Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byrnan

(v.)
Entry preview:

To burn; urere, comburere Swá fýr wudu byrneþ sicut ignis comburit sylvas, Ps. Th. 82, 10

listig-

(adv.; prefix)
Grammar
listig-, liste-líce; adv.

Skilfully

Entry preview:

Skilfully: Seóð æt leóhtum fýre listelíce, L. M. 1, 2; Lchdm. ii. 30, 7

dómisc

(adj.)
Grammar
dómisc, adj.
Entry preview:

Of the final judgement, of doomsday Mid ðý dómiscan fýre onǽled, Sal. K. 148, 30

smíc

(n.)
Grammar
smíc, sméc, smýc, es ; m.
Entry preview:

On ðam fýre and on ðam smýce, Homl. Th. ii. 202, 32. Se wind ðæt fýr and ðone smíc ofer ða wallas dráf, Bd. 3, 16; S. 543, 1. Genim spices snǽd, lege on hátne stán, drince ðonne smíc. Lchdm. ii. 58, 17.

Linked entries: sméc smoca

un-derigendlíc

(adj.)
Grammar
un-derigendlíc, adj.

Harmlessinnoxious

Entry preview:

Harmless, innoxious Se Hálga Gást hí ealle onǽlde mid undergendlícum fýre, Homl. Th. i. 298, 6

un-gehrinen

(adj.)
Grammar
un-gehrinen, adj.

Untouchedintact

Entry preview:

Untouched, intact Seó studu ungehrinen ( intacta ) fram ðam fýre áwunede, Bd. 3, 10; S. 534, 36

Linked entries: un-gedered ge-hrínan

sweoloþ-hát

(adj.)
Grammar
sweoloþ-hát, adj.
Entry preview:

Burning hot Swoloð[át] squalida, fýrh[át] torrida, sunh[át] soliflua, An. Ox. 56, 202-205

strúdan

(v.)
Grammar
strúdan, p. streád, pl. struden; pp. sfroden
Entry preview:

Strúd-ende fýr, Cd. Th. 154. 15 ; Gen. 2556

Linked entry: ge-strúdan

fersian

(v.)
Grammar
fersian, p. ode; pp. od

To make verseversĭfĭcāre

Entry preview:

To make verse; versĭfĭcāre Ic fersige oððe ic wyrce fyrs versĭfĭcor, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 3

þæcele

(n.)
Grammar
þæcele, an; f.
Entry preview:

Ða fýr feóllon on ða eorþan swelce byrnende þecelle vise nubes ardentes de celo tanquam faces decidere, Nar. 23, 26 : 14, 15. Stód se leóma him of swylce fýren ðecelle (þecele, Bd.

á-dwǽscan

Entry preview:

Ðæt wæter and seó eorþe eallunga ne ádwǽsceþ ðæt fýr, Bt. 33, 4; F. 130, 14.

geond-felan

(v.)
Grammar
geond-felan, -feolan: p. -fæl, pl. -fǽlon; pp. -folen [cf. (?) Goth. filhan: Icel. fela to hide; hence to give into one's keeping; so geondfolen fýre = utterly given up to fire. Or may folen be taken from the literal meaning and so geondfolen compare with the preceding participle geinnod? The meaning of the verb in any case seems to be]
Entry preview:

To fill throughout; mplere, Cd. 2; Th. 3, 29; Gen. 43

Linked entry: geond-folen

frécne

(n.)
Grammar
frécne, es; n.
Entry preview:

., and add Byþ lytel frécne (frǽcne, v.l. ) frani fýre, Lch. i. 330, 2

wrǽnsian

(v.)
Entry preview:

to be wanton Þá beóð þǽr cwylmed in écum fýre, ðá þe hér swíðost mid wó wrǽnsiað. Nap. 71

fǽringa

(adv.)
Grammar
fǽringa, fǽrincga, fǽrunga, fǽrunge; adv. [fǽr sudden, -inga, -unga adverbial terminations]

Suddenly, quickly, by chancesŭbĭto, repente, forte

Entry preview:

Fǽrincga fýr wudu byrneþ fire quickly burneth a wood, Ps. Th. 82, 10

Linked entries: fǽrunga féringa

on-ǽlan

Entry preview:

Onǽlede of fýre incensa igni, Bl. Gl. Add Hét hé gefeccan ǽnne ǽrenne oxan and þone onǽlan, Hml. S. 30, 421. Is þes atola hám fýre onǽled, Sat. 97.

sweord-geníðla

(n.)
Grammar
sweord-geníðla, an; m.
Entry preview:

-Ðonne fyrd*-*hwate on twá healfe tohtan sécaþ sweordgeníðlan, Elen. Kmbl. 2359; El. 1181

weall-hát

(adj.)
Grammar
weall-hát, adj.
Entry preview:

Boiling hot, red-hot Ácéle ðú wealhát ísen ðonne hit furþum sié of fýre átogen on wíne, Lchdm. ii. 256, 15

Linked entries: weal-hát weall

stíle

(n.)
Grammar
stíle, es ; n.
Entry preview:

Flinte ic eom heardra, ðe ðis fýr drífeþ of ðissum strongan stýle heardan, 426, 26 ; Rä. 41, 79. Stýle gelícost. Beo. Th. 1975 ; B. 985. Heó oferbídeþ stánas, heó oferstígeþ stýle, Salm. Kmbl. 600 ; Sal. 299

Linked entries: stéle stete stýle

át-land

(n.)
Entry preview:

land where oats are grown Tó þǽre fyrh þæs bisceopes átlondes, Cht. E. 208, 34. [D. D. oat-land. Oatland as local name.]

Linked entry: land