Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-leósan

(v.)
Grammar
for-leósan, he -lýst; p. ic, he -leás, ðú -lure, pl. -luron; subj. pres. -leóse, pl. -leósen; p. -lure, pl. -luran, -luren; pp. -loren

To loselet godestroyamittĕreperdĕredestruĕre

Entry preview:

To lose, let go, destroy; amittĕre, perdĕre, destruĕre; — He wolde forleósan líca gehwilc he would destroy each body, Cd. 64; Th. 77, 26; Gen. 1281. His treowe for feógýtsunge forleósan fĭdem suam amōre pĕcūniæ perdĕre, Bd. 2, 12; S. 514, 40.

Linked entry: be-leósan

for-leósan

to loseto destroy

Entry preview:

Th. i. 294, 19. to destroy. physical Hié gesworen hæfdon ðæt hié óþer forleósan woldon, oþþe hira líf, oþþe þæs cyninges, Ors. 2, 3; S. 68, 28. spiritual, moral, &c. þurh áðbrycas forloren, Wlfst. 164, 8.

for-leógan

(v.)
Grammar
for-leógan, p. -leág, pl. -lugon; pp. -logen [leógan to lie]

To lie greatlybelievalde mentīriementīri

Entry preview:

To lie greatly, belie; valde mentīri, ementīri Hí mid leásum gewitum forleógan woldon they would lie with false witnesses, Homl. Th. ii. 248, 16. Leáse gewitan hine forlugon false witnesses belied him, Homl. Th. i. 44, 28. Mænige synd forsworene and

Linked entry: for-logen

for-leán

(v.)
Entry preview:

to reprehend strongly Þú scealt úpáhyfeðnysse forleón, Angl. xii. 517, 22

Linked entry: leán

for-leógan

Entry preview:

to accuse falsely, bear false witness against: Ic nelle secgan unsoð on me sylfe, ꝥ ic wið þé ne syngie, gif ic mé sylfe forleóge, Hml. S. 12, 196. Se cniht hine sylfne forleáh, 208. Ðá sǽdon þá hýrédmen ꝥ hit sóð wǽre, and ealle mid áðe Eugenian forlugan

for-lecgan

(v.)

to cover up

Entry preview:

to cover up Wið foredum lime, lege þás sealfe on ꝥ forode lim, and forlege mid elmrinde, Lch. ii. 66, 22

Linked entry: lecgan

for-losian

(v.)

to destroy

Entry preview:

to destroy Tó forlosanne hine ad perdendum eum, Mt. L. 2, 13

Linked entry: losian

áninga

Entry preview:

Is se dæg cumen ꝥ ðú scealt áninga (certainly) óðer twéga líf forleósan oððe lange dóm ágan mid eldum, Wald. 14. Add

feó-gýtsung

(n.)
Grammar
feó-gýtsung, e; f.

Money-desiregreedavaricepĕcūniæ cŭpīdoavārĭtia

Entry preview:

Money-desire or greed, avarice; pĕcūniæ cŭpīdo, avārĭtia Ðæt he sceolde his treówe for feógýtsunge and lufan forleósan that he should lose his truth for desire and love of money, Bd. 2, 12; S. 514, 40

Linked entry: feoh-gýtsung

weoruld-gestreón

Entry preview:

Þurh woroldgestreón ( per stipendium seculare) forleósan þá heofenlican mǽrða. Chrd. 12, 4. Þeáh þe him sié eal middangeard on geweald géseald mid eallum ðám welum and ðám weoruldgestreónum ðe heofen behwealfeð ábútan, Sal. K. 86, 2. Add

feoh-gítsung

(n.)
Grammar
feoh-gítsung, e; f.

Avaricecovetousnessmiserliness

Entry preview:

For feohgýtsunge (feó-, feágítsunge, v. ll.) forleósan amore pecuniae perdere, Bd. 2, 12; Sch. 160, 12

un-wil

(n.)
Grammar
un-wil, un-will, es; n.

Absence of good willdislikedespiterepugnancereluctanceagainst one's willnot willinglywithout one's consentwithout intentioninvoluntarily

Entry preview:

Unwilles wé magon forleósan ða hwílwendlícan gód, ac wé ne forleósaþ nǽfre unwilles ða écan gód, Homl. Th. i. 576, 7-9: Hexam. 17; Norm. 26, 3. Gif ðú mé unwilles gewemman dést, Homl. Skt. i. 9, 90.

ge-tǽse

(adj.)
Grammar
ge-tǽse, adj.
Entry preview:

Ne mæg se man him nánre mild*-*heortnesse wénan, se þe nú forleósað þá getǽsan tíde þǽre dǽdbóte, Archiv cxxii. 259, 45

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Substitute: to let, permit, allow, suffer. absolute Forlǽt nú þus sine modo (Mt. 3, 15), Wrt. Voc. ii. 71, 67. with acc., to suffer an object to be or act Forlǽt hé eów, Mt. 21, 3. Forlét (-leort, L.) hé hine dimisit eum, Mt. 3, 15. Swá hwá swá unþeáwas

templ

(n.)
Grammar
templ, tempel, es; n.
Entry preview:

Ic lǽre ðæt ðæt tempel wé forleósan, Bd. 2, 13; S. 516, 33. Óðre þeóda fela templa árǽrdon, Homl. Th. ii. 574, 27. In Godes templum, Exon. Th. 131, 26; Gú. 461. Hí Godes tempel brǽcon and bærndon, 44, 24; Cri. 707.

hát-heort

(adj.)
Grammar
hát-heort, adj.

Furious, angry, irascible, passionate, ardentfuriosus, iracundus, fervens

Entry preview:

Ðes geréfa is swíðe hátheort and hé ðé wile forleósan this consul is very furious and will destroy thee, Nar. 42, 4: Exon. 77 b; Th. 290, 16; Wand. 66.

oððe

(con.)
Grammar
oððe, conj. I.
Entry preview:

Hié óðer forleósan woldon, oððe hira ágen líf oððe Porsennes, 2, 3; Swt. 68, 28. Nú ðonne óðer twega, oððe ðara nán nis, oððe hí nánne weorþscipe nabbaþ, Bt. 27, 4; Fox 100, 16. Gif onfunden biþ ðæt héáðer oððe... oððe..., L. E.

Linked entry: eðða

ge-swerian

(v.)
Entry preview:

Hié gesworen hæfdon ðæt hié óþer forleósan woldon, Ors. 2, 3; S. 68, 27. a. to swear by . . . that. . . Hé him geswór on his goda noman þæt hé ǽgþer wolde . . . Ors. 4, 6; S. 178, 9. combining and to swear an oath that . . .

blǽd

(n.)
Grammar
blǽd, es; m.

a blast, blowing, breath, spirit, life, mindflamen, flatus, inspiratio? spiritus, vita, animusenjoyment, prosperity, abundance, success, blessedness, gift, reward, benefit, glory, honourfruitio, prosperitas, abundantia, successus, beatitudo, donum, præmium, beneficium, gloria, dignitasflatus

Entry preview:

His blǽd forleósan to lose his life, Judth. 10; Thw. 22, 16; Jud. 63. Náh seó módor geweald bearnes blǽdes the mother hath not power over her child's life, Salm. Kmbl. 769; Sal. 384. Beorht on blǽde bright in life, Elen.

Linked entries: bléd bléd

líc

(n.)
Grammar
líc, es; n.

A body

Entry preview:

Forleósan líca gehwilc ðara ðe lífes gást fæðmum þeahte, Cd. 64; Th. 77, 26; Gen. 1281. Lícu cadavera, Hymn. Surt. 52, 27