Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swǽman

(v.)
Grammar
swǽman, p. de
Entry preview:

To trouble, afflict, grieve. The verb occurs in this sense in later English Ofte hit timeð þat tat leoueste bearn sorheð and sweameð meast his ealdren, H. M. 35, 5. Þe engles beoð isweamed, þat seoð hare suster swa sorhfulliche afallet, 17, 20. Ure Louerd

Linked entry: á-swǽman

swǽran

(v.)
Grammar
swǽran, p. de
Entry preview:

To make heavy, to oppress [ Eall se líchama geswǽred byþ and gehefegud, Lchdm. iii. 120, 22.]

swǽlan

Entry preview:

Add: — Swǽlende adurens (genas maculis livor respergit adurens, Vit. Cuth. poet. 46, 9), An. Ox. 32, 15

swǽfan

(v.)
Entry preview:

Sió gítsung ðe nǽnne grund hafaþ swearte swǽfeþ (swǽleþ ? v. swǽlan) sumes onlíce efne ðam munte ðe nú monna bearn Etne hátaþ se swefle byrneþ, Met. 8, 46-50. The Latin original has: Saevior ignibus Aetnae fervens amor ardet habendi, which is rendered

swǽlan

(v.)
Grammar
swǽlan, p. de
Entry preview:

To burn (trans.) Onǽl ł swǽl ł bærn lændenu ure renes Ps. Lamb. 25, 2. Hé sende of heofonum swǽlende lég, Wulfst. 213, 6

swǽtan

(v.)
Grammar
swǽtan, p. te
Entry preview:

To sweat. of the natural moisture of the skin Ðætte hé swá swíþe swǽtte swá hé in swoloþan middes sumeres wǽre quia ita, quasi in media aestatis caumate, sudaverit Bd. 3, 19; S. 549, 29. Sitte hé on bæþe óó ðæt hé swǽte . . . óþ hé wel swǽte, Lchdm.

Linked entry: swítan

swǽtan

Entry preview:

add: — Úre líchama is eorðe, and hé oft ðeáh swǽt, Hex. 22, 24. add Se stán cymð of eorðan, and hé swǽt swáþeáh, Hex. 22, 22. Hí gangende gemétton ꝥ stánclif swætende and wǽtende qui euntes rupem montis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 9

Swǽfas

(n.)
Grammar
Swǽfas, Swǽfe; pl.
Entry preview:

A Germanic people, the Suevi or Alamanni ('um diese zeit (4th cent.) pflegt an die stelle des alten Suevennamens die benennung Alamannen einzutreten,' Grmm. D. S. 348), the Swabians Swǽfas forhergodon ealle Galliam Alamanni Gallias pervagantes Ors. 6

swǽpa

(n.)
Grammar
swǽpa, swépa (-e, -o); pl.
Entry preview:

Sweepings, in compounds (not inserted in proper place) Ǽswǽpe (beánscalu) quisquiliarum, surculi minuti Hpt. Gl. 420, 59. Áswépa peripsema 504, 3. Geswǽpa peripsema Wrt. Voc. ii. 65, 68. Geswépa, geswǽpa (gen-, MS.), 95, 18. Geswépo, 76, 17. Bió hé gehealden

Linked entries: æsce-geswáp a-swáp

a-swǽman

(v.)

to wander aboutvagari

Entry preview:

to wander about; vagari,Exon. 52 b ; Th. 183, 12; Gú. 1326. [vide H. Z. x. 315.]

be-swælan

Grammar
be-swælan, l. -swǽlan,
Entry preview:

Beswǽled ambustum, circumustum, Germ. 391, 23. Ic wæs grimlíce beswǽled for þám micclan byrne, Hml. S. 23 b, 574. and add

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, l. -swǽlan,
Entry preview:

and add: to injure or destroy with heat. of the action of fire, to consume, burn up Fýr cymð and forswǽlð fela þinga on eorðan, Wlfst. 195, 26. Þæt fýr slóh út of ðám ofne, and forswǽlde þá cwelleras, Hml. Th. i. 570, 16. Forswǽlan cremare, An. Ox. 3086

ge-swætan

Entry preview:

Add: to forge together (?), weld (cf. O. H. Ger. ge-sweizen frigere: Ger. schweissen to forge together) Gisuétit ferru*-*minatus. Goetz ii. 579, 58. ( See Angl. xx. 395. ) to cause to labour (?). v. swǽtan; <b>I a.</b> Yrfewyrdnysse þíne

á-swǽman

Grammar
á-swǽman, p. de.

to be grievedconfounded to wander away

Entry preview:

Substitute; to be grieved, confounded Ic ne áswǽme non erubescam, Ps. L. 24, 20. Ic áswǽmde tabescebam; I was grieved (A.V.), 118, 158 : 138, 21. Ic ne sý áswǽmed non erubescam, 24, 2. Sé þe sceal áswǽman (or under II.?)sárigferð, wát his sincgiefan

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, p. de; pp, ed

To burnburn upconsumescorchūrĕreexūrĕrecombūrĕreconcrĕmāreexæstuāre

Entry preview:

To burn, burn up, consume, scorch; ūrĕre, exūrĕre, combūrĕre, concrĕmāre, exæstuāre Ic forswæle oððe forbærne ūro, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 11. Hé wendon to Wealinga forda, and ðæt eall forswældon they turned to Wallingford and burnt it all, Chr. 1006

be-swælan

(v.)
Grammar
be-swælan, p. de; pp. ed

To burn, sweal, scorch, singeadurere, ustulare

Entry preview:

To burn, sweal, scorch, singe; adurere, ustulare Næs hyra feax fýre beswæled nor was a hair of them burned by the fire, Cd. 195; Th. 243, 18; Dan. 438. Glédum beswæled scorched by gleeds, Beo. Th. 6075; B. 3041

be-swǽtan

(v.)
Grammar
be-swǽtan, p. te

To sweatto toildesudare

Entry preview:

To sweat; fig. to toil; desudare Sé þe on gyrnendlicum wurðscypum mid onstandendum beswæt (desudat) ge-swince, Scint. 111, 14

ge-swælan

Grammar
ge-swælan, l.
Entry preview:

ge-swǽlan

á-swǽman

Grammar
á-swǽman, <b>; II.</b>
Entry preview:

Þá synfullan . . . sárige áswǽmaþ and in súsle áfeallað, Verc. Först. 72, 2. Add

ge-swælan

(v.)
Grammar
ge-swælan, p. de; pp. ed, ud

To lightkindleinflammareaccendere

Entry preview:

To light, kindle; inflammare, accendere Geswælud spoon [ = spón,q. v.] vel tynder kindled chips or tinder; fomes, Ælfc. Gl. 60; Som. 68, 35; Wrt. Voc. 39, 21