Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sóna

(adv.)
Grammar
sóna, adv.

Soon, immediately, directly, at once

Entry preview:

Se ðe wille wyrcan wæstmbǽre lond, átió of ðæm æcere ǽrest sóna (first of all; cf. ǽrest, Bt. Fox 78, 22) fearn and þornas Met. 12, 2, 25. Eft sóna again Soul Kmbl. 134; Seel. 67.

Linked entry: be-sóne

fisc-noþ

(n.)
Grammar
fisc-noþ, fiscnoþ (-naþ), fixnoþ, es; m.

fishinga fishing-grounda catch

Entry preview:

Wé rǽdað . . . þæt Drihten héte tuwa áwurpan net on fixnoðe, ǽne ǽr his ðrowunge, and óðre síðe æfter his ǽriste . . .

Cynete

(n.)
Grammar
Cynete, an; f.

KENNET which rises in Wiltshire fluvii nomen qui originem suam habet in agro WiltoniensiKENNET, a village on the river Kennet in Wiltshirevillæ nomen in agro Wiltoniensi

Entry preview:

the river KENNET which rises in Wiltshire; fluvii nomen qui originem suam habet in agro Wiltoniensi Ǽrest on Cynetan, ðæt up andlang strémes . . . ðæt eft innan Cynetan strém first to the Kennet, then up along the stream. . . then again to the river

GÆRS

(n.)
Grammar
GÆRS, gers, græs, es; n.

GRASSa blade of grassherbhaygrāmenherbafænum

Entry preview:

Seó eorþe wæstm beraþ, ǽrest gærs, syððan ear, syððan fulne hwǽte on ðam eare terra fructĭfĭcat, primum herbam, deinde spicam, deinde plēnum frumentum in spica, Mk. Bos. 4, 28 : Gen. 1, 11 : Num. 22, 4.

Linked entries: græs gers

munuc-hád

(n.)
Grammar
munuc-hád, es; m.

Monk-hoodthe monastic state

Entry preview:

Seó ǽrest wífa is sǽd in Norþanhymbra mǽgþe ðæt heó munucháde and háligrifte onfénge quae prima feminarum fertur in provincia Nordanhymbrorum propositum vestemque sanctimonialis habitus suscepisse, Bd. 4, 23; S. 593, 23

EAR

(n.)
Grammar
EAR, es; n.

EAR of corn spīca

Entry preview:

An EAR of corn; spīca Seó eorþe wæstm beraþ, ǽrest gærs, syððan ear, syððan fulne hwǽte on ðam eare terra fructĭfĭcat, primum herbam, deinde spīcam, deinde plēnum frumentum in spīca, Mk. Bos. 4, 28.

wóp-líc

(adj.)
Grammar
wóp-líc, adj.

Mournfuldolefullamentable

Entry preview:

Mid wóplícum siccitungum lacrimosis singultibus, 504, 62. of that which occasions grief Se dæg is heora sóðe ácennednys; ná wóplíc, swá swá seó ǽrre, ac blissigendlíc tó ðam écum lífe. Homl. Th. i. 354, 10

mere

Entry preview:

Add Beforan ðǽm temple stód ǽren ceác . . . ðætte ðá menn ðe intó ðǽm temple gán woldon meahten hira hónda ðweán on ðǽm mere ante fores templi ad abluendas ingredientium manus mare aeneum, id est, luterem boves portant. Past. 105, 4

on-wæcnan

(v.)
Grammar
on-wæcnan, p. ede.

to rise, spring, be derived

Entry preview:

Ðanon ǽtorcyn ǽrest gewurdon onwæcned, Salm. Kmbl. 439; Sal. 220

Linked entry: on-wacnian

beó-breád

(n.)
Grammar
beó-breád, bió-breád, bí-breád, es; n.

BEE-BREADapum panishoney-combfavus

Entry preview:

Þynceþ bíbreád swétre; gif he ǽr bitres onbyrgeþ bee-bread seems sweeter, if he before has had a taste of bitter Bt. Met. Fox 12, 17; Met. 12, 9.

dem

(n.)
Grammar
dem, demm,es ; m.

mischief, harm, injury, loss, misfortunedamnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas

Entry preview:

He geman ðone demm oððe ðæt bismer, ðæt him ǽr gedón wæs he remembers the injury or the disgrace that was formerly done to him, Past. 33, 7; Hat. MS. 43 b, 2: Ors. 2, 4; Bos. 43, 29. Óðrum monnum þyncþ ðæt hie mǽstne demm [dem MS.

Linked entry: demm

láreów-dóm

(n.)
Grammar
láreów-dóm, es; m.

mastershipgovernanceteaching

Entry preview:

The office of a teacher, mastership, governance, teaching Forðonðe nán cræft nis tó lǽranne ðæm ðe hine ǽr geornlíce ne leornode forhwon beóþ ǽfre suǽ þríste ða ungelǽredan ðæt hí underfón ða heorde ðæs láriówdómes ðonne se cræft ðæs láreówdómes biþ

módigian

(v.)
Grammar
módigian, módigan; p. ode.

to be or become proudto gloryexultto take offence through prideto bear one's self proudlyimpetuously

Entry preview:

Ðǽr ǽr wegas lágon mere módgode (v. módig, IV.) where before ran the roads, now raged the sea, 166; Th. 206, 27; Exod. 458. Similar entries v. ofer-módigian

Linked entry: módegian

stincan

(v.)
Grammar
stincan, p. stanc, pl. stuncon ; pp. stuncen
Entry preview:

Ðæt oreð stincþ and áfúlaþ ðe ǽr wæs swéte on stence, Wulfst. 148, 7. Se líchoma stincþ fúle, Lchdm. ii. 236, 14 : 220, 6. Stinceþ, Exon. Th. 424, 1 ; Rä. 41, 32.

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Ðá áléfedan men ( men who had been practised on by wizards ), 486, 19. of an inanimate object Wǽron þǽre hlǽddre stapas áléfede on ǽr, Hml. S. 31, 602

be-hátan

Entry preview:

Embe þis wé sprecað eft swíðor swá swá wé ǽr behéton, Lch. iii. 240, 8. Cantware heom feoh behéton, Chr. 865 ; P. 69, 4. ꝥ him man gafol behéte, 994; P. 129, II. Tó ðám behátenan earde. Hml. Th. ii. 282, 17.

eall-swá

(adv.)
Entry preview:

Stande hé eallswá (eal-, v. l. ) wé ǽr cwǽdon, R. Ben. 69, 4.

for-gǽgan

to go beyondexceedtransgressto pass byomit to doneglectto pass away

Entry preview:

Wolde Eleazarus sweltan ǽr þan þe hé Godes ǽ forgǽgan wolde, Hml. S. 25, 86, 95. Tó forgǽgenne, 113. Forgǽgende (cf. oferliórende, Ps. Srt.) ic talode þá árleásan praeuaricantes reputaui peccatores, Ps.

ge-beorglic

Entry preview:

Gif hwá hæfð his hláforde sáre ábolgen, ne bið him ná gebeorhlic, þæt hé in him ætforan gá, ǽr hé gebéte; ne húru ne bið ná gebeorhlíc þám þe wið God hæfð forworht hine sylfne . . . þæt hé tó hrædlíce intó Godes húse racige, Wlfst. 155, 16-21.

Linked entries: -beorglic ge-beorhlic

full-fremman

Grammar
full-fremman, (-fremian).
Entry preview:

Ꝥ ꝥte wé hátaþ Godes foreþonc, ꝥ biþ ðá hwíle þe hit mid him biþ on his móde, ǽr þám þe hit gefremed weorþe . . .