ge-lufian
To love, esteem ⬩ ămāre, dilĭgĕre
Entry preview:
Ic eom gelufod ămor, Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 1, 6, 9, 12, 16. Ðú eart mín gelufoda sunu tu es fīlius meus dilectus, Mk. Bos. 1, 11. Hí wǽron gelufode ămāti sunt, Ælfc. Gr. 25; Som. 26, 8, 11, 13, 16
Linked entry: lufian
LUFU
LOVE
Entry preview:
LOVE Te amo ðé ic lufige, ðon befylþ mín lufu on ðé and ðú miht cweþan amor a te ic eom gelufod fram ðé, Ælfc. Gr. 19; Som. 22, 36.
Linked entry: lufe
un-geládod
Not acquitted ⬩ uncleared of a charge
Entry preview:
Not acquitted, uncleared of a charge Ðá wæs hé ðisse spǽce, ægðer ge on lífe ge æfter, ungeládod ge ungebétt, Chart. Th. 540, 4
Linked entry: ge-ládian
un-gelífed
Entry preview:
Ðú ús trymest on úrum geleáfum þæt ús ne magon þá ungelýfædan ámirran Deus per quern nos non movent qui minine credunt, Solil. H. 8, 17. Add
un-gelaðod
Uninvited
Entry preview:
Uninvited Drihten nolde gelaðod síðian tó ðæs cyninges bearne ... and hé wæs gearo ungelaðod tó síðigenne mid ðam hundredes ealdre, Homl. Th. i. 128, 18
un-gelífed
Not possessed of belief ⬩ unbelieving ⬩ infidel
Entry preview:
Not possessed of belief, unbelieving, infidel Se ungelýfeda Ualens genam Godes circean of ðám Godes þeówum, Homl. Skt. i. 3, 318. Hí ofslógon swíðe ða hǽðenan, ðæt ðǽr nán ne beláf ðæra ungelýfedra cucu, Homl. Th. ii. 212, 33. Paulus spræc swíðe egeslíce
Linked entry: ge-lífan
un-gelífed
Unallowed ⬩ illicit
Entry preview:
Unallowed, illicit Ðurh ungelýfedne willan per inlicitam voluptatem, Bd. 3, 19; S. 548, 29
riht-gelífed
Entry preview:
Hé monige gemetgunge þára rihtgelýfedra . . . Angelcynnes cyricum bróhte . . . Wæs geworden ꝥ seó ryhtgelýfde (-lýfede, v. l.) lǽr wæs weaxende; and ealle þá þe þǽre rihtgelýfdon (-lýfedan, v. l.) láre wiþerwearde wǽron perplura catholicae obseruationis
wel-gelícod
Entry preview:
Add: well-pleasing, much liked Ic nát for hwí eów sindon þá ǽrran gewin swá welgelícad, Ors. 3, 7 ; S. 120, 2. On welgelícodon folces ðínes in beneplacito populi tui, Ps. Vos. 105, 4
wel-gelícod
beneplacitum
Entry preview:
glosses: beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum Ps. Surt. 140, 5
Linked entry: ge-lícian
riht-gelífed
Possessed of a true belief, orthodox, catholic
Entry preview:
Possessed of a true belief, orthodox, catholic Eal rihtgelýfed folc sceal gefeón on ðone his tócyme, Blickl. Homl. 167, 14. Ðæs rihtgelýfdan geleáfan orthodoxiae, Wrt. Voc. ii. 65, 13. Ða hálgan gelaþunge rihtgelýfdan sanctam aecclesiam catholicam, Apstls
Linked entry: ge-lífed
gelod-wyrt
Entry preview:
Gelodwyrt eptafylon, Wrt. Voc. ii. 29, Ii: 107, l, 29. Add
ge-lugon
deceived
Entry preview:
deceived, Exon. 118 b; Th. 455, 27; Hy. 4, 56; p. pl. of ge-leógan
ge-logod
Arranged ⬩ appositus
Entry preview:
Arranged; appositus For ðære gelícnisse his gelogodan sprǽce for the likeness of his disposed speech or style, Ælfc. T. Lisle 17, 12
ge-léfed
Entry preview:
Add: weakened, injured, infirm Gif nýten byð deád oððe geléwed si jumentum mortuum fuerit aut debilitatum, Ex. 22, 10, 14. Oð ꝥ se dǽl þæs líchoman þe ádeádode wæs and geléwed tó þǽre ǽrran hǽlo becume, Lch. ii. 284, 18. Hé gehǽlde mistlíce gebrocode
ge-lýfed
Entry preview:
weakened
ge-léfed
Corrupted ⬩ injured ⬩ putrĭdus
Entry preview:
Corrupted, injured; putrĭdus Se milte wyrþ geléfed the milt becomes corrupted, L. M. 2, 36; Lchdm. ii. 244, 10. Hér sindon ðurh synnleáfa sáre geléfede to manege here through impunity in sin too many are injured, Swt. Rdr. 110, 174
ge-ludon
descended
Entry preview:
descended
ge-lýfed
One who believed, faithful ⬩ religiosus, fidus, fidelis
Entry preview:
One who believed, faithful; religiosus, fidus, fidelis His [Constantínes] módor wæs cristen, Elena geháten, swíðe gelýfed mann, and þearle eáwfæst his [Constantine's] mother was a christian, called Helena, a very faithful person, and very pious, Homl
Linked entry: ge-léfed
ge-lýfed
Weakened, advanced [in age]
Entry preview:
Weakened, advanced [in age] Ðara ðe gelýfedre yldo earum quæ ætate provectæ, Bd. 3, 8; S. 531, 33 : 4, 24; S. 597, 3