Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-faran

(v.)

To pass, go offto pass, crossto pass through, traverseto pass throughto pass through, penetrateto come upon, come across, meet with

Entry preview:

Ðá gebeótode án his þegna ðæt hé mid sunde ða eá oferfaran wolde, Ors. 2, 4; Swt. 72, 29: Bd. 1, 7; S. 478, 9. Ne ða ebban foldes mearce oferfaran móton, Met. 11, 70. to pass through, traverse Hí forþ oferfóran folcmǽro land, Cd.

Linked entry: ofer-féran

ofer-faran

Grammar
ofer-faran, <b>II α.</b>
Entry preview:

II δ. add: The passage glossed is: Vastae solitudinis secreta penetrans, Ald. 51, 5, with reference to time Mihst þú swá manegra tída lencgu oferfaran ꝥ þú ne freóde þone bryne þǽre flǽsclican gehwyrfednysse?, Hml. S. 23 b, 522.

ofer-féran

(v.)

to pass over or through, to cross, traverseto come upon or across, meet with

Entry preview:

to pass over or through, to cross, traverse Ic oferférde transiviIordane, Gen. 32, 10. Seó sǽ ðe se Hǽlend oferférde, Homl. Th. i. 182, 25. Oberfoerde emenso, Wrt. Voc. ii. 107, 22. Oferférde, 29, 33. Mid ðý wit oferférdon transissemus ðás wununesse

ofer-féran

Entry preview:

Add: of movement in space. to pass through, across Eáðe þú þá bricge oferférest, Vis. Lfc. 8. Oferfoerde trans fretavit, Mt. L. 9, 1. Oferfoerde ðerh middum hiora transiens per medium illorum, Lk. L. 4, 30: 17, 11. Oferfoerdon, 6, 1. Mið ðý oferfoerdon

ofer-ferian

(v.)
Entry preview:

to transport Hé ne geléfde ꝥte ánig oferferede (transferret) faet ðerh ꝥ templ, Mk. L. 11, 16. Oferferig (transfer) calic ðiosne from mec, 14, 36. On þon ýttran stæþ oferferod in citeriorem marginem translatus, An. Ox. 3680

Linked entry: ferian

ofer-wadan

Entry preview:

Add:

ofer-sáwan

Entry preview:

Add: to sow ground with seed in addition to some already sown. v. Dict. to sow seed over other seed Cuóm feónd his and oferseów (ofergeseáw, L. ) weód in midle þæs hwǽtes, Mt. R. !3. 25

ofer-híran

(v.)

not to listen to, to disregard, disobeyto overhear, hear

Entry preview:

not to listen to, to disregard, disobey Ðé ealle gesceafta heórsumiaþ . . . bútan men ánum, se ðé oferheórþ, Bt. 4; Fox 8, 10. Swá weorþlícne sige hæfde swá hé ǽr unweorþlíce ðara goda biscepum oferhírde he disregarded the prohibition of the augurs Ors

Linked entry: ofer-hýran

ofer-hýran

(n.; v.; adj.)
Grammar
ofer-hýran, -hýre, -hýrness.

ofer-sáwan

(v.)

to oversow

Entry preview:

to oversow: — Ðá com his feónda sum and oferseów (superseminavif) hit mid coccele, Mt. Kmbl. 13, 25

Linked entry: ofer-gesáwan

ofer-wadan

(v.)

to cross by wadingpertransire

Entry preview:

to cross by wading Ðá gebeótode Cirus ðæt hé his þegn on hire swá gewrecan wolde ðæt hié mehte wífmon be hiere cneówe ofer-wadan rex iratus ulcisci in amnem statuit, contestans eum feminis vix genua tingentibus permeabilem relinquendum, Ors. 2, 4; Swt

tyncen

(n.)
Grammar
tyncen, a barrel (?),
Entry preview:

Ðá gebeótode án his ðegna ðæt hé mid sunde ða eá oferfaran wolde mid twám tyncenum, Ors. 2, 4; Swt. 72. 30

ge-beótian

(v.)
Grammar
ge-beótian, p. ode, ede; pp. od, ed [ge-, beotian, II. to boast, vow, promise]

To promise in a boastful mannerto vowglōriōse pollĭcēri

Entry preview:

To promise in a boastful manner, to vow; glōriōse pollĭcēri Gebeótode án þegena, ðæt he mid sunde ða eá oferfaran woldon one of the officers vowed that he by swimming would cross over the river, Ors. 2, 4; Bos. 44, 2, 4.

Linked entry: beótian

lengu

Entry preview:

Mihst þú swá manegra tída lencgu oferfaran, Hml. S. 23 b, 522

(n.)
Grammar
EÁ, often indeclinable in the sing, but eás is sometimes found in gen; and é, ǽ, eǽin dat; pl. nom. acc. eá, eán; gen. eá; dat. eáum, eám, eán; f; ǽ

indecl. f. Running water, a stream, river, water flŭvius, flūmen, torrens, aqua

Entry preview:

Ða eá oferfaran wolde would go over the river, Ors. 2, 4; Bos. 44, 2. On ðæm lande syndon twá mycele eá Iðaspes and Arbis in the country are two great rivers, Hydaspes and Arabis, Ors. 1, 1; Bos. 16, 34.

Linked entries: ǽ é

streám

(n.)
Grammar
streám, es; m.
Entry preview:

Hé wolde ða eá mid sunde oferfaran, ac hiene se streám fordráf, Ors. 2, 4; Swt. 72, 30. Ymbútan ðone weall is se mǽsta díc, on ðæm is iernende se ungefóglecesta streám fossa extrinsecus late patens, vice amnis circumfluit. Swt. 74, 18.

sund

(n.)
Grammar
sund, es; n.
Entry preview:

Icel. með sundi) ða eá oferfaran wolde, Ors. 2, 4; Swt. 72, 29. Apollonius becom mid sunde tó Pentapolim, Ap. Th. 11, 6. Hié on sunde (cf. Icel. á sundi) tó ðære byrig fóron, Nar. 10, 28: Beo. Th. 3240; B. 1618.

tweónian

(v.)
Grammar
tweónian, twínian, twýnian; p. ode.
Entry preview:

(dl with a clause :-- Hé árás, on his móde tweónigende hú heó mihte Iordanes wæteru oferfaran, Homl. Skt. ii. 23 b, 680

Linked entries: twínian twýnian

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine inon ðisse wætere,
  • Homl. 247, 25
  • ; see also
  • Ps. Th. 17, 11
: and a weak genitive plural wæterena is found in
  • Ps. Th. 31, 7.
)

waterwater water in the sky, rain water of a river, sea, etc. water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea waters of a great river, of a sea, etc.

Entry preview:

Hú heó mihte Iordanes wæteru oferfaran, Homl. Skt. ii. 23b, 680. Wætru, 684. Hé gegaderode eall sǽ wætru. (aquas maris), Ps.