Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mis-lícian

(v.)

to displease

Entry preview:

to displease Gif heó mislícaþ ( displicuerit ) ðam hláforde, Ex. 21, 8. Se ðe him sylfum mislícaþ tó ðí ðæt Gode gelícige, Homl. Th. i. 512, 35. Ðonne eów mislíciaþ ða mettrumnessa ðe gé on óðrum monnum geseóþ, Past. 21, 4; Swt. 159, 13.

ge-cennan

(v.)
Grammar
ge-cennan, p. de; pp. ed.

to begetbring forthproduceto cleardeclareprovepurgareadvocaremanifestare

Entry preview:

H. Ger. kiichennan gignere.] to clear, declare, prove; purgare, advocare, manifestare Gif he gecenne if he prove, L. Eth, ii. 8; Th. i. 288, 17. Ic ðé écne God ǽnne gecenne I confess thee the only everlasting God, Grn. Hy. 10, 4

Linked entry: ge-cænnan

twelf-feald

(num.; adj.)
Grammar
twelf-feald, adj.
Entry preview:

-fealdum ágife ðone ciricsceat, L. In. 4; Th. i. 104, 11. Forgilde mid twelffealdan, L. Eth. ix. 11; Th. i. 342, 28: Wulfst. 311, 6

un-forbærned

(adj.)
Grammar
un-forbærned, adj.

Unburntnot burnt upnot consumed by fire

Entry preview:

Gyf man án bán findeþ unforbærned, hit sceolan miclum gebétan, Swt. 21, 12. Tiburtius eode ofer ða byrnendan gléda unforbærnedum fótum, Homl. Skt. i. 5, 380

Linked entry: for-bærnan

wudian

(v.)
Grammar
wudian, p. ode

To cut wood

Entry preview:

To cut wood Gelamp on Móyses dagum ðæt Móyses fór þurh ánne wudu mid his werode. Ðá gesáwan hié ǽnne ceorl, hwǽr stód and wudede him, Wulfst. 2 20, 11, 15.

Linked entries: wudere wudung

elcora

(adv.)
Grammar
elcora, elcra; adv.
Entry preview:

Else, otherwise Ac elcra, elles sed secus, i. aliter (ellcra, Hpt. Gl. 481, 47), An. Ox. 3202. Hwylc beren mǽnde ðonne elcora (elles, Bl. H. 39, 27) bútan heofona ríce?, ib. note. Wæs his rest on his hǽran oððe elcora (elles, Bl.

foreþanclíce

(adv.)

carefully

Entry preview:

with forethought, carefully Ðá gódan weorc ðe longe ǽr foreðonclíce timbrede quidquid diu labore provida construxit, Past. 215, 18. Ðæt foreðonclíce ongieten ut provide perpendant, 429, 3.

hridder

Grammar
hridder, Add: <b>, hríder, hriddern</b>
Entry preview:

geedstaðelode, ꝥ tóbrokene hridder ( capisterium) . . . genam þá sticcu þæs tóbrocenan hriddres (hridderes, v. l.) . . . and hire ágæf ꝥ hriddern (hridder, v. l. ) . . . þá landleóde áhéngon ꝥ ilce hriddern (hridder) in þǽre cyrcan ingange, Gr

lácan

Entry preview:

Swilce þá woruldsǽlþa wǽron rihte þá ðé mǽst geóleccan swilce nú sindon, þeáh þe þé liólcen (óleccan, v. l.) on þá leásan sǽlþa fortuna talis erat, cum blandiebatur, cum tibi falsae illecebris felicitatis alluderet, Bt. 7, 2; F. 18. 2.

mancus

Entry preview:

hæfde þrý mancas (tres aureos) áhýdde . . . þá fundon þá ylcan þrý áhýdde mancas . . . secge him se bróþer ꝥ sý onscunod fram eallum þám gebróðrum for þám mancessum (pro solidis) . . . tóweorpað þá . .III. mancossas (aureos) ofer hine, Gr.

níþ-full

Entry preview:

Níðfulle (printed hið-) synd, grame synd odiosi sunt, molesti sunt, Scint. 3, 4. Níþfulra swicful feónda gereónung liuidorum (i. inuidorum) fraudulenta emulorum factio, An. Ox. 2240

ymb

(prep.)
Grammar
ymb, ymbe, umbe, embe, emban; prep.
Entry preview:

cýðde ymbe wolde, gif hine gemétte he shewed what he would have been about, if he had found him, Homl. Th. i. 82, 18

á-feorsian

(v.)
Entry preview:

Ic áfyrsige ðá yfelan deór eów fram, Hml. S. 13, 162. Seó hálgung þe deófla áfyrsað, Ll. Th. i. 360, 32. Áfyrseþ aufert , Ps. Spl. 75, 12. Áfyrseþ þás earfoðnesse fram ús, Bl. H. 247, 4. áfyrsiað nǽddran, Hml. Th. i. 304, 20.

ge-beór

Entry preview:

Wæs his gewuna ꝥ wolde swýþe lytel drincan, þeáh mid gebeórum blíðe wǽre, Vis. Lfc. 24.

ofer-brǽdels

(n.)
Grammar
ofer-brǽdels, es; m.

A covering, veil, garmenta coverlet

Entry preview:

þencþ on ðam oferbrǽdelse his módes ðæt sciele monig gód weorc wyrcan, and þencþ mid innewearde móde ðæt gierneþ for gilpe ... on hiera módes rinde ... ac on ðam piðan..., surface Past. 9, 1; Swt. 55, 18-23.

Linked entries: of-brǽdels brǽdels

þeówan

(v.)
Grammar
þeówan, p. þeówde, þeódde
Entry preview:

Ic him geornlícor ðeódde illis impensius servire curavi, 2, 13; S. 516, 9. Ic bebeád ðeówum mannum, ðæt getreówlíce heora hláfordum þeówdon, Homl. Th. i. 378, 33: Homl. Skt. i. 2, 85. Ða óðre beóþ frige, ðeáh ðe on lífe lange ǽr ðeówdon, Homl.

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

heóldon ðæt gold unwurðlíce they held the gold in contempt, Homl. Th. i. 326, 24. with indignation Ðá se Hǽlend geseah unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) hit forbeád quos cum uideret Iesus indigne tulit, Mk.

á-lǽnan

(v.)
Grammar
á-lǽnan, p. de (not ede).
Entry preview:

Martin ) þe ǽr álǽndon tó ðám biscopdóme of heora burhscíre, Hml. Th. ii. 518, 21. næfde þæt feoh him tó álǽnenne, 178, 3. of a lord's grant to a vassal Ǽlcon híredmen his onrid þe álǽned hæfde, Cht.

ge-líþewǽcan

Grammar
ge-líþewǽcan, l. ge-liþewǽcan, ge-leoþewǽcan,
Entry preview:

S. 129, 8. to mitigate, soften the rigour or severity of, calm the violence of sceal forberan réðra manna angin, þæt ðurh his líðnesse heora graman geliðewǽce, Hml. Th. ii. 532, II. Tó geliþewǽcan (-lioðe-, Hpt.

hát

(adj.)
Grammar
hát, adj.

Hot, fervent, fervid, fierce [of pain, punishment, etc.]a fever

Entry preview:

Hot, fervent, fervid, fierce [of pain, punishment, etc.] Wæs him seó Godes lufu tó ðæs hát and tó ðæs beorht on his heortan the love of God was so fervent and bright in his heart, Blickl. Homl. 225, 36.