Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slǽwþ

(n.)
Grammar
slǽwþ, e; f.
Entry preview:

Slǽwþum torporibus, Hymn. Surt. 4, 10

slǽwan

(v.)

Similar entry: á-

slǽw

Similar entry: sláw

slæht

Similar entry: sliht

for-slæhþ

(v.)
Grammar
for-slæhþ, 3rd sing. pres. of for-sleán.

breaks

Entry preview:

breaks, L. Ethb. 50; Th. i. 16, 1;

un-slǽwð

(n.)
Grammar
un-slǽwð, seems an error for un-sǽlð, the reading of the Cott. MSS.
Entry preview:

Past. 45; Swt. 341, 4

for-slǽwan

(v.)
Grammar
for-slǽwan, p. de

hinderimpede

Entry preview:

To make too slow, hinder, impede, make reluctant Ðæt hé nóht unryhtlíce hit ne forslǽwde (-ðe, v. l.) quod in otio quasi non injuste torpescat, Past. 284, 3. Ná þé forslǽwe geneósian untrumne non te pigeat uisitare infirmum, Scint. 202, 4

Linked entry: for-sláwian

á-slǽwan

(v.)

to make slow or dull

Entry preview:

to make slow or dull Áslǽwe obtundo, An. Ox. 18b, 65

un-sláw

(adj.)
Grammar
un-sláw, -slǽw, -sleáw; adj.

Not slownot sluggishactivereadyquick

Entry preview:

Not slow, not sluggish, active, ready, quick Unslǽw impiger vel praepes, Wrt. Voc. i. 49, 34. Unsleáw inpiger, 74, 34. Hé hine sylfne getengde in Godes þeówdóm æscróf, unsláw, Elen. Kmbl. 403; El. 202. Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw tó cyrican

Linked entries: sláw un-sleáw

un-writen

(adj.)
Grammar
un-writen, adj.

Unwritten

Entry preview:

Hí for heora slǽwþe forléton unwriten ðara monna þeáwas and heora dǽda ðe on hiora dagum foremǽroste wǽron, Bt. 18, 3; Fox 64, 34

Linked entry: un-gewriten

slápolness

(n.)
Grammar
slápolness, e; f.
Entry preview:

Ic syngede þurh slǽwþe and þurh slápelnesse per accidiam et somnolentiam, Confess. Peccat

réceleást

(n.)
Grammar
réceleást, e; f.
Entry preview:

Hí for heora slǽwþe and for gímeléste and for récceléste forléton unwriten ðara monna þeáwas ðe on heora dagum foremǽroste wǽron, Bt. 18, 3; Fox 64, 34.

lustbǽr-ness

(n.)
Grammar
lustbǽr-ness, e; f.

Desirepleasurepleasantness

Entry preview:

Wé ðonne ne beóþ onǽlde mid ðære lustbǽrnesse úres módes ðonne bistilþ sió slǽwþ on ús óþ ðæt heó ús áwyrtwalaþ from ǽlcere lustbǽrnesse gódra weorca ipsa quippe mentis desidia, dum congruo fervore non accenditur, a bonorum desiderio funditus convalescente

á-tyhtan

to stretchtendereattendereextenderein-tendereto persuadeincite

Entry preview:

Add: to stretch; tendere, attendere, extendere, in-tendere Hí átiht (adtendit) fram slǽwþe, Scint. 67, 2. Átiht (extende) þá só; ðan lufe gynd ealne embehwyrft, 2, 16. Þænne geþanc ná tó bebodum só;ðre lufe byð átiht (tenditur), 53, 7.

Linked entry: á-tiht

heard-sǽlþ

(n.)
Grammar
heard-sǽlþ, e; f.

A hard fate, ill fortune, misfortune, unhappiness, wickedness, misconduct

Entry preview:

Hit gebyrede þurh ða heardsǽlþa ðara wrítera ðæt hí for heora slǽwþe and for gímeléste and for recceléste forléton unwriten ðara monna dǽda ðe on hiora dagum foremǽroste wǽron quam multos clarissimos suis temporibus viros scriptorum inops delevit oblivio

swangorness

(n.)
Grammar
swangorness, e ; f.
Entry preview:

Heaviness, torpor, sloth, indolence, sluggishness Ic wát ðæt swongorness hí ofsit and hí mid slǽwþe ofercymþ, Bt. 36, 6; Fox 180, 33.

ofer-cuman

Entry preview:

39, 4; F. 216, 24. (1 a) to overcome in argument :-- Ofercuóm conuincit (Judaeos de baptismo Johannis interrogando ), Mk. p. 4, 19. of some physical or mental force or influence, to overpower, exhaust, render helpless Swongornes hí ofsit and hí mid slǽwþe

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, slép, sleáp, sláp, es; m.
Entry preview:

Sió slǽwþ him giét on ðone slǽp, Past. 39; Swt. 283. 8. Ásceacan ðone sleacan slǽp. Homl. Th. i. 602, 15. Slǽpa sluman. Exon. Th. 122, 31; Gú. 314. The sleep of death :-- ' Ic wille áwreccan hyne of slǽpe'. . . Se Hǽlend hit cwæþ be his deáþe. Jn.

Linked entry: sláp

of-sittan

(v.)

to sit upon, press down by sittingto sit upon, oppressto sit upon, occupy, take possession of (with idea of force or wrong)to sit about, besiegeto repress, check, present motion

Entry preview:

Swongornes hí ofsit, and hí mid slǽwþe ofer-cymþ, Bt. 36, 6; Fox 180, 33. Godes fýnd ðe ða earman ofsittaþ, Jud. Thw. 156, 5. Ðú wilt cweþan ðæt ungemetfæstnes hí ofsitte, Bt. 36, 6; Fox 182, 2.

Linked entry: of-setenness

wrítere

(n.)
Grammar
wrítere, es; m.

a draughtsmanpaintera writerscribecopyista writerauthora scribe

Entry preview:

Gebyrede þurh ða heardsǽlþa ðara wrítera ðæt hí for heora slǽwþe forléton un-writen ðara monna þeáwas and hiora dǽda, ðe foremǽroste wǽron, Fox 64, 33. a scribe in the Biblical sense Esdras se wrítere áwrát áne bóc, Ælfc. T. Grn. 10, 37.

Linked entries: ge-wrítere wrítan