Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-swengan

Entry preview:

Ðá stánas wǽron áswengde on ðára onsýn þe þǽr onsǽton, Shrn. 81, 3. Add

wǽr

(n.)
Grammar
wǽr, e; f.

A covenantcompactagreementpledge

Entry preview:

A covenant, compact, agreement, pledge Wǽr is ætsomne Godes and monna, gǽsthálig treów, Exon. Th. 36, 29; Cri. 583. [Gewemme]dre wǽre violati foederis (pacti), Hpt. Gl. 496, 3: Cd. Th. 186, 18; Exod. 140. Wǽre gemyndig, 143, 1; Gen. 2372. Wǽre (cf. Icel

Linked entries: ge-wǽred wǽrlíce

wærc

(n.)
Grammar
wærc, wræc, es; m.

Warkachepain

Entry preview:

Wark (in Northern dialects), ache, pain Mé sár gehrán, wærc in gewód, Exon. Th. 163, 29; Gú. 1001. Seó reádnes and bryne ðæs swyles and wærces rubor tumoris ardorque, Bd. 4, 19; S. 589, 31. Wið magan wærce . . . Wið wambe wærce, Lchdm. ii. 318, 4, 15

Linked entries: wræc breóst-wærc

wær

(adj.)
Grammar
wær, adj.

wareawarehaving knowledge of something which is to be guarded againstwareprepared foron guard against something that might be hurtfulwarecareful to avoid somethingon guard against doing somethingwareobservant ofattentive to a warning warycautioussagaciousprudentcunning

Entry preview:

Woruldmenn wǽron wære wið heora fýnd, Homl. Skt. i. 13, 150. Wosas gé wære fram monnum cavete ab hominibus, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. ware, careful to avoid something, on guard against doing something, with gen.

wærcan

(v.)
Grammar
wærcan, p. wærhte.

to painto suffer painbe troubled

Entry preview:

(used impersonally) to pain Gif hine innan wærce, Lchdm. ii. 272, 11. Gif ða þeóh wærce, 312, 7. Ðonne monnes wambe wærce oððe rysle, 318, 20. to suffer pain (?), be troubled Ic werhte eom exercitatus sum (if werhte can be taken as the past tense of

Linked entry: werhte

wærc

Entry preview:

Cuneus wecg . . . cunicellus lytel wærc (wæcg?), Wrt. Voc. ii. 137, 28-31. (?)

wærcan

Grammar
wærcan, <b>. I.</b>
Entry preview:

for second passage substitute Wið healswíerce . . . þonne þone heals wærc[e], smire ðá þeóh ; gif þá þeóh wærce, smire þone heals, Lch. ii. 312, 5-7. dele. Cf. Ps. Rdr. 76, 4 Ic worhte exercitatus sum

wærlan

Entry preview:

Add:

wǽtan

Entry preview:

Add: to become wet, emit moisture Hí gemétton ꝥ stán-clif swǽtende and wǽtende rupem maneis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 10

wæcen

(n.)
Grammar
wæcen, e; f.

A wakingwatch

Entry preview:

A waking, watch Wecen vigilia, Wrt. Voc. i. 46, 4. Waecene vigilias, Ps. Surt. 76, 5

Linked entry: wecen

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, p. de

To deceivedelude

Entry preview:

To deceive, delude Ne gewurðe hit ðæt ic on dam hálgum gerecednyssum wǽge, Homl. Skt. ii. 23 b, 18. Bepǽhst vel wǽgest deludis, i. decipis, Wrt. Voc. ii. 138, 53. Uuégið fefellit, 108, 46. Wǽgeþ fefellit, i. eludit, 35, 28. Wégð mentitur, Kent. Gl. 414

wǽnan

Similar entry: wénan

wærlan

(v.)
Grammar
wærlan, p.de

To wend, turn

Entry preview:

To wend, turn Ðona foerde ł mið ðý wærlde praeteriens, Jn. Skt. Lind. 9, 1

Linked entry: ge-wærlan

-wǽred

(suffix)

Similar entry: ge-wǽred

wǽr

(adj.)
Grammar
wǽr, (?); adj.

True

Entry preview:

True Ic gelýfe ðæt hit from Gode cóme, bróht from his bysene, ðæs mé ðes boda sægde wǽrum wordum, Cd. Th. 42, 31; Gen. 681

wǽcan

Entry preview:

Mid miclum sáre wéht (wǽced, v.l.) tanto adfectus dolore, Bd. 4, ll ; Sch. 405, 15. Deáþe wé beóé wǽcede morte afficimur, Ps. Rdr. 43, 22. Insert in 1. 2 after wǽhcte (wǽcte, v.l.), in 1. 4 after wǽce (wecce, v.l.), and in 1. 9 after wǽced (áwéht, v.l

wǽden

(adj.)
Grammar
wǽden, adj.
Entry preview:

Blue, purple Wǽden iacinthina, An. Ox. 8, 374: 7, 372. Wið ðý wédenan áttre, wið ðý geolwan áttre. . . wið ðý wonnan áttre, wið ðý wédenan áttre . . . wií ðý basewan áttre, Lch. iii. 36, 18-20

Linked entries: wéden cyne-wǽden

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, to deceive.
Entry preview:

Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add

wǽcan

(v.)
Grammar
wǽcan, p. wǽhte; pp. wǽht, wǽced

To weakenafflictoppress

Entry preview:

To weaken, afflict, oppress Se foresprecena hungur Bryttas swýþe wǽhcte Briltones fames praefata magis magisque adficiens, Bd. 1, 14; S. 482, 16. Ðý læs his yrre ús yrmþum swence and wǽce ne ejus ira nos damnis affligat, 4, 25; S. 601, 40. Scealt ðú

wǽfan

(v.)
Grammar
wǽfan, p. de

To wrap upclothe

Entry preview:

To wrap up, clothe Utan wǽfan nacode, Wulfst. 119, 6