slǽwþe, Scint. 67, 2. Átiht (extende) þá só; ðan lufe gynd ealne embehwyrft, 2, 16. Þænne geþanc ná tó bebodum só;ðre lufe byð átiht (tenditur), 53, 7.
Linked entry: á-tiht
durne
Retired, secret ⬩ reclūsus, secrētus
Entry preview:
Retired, secret; reclūsus, secrētus On ðone durnan [MS. durnen] crundel; of ðam durnan crundelle on ðone þorn to the retired barrow; from the retired barrow to the thorn, Cod. Dipl. 1053; A. D. 854; Kmbl. v. 105, 26
secg-sceára
Entry preview:
A corn-crake or a quail Secg-scára ortigometra (cf. erschen ortigomera, ii. 63, 53 : edischen, 115, 67), Wrt. Voc. i. 63, 21. v. E. D. S. Pub. Names of Birds, p. 177, where bean crake, grass s
Linked entry: sceára
Þyringas
The Thuringians
Entry preview:
The Thuringians Wód weóld Þyringum, Exon. Th. 320, 17; Víd. 30: 322, 16. Mid Eást-Þyringum, 323, 30; Víd. 86. Maroara habbaþ bewestan him Þyringas, Ors. 1, 1; Swt. 16, 11. v. Grm. Gesch. D. S. c. xxii
cat
Entry preview:
Voc. ii. 56, 56: 71, 31. Gif hwylcum mete hund oððe catt ( felis ) oððe mús oðhrine, oððe óðer unclǽne nýten hwylc, Ll. Th. ii. 164, 8. Cattes fleót, stán, stoke, C. D. vi. 267. Add
bróm
Entry preview:
Broom, bróm genista, Txts. 66, 465. Bróm, Wrt. Voc. ii. 41, 28. Bróma genistarum, miricarum, Hpt. Gl. 408, 60 : An. Ox. 2, 7. ¶ the word occurs in many local names, v. C. D. vi. pp. 263-4. Add
ele-berge
Entry preview:
Seó tíd ꝥ man sceolde eleberigean somnian colligendae olivae tempus, Gr. D. 50, 10. Eleberigan (-berian), 28. Men wrungun elebergean ( olivas ) on þǽre treddan . . . Hí náht ne geháwedon flówan þæs eles of þám elebergum, 250, 13-26. Add
fore-gengel
A predecessor
Entry preview:
A predecessor Ealle þá forgiuenesse þe míne forgengles geáfen, Chr. 963; P. 117, 5, 9. Be cinga dagan mínra forgenglan (foren-, Chr. 693; Th. 66, n. 2), and be mínra mágan dagon, C. D. B. i. 137, 19
Linked entries: foran-gengel for-gengel
or-treówness
Entry preview:
Þás þyslican (infideles) syndon tó þreágienne in heora ortreównesse, and of ðǽre ortreównesse hí syndon tó laþienne tó þǽre gife þæs rihtan geleáfan infideles in sua perfidia redarguendi sunt, ad fidei gratiam provocandi, Gr. D. 263, 3. Add