Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽg-hwǽr

Grammar
ǽg-hwǽr, Dele á-hwǽr, and add: -hwár, -wern.

in every place,to every place, in every directionin every casein every respect

Entry preview:

[In Met. 10. 58 substitute :-- the likes of them are everywhere.] to every place, in every direction Se wind mæg féran ǽghwǽr, Rä. 41, 69.

Sicilie

(n.)
Grammar
Sicilie, pl.
Entry preview:

[In this sense the Latin form also occurs *-*Sicilia, églond micel, Met. 1, 15. Sicilia ðæt ígland is þrýscýte, Ors. 1, 1 ; Swt. 28, 2. On Sicilia ðæm londe, 2, 6 ; Swt. 88, 31.

wrǽn-ness

(n.)
Grammar
wrǽn-ness, e ; f.

Wantonnesslicentiousnesslasciviousnesslust

Entry preview:

Sió wóde þrág ðære wrǽnnesse libido, 37, i; Fox 186, 18: Met. 25, 41. Werlícere wrǽnnysse maritatis lasciviae (luxuriae ł petulantiaé), Hpt. Gl. 434, 61. Se anga ðære wrǽnnesse aculei libidinis, Past. 43; Swt. 309, 16.

wuldor-cyning

(n.)
Grammar
wuldor-cyning, es; m.

The king of glorythe Deity

Entry preview:

Ðú, weroda wuldorcyning, Met. 20, 162. Hié yrfes brúcaþ wuldorcyninges, Elen. Kmbl. 2639; El. 1321 : Andr. Kmbl. 835; An. 418: Exon. Th. 153, 5; Gú. 821. Heó Gode þancode, wuldorcyninge, Elen. Kmbl. 1922; El. 963. Wuldurcyninge, écum Dryhtne, Beo.

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

Substitute: to guard one's self against, keep one's self from, avoid, with prep, (wiþ ) Gif hé hine ne bewarenað wið þá unþeáwas miseras fugare querelas non posse, Met. 16, 23. Ðí ðe hié wið scylda bewareniað qui se a pravis custodiunt.

Linked entry: be-warian

be-witian

(v.)

to watchobserve

Entry preview:

Th. 367, 4. þæt hé (the star) þǽre sunnan síð bewitige, hé sceal beforan féran, Met. 4, 16. Ealle gesceafta mótan heora gewunan bewitigan bútan me ánum all creatures may direct their customs except me only, Bt. 7, 3; F. 20, 24 : Gú. 170

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Oð Indéas eástewearde, Met. 16, 18. ¶ used substantively :-- Þæt Babylonicum (ríce) wæs þæt forme and on eáste weardum Babylonium regnum ab oriente, Ors. 2, l; S. 60, 2

geómor

Entry preview:

</b> </b> Reónigmóde . . . gehðum geómre, El. 322. expressing sadness, melancholy Hé ongann geómran stefne hearmleóð galan, An. 1128: Met. 1, 84. [Perhaps the passage under geómor-gid (geómor gid?) might be taken here.?

gár-secg

ocean, seaa particular part of the general body of water, an ocean

Entry preview:

Swá swá lyft and lagu land ymbclyppað, gársecg embegyrt gumena ríce, Met. 9, 41. Gársecg fandað hwæðer ác hæbbe æðele treówe, Rún. 25. Þú gársecges grundas geworhtes, Hy. 10, 7. Gár-secges gæst (the whale), Wal. 29. On gársecge oceano Wrt.

spellian

(v.)
Grammar
spellian, p. ode.

To talkconversediscourseTo announceproclaimtellutteramare conterens impudentemto tell, announceto talk

Entry preview:

Him wæs lust ðæt hé ðiossum leódum leóð spellode, Met. Introd. 4. Hié (the prophets) ðære sóþfæstnesse tácen spellodan and secgende wæron. Blickl. Homl. 161, 20

tó-hopa

(n.)
Grammar
tó-hopa, an; m.

