Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bret

(v.)
Grammar
bret, 3rd pres. of bredan

varies, changes

Entry preview:

varies, changes; Hǽðen cild biþ gefullod, ac hit ne bret ná his hiw wiðútan, ðeáh ðe hit beó wiðinnan awend a heathen child is baptized, but it varies not its aspect without, although it be changed within, Homl. Th. ii. 268, 30

ge-hreósan

(v.)
Grammar
ge-hreósan, p. -hreás, pl. -hruron; pp. -hroren

To rushfallglide awayto failruerecaderelabideficere

Entry preview:

Ic ðus gehroren eom and aweg gewiten I [Babylon] am thus fallen and passed away, Ors. 2, 4; Bos. 44, 35. Móna niðer gehreóseþ the moon shall fall down, Exon. 21 b; Th. 58, 22; Cri. 939.

fox

Entry preview:

His módor gewunode tó fédenne henna, ac hig gelómlíce áweg bær and ábát án fox cumende of þám neáhlande ... Þá cóm se fox, swá his gewuna wæs, and gelæhte áne henne, Gr. D. 69, 22-70, 2.

egesian

(v.)
Entry preview:

Add: to terrify, inspire (with) fear or awe. absolute Oft Scyld Scéfing monegum mǽgðum meodosetla ofteáh, egsode eorl ( the hero inspired (men with) fear ), B. 6. Hé egesiende stiérð terroribus retrahet, Past. 53, 16. with acc.

ge-dwimorlíce

(adv.)
Entry preview:

Macharius cwæð: 'Ic geseó þis mǽden on menniscum gecynde, and heó nis ná áwend swá swá gé wénað . . . ac on eówrum gesihðum hit is swá gehíwod, Hml. S. 21, 474

á-þeówan

(v.)

to drive awayforce awayto press outthrust outsqueeze outto press into

Entry preview:

Hé hié áweg áþéwde, Ors. 6, 36; S. 294, 2. Út áþýde egessit, Wrt. Voc. ii. 32, 10. Út áþýdum depulsae. Ps. L. 61, 4. to press out, thrust out, squeeze out Hé of ðám geclystrum út áþýde lytelne dǽl wínes, Gr. D. 58, 19.

wæter-scipe

Entry preview:

Hwæt þá se bisceop . . . ábaed æt Gode ꝥ hé worhte þone wæterscipe tó wynsumum ytþlande . . . and wæs se mere áwend tó wídgyllum felda, Nap. 22, 21-28. Add

á-sceádan

Entry preview:

Add Áweg álúcan oððe ásceádan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51.

Linked entry: sceádan

hæslen

(adj.)
Grammar
hæslen, adj.

Of hazel

Entry preview:

Lǽt ðæt blód on grénne sticcan hæslenne weorp ðne ofer weg áweg ðonne ne biþ nán yfel let the blood run into a green spoon of hazel-wood, then throw it away over the road; then no harm will come of the bite, 68; Lchdm. ii. 142, 19-21

tit

(n.)
Grammar
tit, titt, es; m.

A teat,pap,Brest

Entry preview:

Teon þe tittes awei of þine breosten, Kath. 2098. A fostre wimman on was tette he sone aueð lagt, Gen. and Ex. 2621. Tete rimes with swete (I sweat), Chauc. C. T. 3704; with lete, pp. of leten, Gow. i. 268, 3. Tete uber, Prompt. Parv. 489

CYRTEL

(n.)
Grammar
CYRTEL, kyrtel; gen. cyrtles; m. A

KIRTLE, vest, garment, frock; coat palla, tunica

Entry preview:

Bos. 5, 40; to hym that wole stryue with thee in dome, and take awey thi coote, leeue thou to hym and thin ouer clothe, Wyc. Næbbe ge ne twá tunecan [cyrtlas, Mt. Kmbl.

sticca

(n.)
Grammar
sticca, an; m.
Entry preview:

</b> the pointer of a dial :-- Se sticca on ðæm dægmǽle, Anglia viii. 317, 20. a spoon (cf. spón) Lǽt yrnan ðæt blód on grénne sticcan hæslenne, weorp ðonne ofer weg áweg, Lchdm. ii. 142, 20: 144, 7: 104, 7.

tengan

(v.)
Grammar
tengan, p. de
Entry preview:

Hé ðá þearle áblicged áweg tengde, 182, 2. Hé ontende ða burh and tencgde him forð syððan, Homl. Skt. ii. 25, 416. Se cásere tengde tó ðam botle, Homl. Th. i. 430, 23. Se fugol tó wuda tengde, ii. 162, 27.

Linked entry: sam-tinges

riftere

Entry preview:

Sum tún wæs . . . ǽlce geáre áwést þurh hagol, swá ꝥ heora æceras ǽr wǽron áþroxene ǽr ǽnig ryftere ꝥ geríp gaderode, Hml. S. 31, 1218. Ic cweþe tó þám riftrum, 'Gesomniað þá weód. . . ' Witodlíce þá riftras, ꝥ beóð þá englas . . . Gr. D. 316, 1-3.

hwem

Entry preview:

Drihten wæs gefæstnod mid feówer nægelum tó westdǽle áwend, and his wynstra heóld ðone scýnendan súðdǽl, and his swíðra norðdǽl, eástdǽl his hnol; and hé ealle álýsde middaneardes hwemmas swá hangiende, Hml. Th. ii. 256, 3

þweor-líc

(adj.)
Grammar
þweor-líc, þwyr-líc; adj.

reversedcontraryoppositeadverseperverseevildepraved

Entry preview:

reversed, contrary, opposite Ða word, ðe synd passiva, beóð activa gif se r byþ áweg gedón; ... twá dǽdlíce word synd ðe habbaþ þwyrlíce getácnunge; ðæt ðe geendaþ on o getácnaþ þrowunge, and ðæt ðe geendaþ on or getácnaþ dǽde, Ælfc.

be-stelan

to robto go secretlystealthilyto steal

Entry preview:

Hé hiene áweg bestæl, Ors. 5, 2 ; S. 218, 31. to steal away from (dat.): Hiene bestæl se here intó Werhám Wesseaxna fierde . . . hié hié nihtes bestǽlon þǽre fierde, Chr. 876; P. 74, 7-11. without pronoun Bistilð sió slǽwd on ús mentis desidia furtim

recene

(adv.)
Grammar
recene, adv.
Entry preview:

Yrn ricene forðan ðe se streám berþ áweg Placidum, Homl. Th. ii, 160, 7 : Cd. Th. 309, 12; Sat. 708. Saga ricene mé hwǽr seó ród wunige, Elen. Kembl. 1243; El. 623 : 1211; El. 607. Ic ðonne ricene reste syððan, Ps. Th. 54, 6. Ricone, Beo.

Linked entry: ricene

un-trumness

(n.)
Grammar
un-trumness, e; f.

Weaknesssicknessillnessinfirmity

Entry preview:

Weakness, sickness, illness, infirmity Freneticus se ðe þurh sleápleáste áwét, frenesis seó untrumnys, Wrt. Voc. i. 75, 61. Untrumnys egritudo, Bd. 1, 27; S. 494, 18: infirmitas, 3, 12; S. 537, 12.

á-lúcan

Entry preview:

Áweg álúcan discludere, Wrt. Voc. ii. 27, 51. Of ðám munte álúcan ꝥ hreósende clif ruituram rupem ex monte evellere, Gr. D. 213, 16. Biþ út álocan excluditur, i. ejicitur, extra ponitur, Wrt. Voc. ii. 146, 23. Út álocena evellantur, 32, 71.

Linked entry: lúcan