swéte
Entry preview:
Drince on swétum wætre, Lchdm. ii. 134, 23. Bæþ of swétum ferscum wæterum, 194, 10. of sound, sweet, harmonious:?-Swég ðæs swétan sanges, Bd. 5, 12; S. 630, 23. Swég eallum songcræftum swétra, Exon. Th. 206, 26; Ph. 132.
hunig-swéte
Entry preview:
and add: lit. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium
hunig-swéte
mellifluous
Entry preview:
Sweet as honey, mellifluous Hé hlód ðá mid þurstigum breóste ða flówendan láre ðe hé eft æfter fyrste mid hunigswéttre þrotan bealcette, Th. An. 45, 4
un-swéte
Unsweet ⬩ bitter ⬩ sour ⬩ offensive ⬩ fetid
Entry preview:
Unsweet, of taste, bitter, sour Hí mé geblendon bittre tósomne unswétne drync ecedes and geallan, Exon. Th. 88, 12; Cri. 1439. of smell, offensive, fetid Ðonne ne biþ se þost tó unswéte tó gestincanne, Lchdm, ii. 48, 14
un-swéte
Entry preview:
Add Hé cwæð. . . ꝥ . . . of þǽre eá wǽre reócende se mist unáræfnedlicre fýlnesse and unswétes stences (intolerabilis foetoris nebula), Gr. D. 218, 29
ge-swétan
To make sweet ⬩ sweeten ⬩ season ⬩ condīre ⬩ indulcāre ⬩ indulcōrāre
Entry preview:
To make sweet, sweeten, season; condīre, indulcāre, indulcōrāre Ic geswéte synna lustas I sweeten the delights of sins, Exon. 71 a; Th. 264, 24; Jul. 369. His bodunga mid sóþre lufe symle geswétte he ever sweetened his preachings with true love, Homl
Linked entry: swétan
swétan
Entry preview:
To sweeten, make sweet. in a physical sense Nim hunig and swét ðone drænc, Lchdm. iii. 58, 30: ii. 120, 11. Swéte swíðe mid hunige, 216, 4. Swétedne, 111, 8, 15. to make pleasant Hé (the devil) mec féran hét, ðæt ic ðé sceolde synne swétan, Exon.
Linked entry: swétian
swét-swége
Entry preview:
Of sweet sound, harmonious, melodious Mid swét*-*swégum leóþum suavisonis carminibus, Hymn. Surt. 58, 16
swége
Entry preview:
Of geswégum consona, ge-swégre canora, Anglia xiii. 132, 135, 137], swét-, swíþ-swége; hlúd-swége; adv
swóte
Entry preview:
Sweetly Ic stince swóte oleo, Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 14. Se líchoma stanc swóte, Shrn. 143, 29
swége
Entry preview:
Add:
-swelge
Entry preview:
Geswelge barathrum Hpt. Gl. 421, 30. Ge-swelgum charybdibus, voraginibus, 513, 29. Cf. swelwhe of a water or of a grownde vorago, Prompt. Parv. 482. [
swefel
Entry preview:
Sulphur, brimstone Swefl, swefel, swæfl sulfur, Ælfc. Gr. 9, 22; Zup. 49, 3. Swefel, Wrt. Voc. i. 37, 27. Ðæt sceal wrecan swefyl and sweart líg, Cd. Th. 145, 33; Gen. 2415. Se byrnenda swefl ðone munt ( Etna ) bærnþ, Bt. 16, 1; Fox 50, 4. Swefles sulphuris
swefen
Entry preview:
sleep: — Hit wæs deáðes swefn . . . menniscra morð. Cd. Th. 45, 1 ; Gen. 720. Hí slépon swæfnum dormierunt somnum, Ps. Spl. 75, 5. Gif ic selle swefnu ł slǽp eágum mínum si dedero somnum oculis meis, Ps. Lamb. 131, 4. a dream Hé rehte him his swefen
Linked entry: swefn
swegel
Entry preview:
in a physical sense, heaven, sky Ðætte súð ne norð, be sǽm tweónum, ofer eormengrund, óþer nǽnig, under swegles begong, sélra nǽre. Beo. Th. 1724; B. 860: 3550; B. 1773. Under swegles gang. Andr. Kmbl. 415; An. 208: 910; An. 455. Swefan under swegles
Linked entries: swegel-horn swegl be-falden
sweger
Entry preview:
A mother-in-law Sueger socrus, Wrt. Voc. ii. 120, 68. Sweger, i. 52, 8. Sweger, swegr, Ælfc. Gr. 11; Zup. 79, 18. Swegr (suegir, Lind.) on hyre snore, and snoru on hyre swegere (swegre, MS. A., Rush.: suoegir. Lind.), Lk. Skt. 12, 53. Maria is Godfæder
Linked entry: sweór
swelg
Entry preview:
D.D.) Swelh hiatum, opertionem ł foueam terrae, An. Ox. 50, 5
swíþ-swége
Entry preview:
High-sounding, heroic (verse) Swíðswégum metrum heroico hexametro, Hpt. Gl. 440, 12. Mid swíðswíum ( = swégum?) sangum dreámes dulcisonis (jucundis) melodiae, 416, 1
sweor
Entry preview:
A column, pillar (lit. or fig.), that which is shaped like a pillar Swer columna, Wrt. Voc. i. 26, 32: 81, 15. Ufeweard swer epistilia, ii. 30, 29. Ðú eart leóhtes swer, Blickl. Homl. 141, 1. Drihten swutelode him ðone weg on dæg þurh swert tácn on sweres
swice
Entry preview:
Ðæt wæs swéte stenc . . . tó ðæm swicce men þrungon, Exon. Th. 359, 21; Pa. 66