Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

læfer

(n.)
Grammar
læfer, e; f.

a rush

Entry preview:

a rush Læfer pirus [l. papyrus], gladiolus, Ælfc. Gl. 47; Som. 65, 15; Wrt. Voc. 33, 15: scirpio, Wrt. Voc. 69, 9: scirpia, 289, 44. Lebr scirpea, Wrt. Voc. ii. 119, 81. Eórisc, leber scirpea, 120, 17.

Linked entries: leber lifer

læfer

Grammar
læfer, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Læfer lamina (auri), An. Ox. 2, 26. Læfrum petalis (deauratis ), 5497. Leafrum, 2, 497. In Hml. Th. ii. 498, 3 læfrum translates laminis. v. reád-læfer, gold-læfer

reádgold-læfer

(n.)
Entry preview:

a plate of gold Reádgoldlæfer auri obriza lammina, An. Ox. 1070

Linked entry: gold-læfra

læfer-bedd

(n.)
Grammar
læfer-bedd, es; n.
Entry preview:

A bed of rushes Læferbed pirorium [v. læfer], Ælfc. Gl. 47; Som. 65, 14; Wrt. Voc. 33, 14

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Án byþ genumen and óðer byþ lǽfed, 24, 41. Heora landáre ðe him lǽfed wæs their landed property that was left them, Homl. Skt. 4, 82. Ná lǽfedum sǽde non relicto semine, Mk. Skt. 12, 20. Ðæt ða bán áne beón lǽfed so that the bones only are left, L.

Linked entry: be-lǽfan

læfel

(n.)
Grammar
læfel, es; m.

A cupvesselbowl

Entry preview:

Ǽren fæt, læfel oððe céc, Lchdm. iii. 292, 9. Of ðæm hlæfle, Chart. Th. 439, 30.

Linked entry: lefel

læfel

Entry preview:

Læfel manile Wrt. Voc. ii. 56, 46. Hé hét geótan wæter on læfel misit aquam in pelvem Hml. A. 155, 102. Man sceal habban . . . læflas, Angl. ix. 264, 21. Add

lǽfan

Entry preview:

Eal ꝥ flǽsc ꝥ wildeór lǽfen carnem quae a bestiis fuerit praegustata, Ll. Th. i. 54, 1. <b>III a.

-lǽcea

(suffix)

Lǽden

(adj.)
Grammar
Lǽden, adj.

Latin

Entry preview:

Latin Léden latinus, Ælfc. Gr. 38; Som. 41, 32. Ealle naman lédenre sprǽce [lédensprǽce, MS. O.] ðe on a geendiaþ all latin nouns that end in a, 7; Som. 6, 55. Ða gemetu gebyriaþ tó lédenum leóðcræfte metres belong to latin poetry, 50; Som. 51, 66. On

lǽfend

(n.)
Grammar
lǽfend, es; m.

seductor

Entry preview:

One who misleads [a traitor, = lǽwend?]; seductor, Ælfc. Gl. 85; Som. 73, 110; Wrt. Voc. 49, 17

lǽmen

(adj.)
Grammar
lǽmen, adj.

earthen

Entry preview:

Made of clay, earthen Lǽmen fæt lagena, Ælfc. Gl. 26; Som. 60, 93; Wrt. Voc. 25, 33. Lémen fet vas fictile, Kent. Gl. 1001. Lǽmen crocca testa, Ps. Th. 21, 13. Lǽmen fæt a vessel of earth, Exon. 74 a; Th. 277, 2; Jul. 574 : L. Ath. iv. 7; Th. i. 226,

-lǽred

(suffix)

Similar entry: ge-

lǽwed

(n.)
Grammar
lǽwed, léud, es; m.

A layman

Entry preview:

A layman Gif man léud ofsleá an þeófþe licge bútan wyrgelde if a layman be slain while thieving, let no wergild be paid for the slaying. L. Wih. 25; Th. i. 42, 13

Linked entry: lǽd

lǽfend

(n.)
Entry preview:

Perhaps lǽwend is the better emendation

lǽtere

Entry preview:

Add:

-lǽwed

(suffix)
Grammar
-lǽwed, -léwed injured. v. á-léwed, ge-léwed given under á-léfian, ge-léfed,
Entry preview:

but better separate as á-léwed, ge-lǽwed

-lǽcere

(suffix)

Similar entry: efen-lǽcere

Lǽden

(adj.)
Grammar
Lǽden, adj.
Entry preview:

On Lýdenre sprǽce, Angl. viii. 313, 19. Add

lǽfend

Entry preview:

Substitute: