Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.
Entry preview:

Drince on swétum wætre, Lchdm. ii. 134, 23. Bæþ of swétum ferscum wæterum, 194, 10. of sound, sweet, harmonious:?-Swég ðæs swétan sanges, Bd. 5, 12; S. 630, 23. Swég eallum songcræftum swétra, Exon. Th. 206, 26; Ph. 132.

Linked entries: swerum swót

hunig-swéte

Grammar
hunig-swéte, For Th. An. 45, 4' substitute: Hml. Th. ii. 118, 22,
Entry preview:

and add: lit. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium

hunig-swéte

(adj.)
Grammar
hunig-swéte, adj.

mellifluous

Entry preview:

Sweet as honey, mellifluous Hé hlód ðá mid þurstigum breóste ða flówendan láre ðe hé eft æfter fyrste mid hunigswéttre þrotan bealcette, Th. An. 45, 4

un-swéte

(adj.)
Grammar
un-swéte, adj.

Unsweetbittersouroffensivefetid

Entry preview:

Unsweet, of taste, bitter, sour Hí mé geblendon bittre tósomne unswétne drync ecedes and geallan, Exon. Th. 88, 12; Cri. 1439. of smell, offensive, fetid Ðonne ne biþ se þost tó unswéte tó gestincanne, Lchdm, ii. 48, 14

un-swéte

Entry preview:

Add Hé cwæð. . . ꝥ . . . of þǽre eá wǽre reócende se mist unáræfnedlicre fýlnesse and unswétes stences (intolerabilis foetoris nebula), Gr. D. 218, 29

ge-swétan

(v.)
Grammar
ge-swétan, p. -swétte; pp. -swéted, -swét [swéte sweet]

To make sweetsweetenseasoncondīreindulcāreindulcōrāre

Entry preview:

To make sweet, sweeten, season; condīre, indulcāre, indulcōrāre Ic geswéte synna lustas I sweeten the delights of sins, Exon. 71 a; Th. 264, 24; Jul. 369. His bodunga mid sóþre lufe symle geswétte he ever sweetened his preachings with true love, Homl

Linked entry: swétan

swétan

(v.)
Grammar
swétan, p. te; pp. swéted, swét
Entry preview:

To sweeten, make sweet. in a physical sense Nim hunig and swét ðone drænc, Lchdm. iii. 58, 30: ii. 120, 11. Swéte swíðe mid hunige, 216, 4. Swétedne, 111, 8, 15. to make pleasant Hé (the devil) mec féran hét, ðæt ic ðé sceolde synne swétan, Exon.

Linked entry: swétian

swét-swége

(adj.)
Grammar
swét-swége, adj.
Entry preview:

Of sweet sound, harmonious, melodious Mid swét*-*swégum leóþum suavisonis carminibus, Hymn. Surt. 58, 16

swége

(adj.; adv.)
Grammar
swége, adj.
Entry preview:

Of geswégum consona, ge-swégre canora, Anglia xiii. 132, 135, 137], swét-, swíþ-swége; hlúd-swége; adv

swóte

(adv.)
Grammar
swóte, adv.
Entry preview:

Sweetly Ic stince swóte oleo, Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 14. Se líchoma stanc swóte, Shrn. 143, 29

swége

Entry preview:

Add:

-swelge

(suffix)
Grammar
-swelge, in ge-swelge
Entry preview:

Geswelge barathrum Hpt. Gl. 421, 30. Ge-swelgum charybdibus, voraginibus, 513, 29. Cf. swelwhe of a water or of a grownde vorago, Prompt. Parv. 482. [

swefel

(n.)
Grammar
swefel, swefl, es; m.
Entry preview:

Sulphur, brimstone Swefl, swefel, swæfl sulfur, Ælfc. Gr. 9, 22; Zup. 49, 3. Swefel, Wrt. Voc. i. 37, 27. Ðæt sceal wrecan swefyl and sweart líg, Cd. Th. 145, 33; Gen. 2415. Se byrnenda swefl ðone munt ( Etna ) bærnþ, Bt. 16, 1; Fox 50, 4. Swefles sulphuris

swefen

(n.)
Grammar
swefen, swefn, es; n.
Entry preview:

sleep: — Hit wæs deáðes swefn . . . menniscra morð. Cd. Th. 45, 1 ; Gen. 720. Hí slépon swæfnum dormierunt somnum, Ps. Spl. 75, 5. Gif ic selle swefnu ł slǽp eágum mínum si dedero somnum oculis meis, Ps. Lamb. 131, 4. a dream Hé rehte him his swefen

Linked entry: swefn

swegel

(n.)
Grammar
swegel, swegl, es; n.
Entry preview:

in a physical sense, heaven, sky Ðætte súð ne norð, be sǽm tweónum, ofer eormengrund, óþer nǽnig, under swegles begong, sélra nǽre. Beo. Th. 1724; B. 860: 3550; B. 1773. Under swegles gang. Andr. Kmbl. 415; An. 208: 910; An. 455. Swefan under swegles

sweger

(n.)
Grammar
sweger, swegr, e; f.
Entry preview:

A mother-in-law Sueger socrus, Wrt. Voc. ii. 120, 68. Sweger, i. 52, 8. Sweger, swegr, Ælfc. Gr. 11; Zup. 79, 18. Swegr (suegir, Lind.) on hyre snore, and snoru on hyre swegere (swegre, MS. A., Rush.: suoegir. Lind.), Lk. Skt. 12, 53. Maria is Godfæder

Linked entry: sweór

swelg

(n.)
Grammar
swelg, swelh a chasm, swallow (v.
Entry preview:

D.D.) Swelh hiatum, opertionem ł foueam terrae, An. Ox. 50, 5

swíþ-swége

(adj.)
Grammar
swíþ-swége, adj.
Entry preview:

High-sounding, heroic (verse) Swíðswégum metrum heroico hexametro, Hpt. Gl. 440, 12. Mid swíðswíum ( = swégum?) sangum dreámes dulcisonis (jucundis) melodiae, 416, 1

sweor

(n.)
Grammar
sweor, swer, swyr, es; m. f.
Entry preview:

A column, pillar (lit. or fig.), that which is shaped like a pillar Swer columna, Wrt. Voc. i. 26, 32: 81, 15. Ufeweard swer epistilia, ii. 30, 29. Ðú eart leóhtes swer, Blickl. Homl. 141, 1. Drihten swutelode him ðone weg on dæg þurh swert tácn on sweres

Linked entries: swer swyr

swice

(n.)
Grammar
swice, and (?) swicc, es; m.
Entry preview:

Ðæt wæs swéte stenc . . . tó ðæm swicce men þrungon, Exon. Th. 359, 21; Pa. 66