hǽþen-gild
Entry preview:
Nis nánum crístenum menn álýfed þæt hé his hǽle gefecce æt nánum stáne . . . sé ðe elles déð, hé begǽð untwýlíce hǽðengild, Hml. Th. i. 474, 33. On þǽre óþerre ylde man árǽrde hǽðengild wíde geond þás woruld, Ælfc. T. Grn. 4, 15: Jul. 15.
norþ
Entry preview:
Þæt hé west and norð trymede getimbro, Gen. 275. Þætte súð ne norð óðer nǽnig sélra nǽre, B. 858. Súð oððe norð, Víd. 138 : Met. 10, 24. Norð arid eást, 13, 59.
ge-ícan
Entry preview:
Se mónð þe byð embolismus . . . geícð ꝥ gér ꝥ þæs geáres beóð þreóttýne mónðas, Angl. viii. 309, 32. Hé Rómána bismer on þǽm færelte geiécte swíþor turpiorem ipse auxit infamiam, Ors. 5, 2; S. 216, 16.
eádig
Entry preview:
Þæs eádigan weres Sancte Martines, 211, 14. Be þǽre his ( St. Michael ) eádgan gemynde, 197, 5. <b>I b.</b> as s rich, opulent, prosperous Ꝥ ǽlc man sý folcrihtes wyrðe, ge earm ge eádig, Ll. Th. i. 266, 4.
fore-spræc
advocacy ⬩ excuse ⬩ preliminary speech ⬩ a preface ⬩ prologue
Entry preview:
Þǽra láreówa naman ic áwrát on ðǽre Ledenan foresprǽce (v. Hml. Th. i. 1), Hml. Th. ii. 2, 9: Hml. S. 15, 108
ge-dyrstlǽcan
Entry preview:
Þæt nán ne gedyrstlǽce his ágenne rǽd tó beweri-genne, R. Ben. 15, 12 : 55, 10: 56, 17. with a preposition 'Úre Fæder . . . 'Ne gedyrstlǽce nán man be mǽgðháde bútan sóðre lufe, Hml.
lác
Entry preview:
Gán mid láce tó Godes húse, and beran þæt cild forð mid þǽre láce, 134, 22. ꝥ Ðá lác beóð God ealra andfengeost, Past. 222, 21. Freó láca oblationes, Ps. L. 50, 21. Ic hatige þá lác þe bióð on wóh gereáfodu. ...
dǽd-béta
Entry preview:
Drihten cwæð þæt micel blis wǽre on heofenum be ánum dǽdbétan, 350, 8. Þæt forbod húslganges and inganges intó cyrican is eal þearflic þám dǽdbétan, Wlfst. 155, 3. Be dǽdbétan, Ll. Th. ii. 278, 1. Add
el-þeód
Entry preview:
Eall þæt folc on ellþeóde him wið feoh gesealde reliquos sub corona vendidit, Bos. 64, 11. On ellþeóde forsendan, 3, 7; Bos. 62, 35 note. Add
ende-stæf
An end ⬩ conclusion ⬩ death
Entry preview:
Hit on endestæf eft gelimpeð þæt se líchoma lǽne gedreóseð, B. 1753. Him þæt gehreówan mæg, þonne heó endestæf eft gesceáwiað, Sat. 541. Hæfdon hí on rímcræfte áwriten wera endestæf they had written down the date of men's death, An. 135. Substitute:
hrægel-talu
Entry preview:
Synd gesealde from þám abbode ealle neádbehéfe þing, þæt is cugele, syric, &c., þæt hý þurh neóde náne tale tó syndrigre ǽhte næbben, R.
on-beódan
Entry preview:
Þá sóna wæs onboden of ðám mynstre þæt hé selfa cóme dum protinus mandatum de monasterio fuisset ut veniret ipse, Gr. D. 130, 24
án-tíd
Entry preview:
Add:as an alternative meaning: An appointed hour, time when something is due Ymb ántíd óðres dógores wundenstefna gewaden hæfde þæt þá liðende land gesáwon, i. e. the boat was in sight of land at the time when it was due to be so. Cf. án-daga
canon
Entry preview:
Hí gesetton ðone canon þæt nán mæssepreóst on his wununge wíf hádes mann næbbe, Hml. Th. i. 97, 29. Canones beódaþ, Hml. S. 36, 387
fulla
Entry preview:
The full, the highest stage reached by anything, the perfection, perfect specimen of a kind or class Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gif þæt næs se mǽsta ǽgðres? oþþe hwæt mæg beón geómrung and wánung, gyf ꝥ næs se fulla ǽgðres?, Hml. S. 23, 104
hord-weorþung
Entry preview:
Hé þám bátwearde bunden golde swurd gesealde, þæt hé syððan wæs máðme ðý weorðra, B. 1902), costly reward Ful oft ic for lǽssan leán teohhade, hordweorðunge, hnáhran rince, sǽmran æt sæcce, B. 952. Cf. hring-, sinc-weorþung; weorþung; III
hwatu
Entry preview:
Warna þé þæt þú ne gíme drýcræfta ne swefena ne hwatena nec inveniatur in te qui ariolos sciscitetur et observet somnia atque auguria, Deut. 18, 10
spere
Entry preview:
Þæt yrre slihð ꝥ geðyld mid his spere (sceafte, v. l. conto), Prud. 18 b. Ꝥ yrre scýt his spere (lanceam) ongeán ꝥ geðyld, 20 b. Swá sé ásent speru and flána sicut qui mittit lanceas et sagittas, Scint. 193, 16. v. eofor-, nægel-spere; gewriþ. Add
am-byre
Entry preview:
Substitute: Unfavourable, contrary (of wind) Þyder, hé cwæð, þæt man ne mihte geseglian on ánum n, mónðe, gyf man . . . ǽlce dæge hæfde ambyrne wind, Ors. l, I ; Bos. 21, 20. [Cf. Icel. aud-viðri a head wind. Mod. Icel. and-byrr (= mðt-byrr). (Dr.
cin
Entry preview:
Lǽdes mannes tácen is þæt þú þé mid ealre hande be þínum cynne nime swilce þú þé be bearde niman wille, Tech. ii. 129, 17. Cinn menta, An. Ox. 46, 4. Add