Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, adj. (ptcpl.)

Wayfaringa wayfarer, traveller.travelling, going a way, passing by

Entry preview:

Se ríca and se ðearfa sind wegférende on ðisse worulde, 254, 28. used substantively Swá swá wegférende þyrstende sicut uiator siciens, Scint. 225, 10. Wíférend, Kent. Gl. 137. Wegférende ðæt sǽd fortrǽdon, Homl. Th. ii. 90, 45.

Linked entry: weg-férend

weg-férende

(adj.)
Grammar
weg-férende, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Þá cwæð se wegférenda, Gr. D. 128, 15. Add

weg-férend

(n.)
Grammar
weg-férend, es; m.

A wayfarer, a traveller

Entry preview:

A wayfarer, a traveller Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Stunt wegférend stultus viator, Scint. 187, 6. Wíferend viator, Kent. Gl. 137

weg-férend

Entry preview:

Þá þá se bróþor on þone weg férde, óþer wegférend (viator) hine sylfne tó him geþeódde, Gr. D. 138, 9 : 314, 12. Add

-end

(suffix)
Grammar
-end, es; m.
Entry preview:

Wegferend, es; m. a way-faring man. the ending of nouns, denoting the agent

þeóf-scolu

(n.)
Grammar
þeóf-scolu, e; f.
Entry preview:

A gang or band of thieves Gif ðú wǽre wegférende and hæfdest micel gold on ðé, and ðú ðonne becóme on þeófsceole ( þiófscole, Cott. MS.), ðonne ne wéndest ðú ðé ðínes feores, Bt. 14, 3; Fox 46, 26

ge-célnes

(n.)
Grammar
ge-célnes, -nys, -nyss, e; f.

Coolnessrefrigerium

Entry preview:

Coolness; refrigerium For wegferendra gecélnysse ob refrigerium viantium, Bd. 2, 16; S. 520, 6

mis-lǽdan

Entry preview:

Dysig bið se wegférenda man sé ðe nimð þone sméðan weg þe hine mislǽt, and forlǽt ðone sticolan þe hine gebrinctí tó ðǽre byrig, Hml. Th. i. 164, 8. Add

daru

Entry preview:

Þæt sǽd þe feóll be ðám wege mid twyfealdre dare losode, ðá ðá wegférende hit fortrǽdon, and fugelas tobǽron, Hml. Th. ii. 90, 14. Dare noxam, Wrt. Voc. ii. 61, 64. Án gecyndelic ǽis gesett, ꝥ nán man ne gedó dare óðrum menn, Hml.

fór-mete

Entry preview:

Sum óðer wegférend bær fórmete (mettas tó þicgenne in þám wege, v. l.) alter viator sumendos cibos in itinere portabat, Gr. D. 128, 10. Se ríca berð máre þonne hé behófige tó his fórmettum. Hml. Th. i. 254, 30. Add

CWECCAN

(v.)
Grammar
CWECCAN, part.cweccende ; ic cwecce, ðú cwecest, cwecst, he cweceþ, cwecþ. pl. cweccaþ ; p. cwehte, cweahte , pl. cwehton, cweahton ; pp. cweaht

To vibrate, movetorquēre, quatĕre, vibrāre, movēre

Entry preview:

Ða wegférendan cwehton heora heáfod the passers-by shook their heads, Mt. Bos. 27, 39: Mk. Bos. 15, 29

tó-beran

(v.)
Grammar
tó-beran, p. -bær, pl. -bǽron ; pp. -boren.

To carry off in different directions,carry offTo move in different directions,separate

Entry preview:

Ðæt sǽd ðe feóll be ðam wege . . . wegférende hit fortrǽdon, and fugelas tóbǽron (birds carried it off in all directions), Homl. Th. ii. 90, 15. Létan hí his líchaman licgan bútan ðære ceastre and woldon ðæt hine fughs tóbǽron, Shrn. 32, 6.

for-tredan

(v.)
Grammar
for-tredan, ðú -tretst, -trydst, -trytst; p. -træd, pl. -trǽdon; pp. -treden

To tread upontread under footconculcārecalcāre

Entry preview:

Wegferende ðæt sǽd fortrǽdon the wayfarers trod the seed down, Homl. Th. ii. 90, 15: i. 544, 28. Búton ðæt hit sý fram mannum fortreden nĭsi ut conculcētur ab hŏmĭnĭbus, Mt. Bos. 5, 13.

glíw

Entry preview:

Ðe lǽs ðe ðú wegférendum wurðe eft tó glíge (cf. ne omnes qui vident incipiant inludere ei, Lk. 14, 29), Hex. 38, 11. any activity intended to amuse, a game, diversion, pastime, sport, play Hé ( Herod) ðæs wítegan deáð þǽre lyðran hoppystran hire glíges

Linked entry: gleó

un-gerád

(adj.)
Grammar
un-gerád, adj.

stupidrudeunskilledfoolishignorantdiscordantdisagreeingat variance

Entry preview:

Dysig bið se wegférenda man, se ðe nimð ðone sméðan weg, ðe hine mislǽt ... Swá eác wé beóð ungeráde, gif wé lufiaþ ða hwílwendlícan lustas, Homl. Th. i. 164, 10. Ða dwollícan béc rǽdaþ ungeráde menn, ii. 444, 25.

Linked entry: ge-rád

ferian

(v.)

to carrymoveconveyto leadconduct

Entry preview:

Wegférende móton for neóde mete ferian, Ll. Th. ii. 298, 26. Ic seah rǽpingas on ræced fergan I saw captives carried into a house, Rä. 53, 1. Synna ána mid him ferigende, Hml.

nacod

(adj.)
Grammar
nacod, næcad ; adj.

nakedbarenuduswithout clothingunsaddledbare-backednakedunsheathedbaredestitutestripped of propertynot accompanied by deeds

Entry preview:

Th. 1082; B. 539. bare in a metaph. sense, of persons, destitute, stripped of property Se nacoda wegférend vacuus viator, Bt. 14, 3; Fox 46, 29. Ðú ( Adam ) scealt on wræc hweorfan, nacod niédwædla, neorxna wanges dugeþum bedǽled, Cd.

hege

Entry preview:

Ne læg ælðeódig man wiðútan mínum hegum, ac mín dura geopenode symle wegférendum foris non mansit peregrinus, ostium meum viatori patuit (Job. 31, 32), Hml. Th. ii. 448, 22. 'Far geond wegas and hegas' . . .

bysmerian

(v.)
Grammar
bysmerian, bysmrian, bismrian, bismærian, bysmorian, bysmrigan, to bismrienne, bysmrigenne; p. ode, ede; pp. od, ed [bismer, bysmer mockery, blasphemy]
Entry preview:

Ða wegférendan hyne bysmeredon prætereuntes blasphemabant eum, Mt. Bos. 27, 39, 41. Ne bysmra ðú ðínne mǽg non faies calumniam proximo tuo, Lev. 19, 13.

níde

(adv.)
Grammar
níde, neáde, neóde, níde, niéde, nýde; adv. ( a case of níd, q. v.).

of necessityas a naturalinevitable consequencefrom force of circumstancesof necessitybecause a law, natural, moral or human, is to be satisfiedfrom forceunder compulsionwithout free-will

Entry preview:

Wegférende móton for neóde mete neáde ferian and for unfriþe man mót freólsǽfenan nýde fulfaran betweonan Eferwíc, and six míla gemete travellers may, when compelled by circumstances, carry food to supply their needs; and on account of war, a man may,