déman
DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn ⬩ judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre
Entry preview:
Nǽfre God démeþ ðæt ǽnig ðæs earm geweorþe God never deems [ = decrees] that any should become so poor, Exon. 78 b; Th. 294, 17; Crä. 16.
ge-tellan
To tell ⬩ number ⬩ reckon ⬩ esteem ⬩ consider ⬩ ascribe ⬩ assign ⬩ numerare ⬩ computare ⬩ reputare ⬩ comparare ⬩ dinumerare
Entry preview:
Ðá getealdon hie ðæt ðǽr wæs eác syx hund manna acweald then they reckoned that there were six hundred men slain, Blickl. Homl. 203, 27.
Linked entry: ge-talian
þurh-wadan
to pass through ⬩ to pierce through ⬩ penetrate
Entry preview:
.), to pierce through, penetrate Ðæt swurd þurhwód wyrm, ðæt hit on wealle ætstód, Beo. Th. 1785; B. 890: 3139; B. 1567: Byrht. Th. 140, 31; By. 296. For ðám næglum ðe ðæs Nergendes fét þurhwódon, Elen. Kmbl. 2139; El. 1066.
þúr
Thor
Entry preview:
On Galienus dagum ðæs káseres hét Necetius Róme burge geréfa hí lǽdan tó Þúres deófulgeldum, Shrn. 128, 9. Ðys godspel sceal on Þúres-dæg, Rubc. Jn. 7, 40. On Þúrs-dæg, Rubc. Jn. 5, 30. The word is found also in local names, e.g.
Linked entry: þúrs-dæg
bísgung
Entry preview:
Sió bisgung ðæs ríces tóslít ðæt mód ðæs recceres occupatio regiminis solidaritatem dissipet mentis, Past. 37, 11. Þeáh hé mid þǽre manigfealdnysse þǽre synne bysgunge ábysgod sý licet multiplicitate negotii peccati suspensus sit, Ll.
swigian
Entry preview:
Add Sé ðe wilnað wóh tó dónne, and wilnað ðeáh ðæt ðæs óðre men sugigen (swugien, v.l.) qui et prava studet agere, et tamen ad haec vult caeteros tacere, Past. 145, 12.
fremming
Entry preview:
Nis ná tó understandenne be ðæs limes micelnysse, ac be ðǽra fingra fremminge, Hml. Th. ii. 204, 6.
sníðan
to cut, make an incision in anything ⬩ to cut as a surgeon does, to lance ⬩ to amputate ⬩ to cut up or to pieces ⬩ to cut so as to kill, to slay an animal ⬩ to cut stone, to hew ⬩ to cut hair ⬩ to cut corn, to reap ⬩ to reap ⬩ to cut ⬩ secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere ⬩ to cut, prune
Entry preview:
Sníð oððe ceorf on ðæt hále and ðæt cwice líc 84, 28: 52, 2. Gód lǽce ðe wel cann wunda sníðan Past. 49; Swt. 377, 18.
un-tóslegen
Not beaten to pieces
Entry preview:
Not beaten to pieces Þeáh ðæt scyp sí úte on ðære sǽ on ðám ýðum, hyt byð gesund untóslegen, gyf se streng áþolaþ, for ðam hys byð se óðer ende fæst on ðære eorðan and se óðer on ðam scype, Shrn. 175, 22
Linked entry: tó-sleán
wyrcan
to work ⬩ labour ⬩ to make ⬩ to make ⬩ form ⬩ construct ⬩ to be the source ⬩ cause of, to produce ⬩ to make ⬩ constitute ⬩ to work ⬩ do ⬩ perform ⬩ to perform a rite ⬩ keep a season ⬩ to work ⬩ effect a purpose ⬩ attain an object,
Entry preview:
Grammar wyrcan, with a clause Is ðæt wundorlíc, ðæt ðú mid geþeahte ðínum wyrcest, ðæt ðú ðǽm gesceaftum mearce gesettest and hí gemengdest eác, Met. 20, 87
un-gebrocod
Unafflicted ⬩ uninjured
Entry preview:
Unafflicted, uninjured Ðonne wé manna líchaman derigaþ, búton wé ðære sáwle derian magon, ða líchaman þurhwuniaþ on heora áwyrdnysse ... Ðonne hí gelýfaþ ðæt wé godas sind ... wé forlǽtaþ ðone líchaman ungebrocodne, and cépaþ ðære sáwle, Homl.
