drogan
Entry preview:
of dreógan
FRAM
FROM ⬩ a ⬩ ab ⬩ Concerning ⬩ about ⬩ of ⬩ cum verbis lŏquendi ⬩ de
Entry preview:
FROM; a, ab Ic adilige ðone mannan fram ðære eorþan ansíne, fram ðam men óþ ða nýtenu, fram ðam slincendum óþ ða fugelas delēbo hŏmĭnem a făcie terræ, ab hŏmíne usque ad anĭmantia, a reptĭli usque ad volucres cœli, Gen. 6, 7. Gewítaþ fram me discēdĭte
tíþe
Entry preview:
Efne swá hé his bæd, swá hé wæs týðe (þǽrrihte hé hit beget, v.l.) ita dum peteret impetravit, Gr. D. 79, 33. Add
CAWEL
Entry preview:
Caul caula [ = caulis] vel magudaris, Wrt. Voc. 79, 44. Befeald on caules [cawles MS. H.] leáf fold it in the leaf of a cabbage, Herb. 14, 2; Lchdm. i. 106, 17. L. M. 1, 46; Lchdm. ii. 114, 22: 2, 24; Lchdm. ii. 214, 23. Sele him etan geso-denne cawel
Linked entry: cál
be-hrópan
To scoff at ⬩ rail ⬩ trouble ⬩ sugillare
Entry preview:
To scoff at, rail, trouble; sugillare Ðe-læs heó cume me behrópende ne veniens sugillet me Lk. Bos. 18, 5
cearian
To take care, heed, to be anxious or sorry ⬩ curare, sollicitum esse
Entry preview:
To take care, heed, to be anxious or sorry; curare, sollicitum esse Hwæt bemurnest ðú cearigende why mournest thou sorrowing? Exon. 10b; Th. 11, 27; Cri. 177. He æt gúþe ná ymb his líf cearaþ he cares not about his life in battle, Beo. Th. 3077; B. 1536
Linked entry: carian
gebed-clýfa
A den ⬩ spēlunca
Entry preview:
A den; spēlunca Swá swá leo on gebedclýfan quăsi leo in spēlunca, Ps. Spl. C. second 9, 10 : 103, 23
ge-clypian
To call ⬩ call upon ⬩ invoke ⬩ vŏcāre ⬩ invŏcāre
Entry preview:
To call, call upon, invoke; vŏcāre, invŏcāre He his naman geclipode invŏcāvit nōmen ejus, Gen. 12, 8. Manega synt geclypede multi sunt vŏcāti, Mt. Bos. 20, 16
eorþ-hús
Entry preview:
Eorþhús hypŏgæum vel subterrāneum, Ælfc. Gl. 110; Som. 79, 37; Wrt. Voc. 59, 9. Rómáne him worhton eorþhús for ðære lyfte wylme the Romans built for themselves earth-houses because of the boiling heat of the air, L. M. 1, 72 ; Lchdm. ii. 146, 16
for-gýman
To neglect ⬩ pass by ⬩ transgress ⬩ neglĭgĕre ⬩ prætĕrīre ⬩ transgrĕdi
Entry preview:
To neglect, pass by, transgress; neglĭgĕre, prætĕrīre, transgrĕdi He ða forþgesceaft forgyteþ and forgýmeþ he forgets and neglects the future state, Beo. Th. 3506; B. 1751. Hwí forgýmáþ ðíne leorningcnihtas úre yldrena lage quāre discĭpūli tui transgrĕdiuntur
Linked entry: for-gíman
míðan
to conceal ⬩ dissemble ⬩ To be concealed ⬩ lie hid ⬩ to avoid ⬩ refrain from ⬩ forbear
Entry preview:
to conceal, dissemble Grammar míðan, with gen. Ðú mé tǽldesð forðon ic mín máð and wolde fleón ða byrðenne ðære hirdelecan giémenne pastoralis curae me pondera fugere delitescendo voluisse reprehendis, Past. proem.; Swt. 23, 11. Mé nǽfre næs ealles swá
swilc
Entry preview:
where the word points to what has been already described, such, used substantively, that which has been already described, the like, the same Ne biþ swylc ( the practice already described ) cwénlíc þeáw, Beo. Th. 3885; B. 1940. Ne biþ swylc earges síð
helle-cǽge
Entry preview:
Hé bereð helleciégan (cf. seó cǽge, 20) on handa, Verc. Först. l 28, 5
Linked entry: cæg
a-cuman
To come ⬩ bear ⬩ venire ⬩ ferre ⬩ sustinere
Entry preview:
To come, bear; venire, ferre, sustinere Wæs of fere acumen he had come from the vessel, Cd. 75; Th. 93, 12; Gen. 1544. Ðæt land híg ne mihte acuman non sustinebat eos terra, Gen. 36, 7. Ge hyt ne mágon nú acuman non potestis portare modo, Jn. Bos. 16
níde
of necessity ⬩ as a natural ⬩ inevitable consequence ⬩ from force of circumstances ⬩ of necessity ⬩ because a law, natural, moral or human, is to be satisfied ⬩ from force ⬩ under compulsion ⬩ without free-will
Entry preview:
of necessity, as a natural, inevitable consequence, from force of circumstances Gif gé neáde swá dón sceolon ( si sic necesse est ), dóþ swá gé wyllon, Gen. 43, 11. Wegférende móton for neóde mete neáde ferian and for unfriþe man mót freólsǽfenan nýde
CALAN
Entry preview:
To be or become cool or cold; algere, frigescere Ðonne him cælþ, he cépþ him hlywþe when he is cold, he betakes himself to shelter, Hexam. 20; Norm. 28, 22. Hwæðer ða wélgan ne ne cale do the rich never become cold? Bt. 26, 2; Fox 92, 34
myntan
to mean ⬩ intend ⬩ purpose ⬩ determine ⬩ to think ⬩ suppose
Entry preview:
to mean, intend, purpose, determine, Grammar myntan, with infin. Se ðe Gode mynteþ bringan beorhtne wlite, Exon. 23 b; Th. 65, 22; Cri. 1058. Mynte ic hié háton yflian I had a mind to order them to be punished, Nar. 25, 27. Heó hí mynte for hý tó abbudissan
glædman
- Beo. Th. 740 ;
- B. 367 .
gladness ⬩ pleasure
Entry preview:
gladness, pleasure; but see 'glæd.'
feó
- Cd. 126 ;
- Th. 161, 2 ;
- Gen. 2659: Beo. Th. 2765 ;
- B. 1380 ;
Entry preview:
and instr. of feoh
under-hnígan
to descend beneath ⬩ go lower than a place ⬩ to submit to what is laborious or painful ⬩ be subjected to evil ⬩ undergo punishment
Entry preview:
to descend beneath, go lower than a place Grundum ic hríne, helle underhníge, heofonas oferstíge, Exon. Th. 482, 23; Rä. 67, 6. Hwílum ýða ic sceal underhnígan, 386, 29; Rä. 4, 69. to submit to what is laborious or painful, be subjected to evil, undergo