Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

síþ

(adj.)
Grammar
síþ, [] ; cpve. síþra ; spve. síþest, síþ[e]mest ; adj.
Entry preview:

Late Biþ seó síþre tíd sǽda gehwylces mǽtræ in mægne, Exon. Th. 104, 31 ; Gú. 16. Se síþemesta dóm (síþemesða demm, Hatt. MS.) extrema damnatio, Past. 2 ; Swt. 30, 21. Sardanopolus wæs se síþmesta cyning ðe on ðæm londe rícsade novissimus apud Assyrios

síþ

(prep.; adv.; con.)
Entry preview:

Grammar síþ, adv. Late, after some time Síþ sero, Wrt. Voc. ii. 88, 22. Him ðá síþ oncwæþ, sóna ne meahte oroþ up geteón, Exon. Th. 163, 19 ; Gú. 996. Síþ and late, Judth. Thw. 25, 24 ; Jud. 275. Tó síþ Exon. Th. 96, 3 ; Cri. 1568. ¶ In phrases with

síþ

(n.)
Grammar
síþ, es ; m.
Entry preview:

going, journeying, travel Síþes ámyrred hindered from going, Cd. Th. 24, 16 ; Gen. 378. Síþes wérig weary of swimming, Beo. Th. 1162 ; B. 579. Síþes sǽne slow in travelling, Apstls. Kmbl. 67 ; Ap. 34. Ne æt hám ne on síþe ne on ǽnigre stówe neither

Linked entries: síþemest síþmæst

síþ

(n.)
Grammar
síþ, síþþ, e ; f.
Entry preview:

Travel, journey Bǽm wæs on síþþe hæbbendes hyht to both when journeying was the possessor's joy, Exon. Th. 481, 12 ; Rä. 65, 2. v. gesíþ[þ]

síþ

Grammar
síþ, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Add Áhwerfedum síþe uersa uice, An. Ox. 592. Add Hé cóm tó his bréðer, and his síð be endebyrdnysse sǽde, Hml. Th. ii. 358, 25. 1. Add Ǽne síþa semel, Ps. Srt. 61, 12: 88, 36

síþ

Grammar
síþ,
Entry preview:

Æt síðestan, Ll. Th. i. 124, 22. Add

síþ

(adv.)
Grammar
síþ, adv.
Entry preview:

The word shows a comparative form without a comparative ending, v. Sievers, § 323

earfoþ-síþ

(n.)
Grammar
earfoþ-síþ, earfeþ-síþ, es; m.

A laborious journey, misfortune, calamity mŏlestum ĭter, infortūnium, calămĭtas

Entry preview:

A laborious journey, misfortune, calamity; mŏlestum ĭter, infortūnium, calămĭtas Weorn geferaþ earfoþsíða ye travel plenty of laborious journeys, Andr. Kmbl. 1355; An. 678: Cd. 72; Th. 89, 5; Gen. 1476. Se folc-toga findan sceolde earfoþsíðas the nation's

Linked entry: earfeþ-síþ

cear-siþ

(n.)
Grammar
cear-siþ, es; m. [síþ fortune, fate]

A sorrowful fate, sad fortunecuræ sors, fortuna tristis

Entry preview:

A sorrowful fate, sad fortune; curæ sors, fortuna tristis Cealdum cearsíþum with cold sad fortunes, Beo. Th. 4783; B. 2396

síþ-weorod

(n.)
Grammar
síþ-weorod, es ; n.
Entry preview:

A band out on an expedition Ne meahton síþ*-*werod gúþe spówan, Cd. Th. 127, 22 ; Gen. 2114

síþ-geómor

(adj.)
Grammar
síþ-geómor, adj.
Entry preview:

Sad and weary with travel Ic ðysne sang síþ*-*geómor fand, on seócum sefan samnode wíde, hú ða æþelingas ellen cýð*-*don, Apstls. Kmbl. 2 ; Ap. 1

fram-síþ

(n.)
Entry preview:

Substitute: fram-síþ (from-), es; m. Absence on a journey Ne dorste nán þǽra munuca on hyra ealdres framsíþe (æfweardnysse, v.l., in Patris absentia. Cf. hé on færelde wæs, 28, 21) gangan inn tó þǽra fǽmnena gesomnunge, Gr. D. 29, 2. Ful oft mec hér

ge-síþ

Entry preview:

Add: <b>ge-síþe</b> [?; pl. ge-síþþas (v. Gen. 2067 : 1908), a ja-stem with long root-syllable treated as if the syllable were short ? For the stem cf. Goth. ga-sinþjam, d. pl., O.Sax. te gisíðea (also te gisíða).] one who goes with another

síþ-fæt

(n.)
Grammar
síþ-fæt, es ;
Entry preview:

in sing. generally masc., in pl. neut. a journey, expedition &#39;Se síþfæt is ðyder tó lang, and ðone weg ic ne con.&#39; Drihten him tó cwæþ : &#39;Andreas ic ðínne síþfæt gestaþelode,&#39; Blickl. Homl. 231, 26-8 : Andr. Kmbl. 840

Linked entry: fæt

ellor-síþ

(n.)
Grammar
ellor-síþ, es; m.

A journey elsewhere, departure, death ălĭbi ĭter, mors

Entry preview:

A journey elsewhere, departure, death; ălĭbi ĭter, mors Symble biþ gemyndgad eaforan ellorsíþ his offspring's death will always be remembered, Beo. Th. 4893; B. 2451

fram-síþ

(n.)

a going from or awaydeparture

Entry preview:

a going from or away, departure, Som. Ben. Lye

heonan-síþ

(n.)
Grammar
heonan-síþ, es; m.

Departuredeath

Entry preview:

Departure, death, Exon. 11 a; Th. 450, 12; Dóm. 86

Linked entry: heonan

neó-síþ

(n.)
Grammar
neó-síþ, es; m.

Death

Entry preview:

Death Se sceal æfter neúsíþum wunian wítum fæst Exon. Th. 316, 27; Mód. 55

earfeþ-síþ

(n.)

a misfortune, calamity

Entry preview:

a misfortune, calamity Earfeþsíðas calamities, Andr. Kmbl. 2568; An. 1285

síþ-berend

(n.)
Grammar
síþ-berend, es ; m.
Entry preview:

A scythe-bearer, a mower Síþberend vel mǽþre falcarius i. falciferens, Wrt. Voc. ii. 146, 80