Hope,expectation

Entry preview:

Se tóhopa ðære wræce, Bt. 37, l; Fox 186, 23: Met. 25, 50. Ðú mē gesettest on tóhopan (in spe).Ps. Th. 4, 9: 15, 9. Ymbe ðone tóhopan ðe gé habbaþ on eów de ea, quae in vobis est, spe, Past. 22; Swt. 173, 9. Ealne his tóhopan sette hē on God, L. E.

Linked entries: tó-hopung tó-hyht

frécennes

(n.)
Grammar
frécennes, frǽcenes, frécednes, frécenis, frécnes, -nis, -ness, -niss, -nyss, e; f.

Dangerperilhazardmischiefharmperīcŭlumdiscrīmenmălum

Entry preview:

For ege máran frécennesse mĕtu mājōris perīcŭli, Bd. 4, 32; Whelc. 365, 18. Bútan mycelre frécennesse without much peril, Ps. Th. 9, 26: Bd. 3, 19; S. 548, 33. Frécennyssa helle gemétton me perīcŭla inferni invēnērunt me, Ps. Spl. 114, 3.

full-fremed

(adj.)
Grammar
full-fremed, adj. (p/cpl.)
Entry preview:

Ne métte ic nó ðín weorc fullfremed ( plena ) beforan mínum Gode, Past. 445, 21. Fulfremed, 22.

Linked entry: fremed

styrian

(v.)
Grammar
styrian, p. ede, ode
Entry preview:

Swá bióþ módsefan of hiora stede styrede, Met. 7, 25

Linked entry: stirian

þearle

(adv.)
Grammar
þearle, adv.
Entry preview:

Hit on wolcnum oft þearle þunraþ, Met. 28, 25

þicce

(adj.)
Grammar
þicce, adj.
Entry preview:

Þicre, Met. 20, 134. of air, cloud, darkness, etc., thick, dense Þicce genip ( nubes densissima ) oferwréh ðone munt, Ex. 19, 16. Ǽr se þicca mist þinra weorðe, Met. 5, 6. Sió þicce ǽrlyft gravis, Wrt. Voc. ii. 41, 74.

þrág

(n.)
Grammar
þrág, þráh, e; f.

a timeseasontime

Entry preview:

Th. 81, 5: 111, 4: Met. 20, 134. Tódríf ðone mist ðe þráge nú hangode hwýle, 20, 264. Hé þráge siððan wícum wunode, Cd. Th. 108, 25; Gen. 1811: 74, 5; Gen. 1217. Hit þráge sceal in sondhofe siþþan wunian, Exon. Th. 173, 30; Gú. 1168.

Linked entry: wód-þrág

wlencu

(n.)
Grammar
wlencu, (-o); indecl.: wlenc, e; f.

pridehigh spiritpridearrogancehaughtinessinsolencedistinctionsplendourpompdignitymagnificencewealthgreatness

Entry preview:

Ðú forlǽtan scealt ídle ofersǽlþa . . . ne ðú ðé ǽfre ne lǽt wlenca gewǽcan, Met. 5, 31

Linked entries: wlanc wlanc

wolcen

(n.)
Grammar
wolcen, wolcn (wolc), es;n. : also wolcne, an; f.

A cloudthe cloudsthe heavensthe skythe clouds of nightunder heavenon earthskywelkin

Entry preview:

Th. 3266; B. 1631: Met. 7, 26: Exon. Th. 199, 17 ; Ph. 27. Scip wide rád wolcnum under, Cd. Th. 84, 4; Gen. 1392, Óþ wolcen (wolcenu. Ps. Surt. ) usque ad nubes, Ps. Th. 107, 4. Óþ ða wolcnu (wolcen, Ps.

swincan

(v.)
Grammar
swincan, p. swanc, pl. swuncon; pp. swuncen.
Entry preview:

On hú grimmum seáðe swinceþ ðæt sweorcende mód, Met. 3, 2. Ic swanc (laboravi) on minre geómrunge. Ps. Lamb, 6, 7. Ð ám wífum ðe æfter beorþre on sumum stówum swincen, Lchdm. i. 344, 2. [Cf.