ge-þeóde
Entry preview:
Ðæt wé sumæ béc on ðæt geðiode (-ðeóde, v. l. ) wenden ðe wé ealle gecnáwan mægen, 8. Se þridda dǽl gesæt æt his byrgenne betweoh þá men þe heora geþeóde (geþeódo, v. l. ) ne cúðon, Mart. H. 180, 2. From wiðcwedenisse geðiéda (linguarum), Ps.
ge-týnan
Entry preview:
Add: to fence, enclose land Gif ceorlas gærstún hæbben tó týnanne and hæbben sume getýned hiora dǽl ... þám þe hiora dǽl getýnedne hæbben, Ll. Th. i. 128, 5-9
on-styreness
Movement
Entry preview:
Movement Nalæs ðæt án óðra lima ac swylce eác ðære tungan onstyrenesse non solum caeterorum membrorum, sed et linguae motu, Bd. 4, 9; S. 577, 17
ge-útian
To eject ⬩ banish ⬩ alienate ⬩ ejĭcĕre ⬩ expellĕre
Entry preview:
He beád ðæt náðer ne ðære stówe bisceop ne nánes bisceopes æftergenga ðæt land nǽfre of ðære stówe geútode he ordered that neither the bishop of the place nor any bishop's successor should ever alienate that land from the place, Cod. Dipl.
Linked entry: útian
neód-fracu
Desire ⬩ appetite ⬩ the object of desire or of appetite
Entry preview:
Desire, appetite, the object of desire or of appetite Wuhta gehwilc hnipaþ of dúne, wilnaþ tó eorþan, sume nédþearfe, sume neódfræce (cf. ealle beóþ of dúne healde wið ðære eorþan and ðider wilniaþ oððe ðæs ðe hí lyst oððe ðæs ðe hí beþurfon, Bt. 41,
un-gedafenlíc
Unbecoming ⬩ unseemly ⬩ unmannerly
Entry preview:
Ðæt hit ungedafenlíc sig quod indecorum sit, L. Ecg. P. i. 7; Th. ii. 174, 22. Ðæt man intó circan ǽnig þingc ne lógige, ðæs ðe ðártó ungedafenlíc sí, L. Edg: C. 27; Th. ii. 250, 11.
Linked entry: un-gecoplíc
folc-riht
Entry preview:
Ðæt hyra nán ne wandode ne for mínan lufan ne for mínum ege ðæt hý ðæt folcriht árehton that none of them either for love or fear of me hesitated to declare the law, 114, l. Add
láreów
A teacher ⬩ master ⬩ preacher
Entry preview:
Wæs se Columba se ǽresta láreów ðæs cristenan geleáfan erat Columba primus doctor fidei christianæ, 5, 9; S. 622, 40. Be ðære láre mínes láreówes, Blickl. Homl. 185, 8: Exon. 14 b; Th. 29, 6; Cri. 458.
ge-swícan
To leave off ⬩ desist ⬩ stop ⬩ cease ⬩ rest from ⬩ turn from ⬩ withdraw ⬩ relinquish ⬩ fail ⬩ deceive ⬩ betray ⬩ intermittere ⬩ desistere ⬩ cessare ⬩ quiescere ⬩ requiescere ⬩ deserere ⬩ discedere ⬩ relinquere ⬩ deficere ⬩ fallere ⬩ prodere ⬩ with the genitive ⬩ with the dative
Entry preview:
Bútan he ðæs yfles geswíce except he desist from evil, Ps. Lamb fol. 183 b, 20. Hí ðæs gefeohtes geswicon they stopped the fight, Ors. 3, 1; Bos. 54, 29. Ðæs fixnoþes geswícan to cease from fishing, Homl. Th. ii. 516, 11.