ge-nacian
To make naked or bare ⬩ nudare, nudum facere
Entry preview:
To make naked or bare; nudare, nudum facere Menigo genacedon ðæt hús turba nudaverunt tectum, Mk. Skt. Lind. 2, 4
Linked entry: nacian
ge-nápan
To overwhelm ⬩ incumbere, obrepere, supervenire
Entry preview:
To overwhelm; incumbere, obrepere, supervenire Se ðe feóndum geneóp who overwhelmed the foes, Cd. 166; Th. 207, 32; Exod, 475
Linked entry: nápan
ge-nesan
To be saved, preserved, escape from ⬩ to be saved ⬩ to get well
Entry preview:
To be saved, preserved, escape from Se biþ hál and geneseþ on écnesse he shall be safe and shall be preserved to eternity, Blickl. Homl. 171, 26. Hróf ána genæs ealles ánsúnd the roof alone was saved wholly sound, Beo. Th. 2003; B. 999. Se ða sæcce genæs
ge-nip
A mist, cloud, darkness, obscurity ⬩ nĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ
Entry preview:
A mist, cloud, darkness, obscurity; nĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ Mist vel genip nĕbŭla, Ælfc. Gl. 94; Som. 75, 111; Wrt. Voc. 52, 61. Wearþ genip, and ofersceadede híg facta est nūbes, et obumbrāvit eos, Lk. Bos. 9, 34. Ðæt genip stód æt ðæs geteldes
ge-nípan
to darken, become dark ⬩ cālīgāre, obnūbĭlāri ⬩ to rise as a cloud, to creep up or come suddenly upon one ⬩ obrēpĕre, sŭpervĕnīre alĭcui
Entry preview:
to darken, become dark; cālīgāre, obnūbĭlāri Hú seó þrag gewát, genáp under niht-heltn, swá heó nó wǽre how the time has passed, has darkened under the veil of night, as if it had not been, Exon. 77 b; Th. 292, 8; Wand. 96. to rise as a cloud, to creep
Linked entry: nípan
geoc
a YOKE ⬩ jugum ⬩ a yoke of oxen ⬩ boum jugum, boves jugo juncti ⬩ conjux
Entry preview:
a YOKE; jugum Nimaþ mín geoc ofer eów tollite jugum meum super vos, Mt. Bos. 11, 29. Mín geoc ys wynsum jugum meum suave est, 11, 30. We weorpan fram us geoc heora projiciamus a nobis jugum ipsorum, Ps. Spl. 2, 3. Utan aweorpan heora geocu of us projiciamus
GE-LÓMAN
Household stuff, furniture, utensils, tools ⬩ supellex, instrumenta
Entry preview:
Household stuff, furniture, utensils, tools; supellex, instrumenta Ísern-gelóman ferramenta ruralia, Bd. 4, 28; S. 605, 32 : Shrn. 146, 15. Ða men hwílum ða íren-gelóman liccodan milites nunc ferramenta lambendo, Nar. 9, 19
Linked entries: and-gelóman íren-gelóma ísern-gelóman
stregdan
Entry preview:
To strew, spread, scatter, sprinkle. to strew something Se ðe ne somnigas streigdæs que non congregat, spargit. Mt. Kmbl. 12, 30. Geswerc swé swé eascan strigdeþ (spargit), Ps. Surt. 147, 16. Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524,
suhter-fæderan
Entry preview:
Uncle and nephew Hróþwulf and Hróðgár suhtorfædran, Exon. Th. 321, 15; Víd. 46. Ða gódan twegen (Hróþgar and Hróþulf) sǽton suhtergefæderan, Beo. Th. 2332; B. 1164
Sumer-sǽte
Entry preview:
The people or district of Somerset Sumursǽtna se dǽl se ðǽr niéhst wæs ... Sumorsǽte alle and Wilsǽtan, Chr. 878; Erl. 80, 6-10. Mid Sumursǽtum, 845; Erl. 66, 21. On Dorsǽtum and on Sumærsǽton (Sumersǽtum, MS. C.), 1015; Erl. 152, 12. Ofer Sumersǽton
stelan
Entry preview:
To steal (with dat. of person from whom) Stilith conpilat, Wrt. Voc. ii. 105, 33. Stiled, 15, 32. Gif frigman fréum stelþ, L. Ethb. 9; Th. i. 6, 2. Se ðeo steoþ on ðone dæg, ne geáhsaþ hit manna, Lchdm. iii. 178, 5. Stæl conpilabat, Wrt. Voc. ii. 22,
Linked entry: a-stælan
stígan
Entry preview:
intrans. To go without implying ascent or descent Seó sunne stígþ on ða dǽglan wegas wid hire uprynæs. Phoebus secreto tramite currum solitos vertit ad ortus, Bt. 25; Fox 88, 26. Of stíges discedite, Mt. Kmbl. Lind. 25, 41. Alle stígende ( discedentes
Linked entry: a-stígend
standan
Entry preview:
To stand. of attitude, of persons Ðonne gé standaþ eów tó gebiddenne, Mk. Skt. 11, 25. Stand ofer ðone man, Lchdm. ii. 104, 10. Stande on heáfde, 154, 2. Ða ðe beóþ mid hiora ágnum byrðennum ofðrycte, ðæt hié ne mágon standan, Past. 7; S. 50, 25. of
stincan
Entry preview:
To spring, leap, move rapidly Dust stonc tó heofonum, deáw feól on eorþan, Exon. Th. 412, 10 ; Rä. 30, 12. Se wyrm stonc æfter stáne, Beo. Th. 4565 ; B. 2288
strícan
Entry preview:
to stroke, smooth, rub, wipe Ne delfe hý nán man mid ísene and mid wætere ne þweá, ac stríce hý mid cláðe clǽne, Lchdm. iii. 30, 24. v. ymb-strícan. to make a stroke, v. be-strícan; strica. to go, move, run Búlon ðæm rodere ðe ðás rúman gesceaft ǽghwylce
strúdan
Entry preview:
To spoil, ravage, plunder, pillage, defraud Hwæt is ðis manna ðe mínne folgaþ wyrdeþ, ǽhta strúdeþ, Elen. Kmbl. 1807; El. 905. Ðonne wé ús for nówiht dóþ ðæt wé earme menn reáfiaþ and strúdaþ in heora ǽhtum and heora gódum cum infirmiores spoliare et
Linked entry: ge-strúdan
studu
Entry preview:
A post, pillar, prop, stud (v. Halliwell's Dict. 'Stud the upright in a lath and plaster wall, Oxon.') Áhéng hé ðone sceát on áne studu ðæs wǽges ( in una posta parietis ). . . . Ðæt hús forbarn nemþe seó studu án (bútan ðære ánre stýðe, MS. B.), Bd.
Linked entries: stuðan-sceaft styðe
Súþ-hymbre
Entry preview:
The Mercians Súðhymbra (-humbra, Laud. MS.) ríce, Chr. 702; Th. 67, col. 3. Hér wæs Ósuuald ofslagen fram Pendan (and) Súþhymbrum (cf. fram ðam ylcan hǽþenan cyninge and ðære hǽþenan ðeóde Myrcna, Bd. 3, 9; S. 533, 11), 641; Erl. 27, 8
Linked entry: Súþan-hymbre
Súþ-Mirce
Entry preview:
The South Mercians Súþ-Myrcna ríce, Bd. 3, 24; S. 557. 36
Súþ-Peohtas
Entry preview:
The South Picts Súð-Pihtas (-Pyhtas, MS. E.), Chr. 565.; Erl. 18, 4
Linked entry: Peohtas