winnan
Entry preview:
Ná má heó ne byþ winnende on feferádlum, 29, 25. add: where the subject of the verb is a word denoting strife, to be carried on Mé lysteþ ásmeágean hwilc and hú micel wǽre ꝥ gecamp þe wann on þæs mannes breóstum considerare libet quale quantumque in
slíþen
Cruel, hard, evil
Entry preview:
Hú slíþen biþ sorg tó geféran how cruel is care as a comrade Exon. Th. 288, 12; Wand. 30. Hé him feorgbona þurh slíþen searo weorþeþ a destroyer of life through cruel craft to him he becomes 362, 25; Wal. 42.
Linked entry: slíþe
á-smeágan
to investigate, ⬩ to find out by investigation ⬩ devise
Entry preview:
Man ne mihte geþencan ne ásmeágan (-smǽgian, v. l.) hú man of earde hí gebringon sceolde, Chr. 1006; P. 137, 16 (v. p. 295). Ásmeáde elucubratam, An. Ox. 5101
Linked entry: smeágan
symblan
To feast
Entry preview:
To feast Hú mǽre ðín folc is, ǽlce dæge hit symblaþ, Ps. Th. 22, 7. Hió ofer hire suna symblaþ and blissaþ, 112, 8. Se weliga se ðe on ðæm godspelle gesǽd is ðætte ǽlce dæge symblede . . .
Linked entry: symblian
GÁT
A she-GOAT ⬩ capra
Entry preview:
Gáta hús a goat-house; caprīle, Ælfc. Gl. 108; Som. 78, 112; Wrt. Voc. 58, 27. Gáta loc an enclosure for goats, Wrt. Voc. 288, 20. Gáta hierde a goat-herd, 288, 21. Gif seó offrung beó of gátum si oblātio est de capris, Lev. 1, 10.
næss
a ness ⬩ land running out into water ⬩ headland ⬩ promontory
Entry preview:
Ingong in ðæt atule hús ( hell ) niðer under næssas, neole grundas, Exon. Th. 136, 2; Gú. 535
ágan
Entry preview:
Huu micel áht ðú tó geldanne quantum debest , Lk. L. 16, 5. Án áhte tó geldanne ( debebat ) penninges fíf hund, 7, 41: Mt. L. 18, 24, 28. to mate possessor of something?, endow with Þé ic ágan sceal I will surely endow thee , Gen. 2724.
weorold-wís
Entry preview:
Héton woroldwíse menn wordsáwere ðone æðelan láreów Paulus ab hujus mundi sapientibus praedicator egregius seminiverbius est vocatus, Past. 15 ; Swt. 97, 4
GǼLAN
to hinder ⬩ delay ⬩ impede ⬩ keep in suspense ⬩ retardāre ⬩ mŏrāri ⬩ impĕdīre ⬩ to hesitate ⬩ delay ⬩ cunctāri
Entry preview:
v. trans. to hinder, delay, impede, keep in suspense; retardāre, mŏrāri, impĕdīre Hú lange gǽlst ðú úre líf quousque anĭmam nostram tollis? Jn. Bos. 10, 24.
Linked entry: hyge-gǽlsa
mǽnan
To tell of ⬩ relate ⬩ declare
Entry preview:
Ðý læs ðæt weras gieddum mǽndan be mé lifgendum lest men should tell of it in songs during my lifetime, 50 b; Th. 176, 9; Gú. 1206, Ic mæg singan and secgan, spell mǽnan, hú me cynegóde cystum dohten, 85 b; Th. 321, 32; Wid. 55: Beo.
óþ-standan
Entry preview:
Ðæt is lang tó sæcganne, hú ða wurdon generede in ðære Noes earce, ða ðe ðǽr tó láfe ófstódon. Wulfst. 206, 30. to remain standing and so prove an obstacle Ðæt swefn swíðe óþstód manegum mínra leóda ( the dream interpreted by Daniel), Cd.
bétan
to make better, to improve, amend, repair, restore ⬩ emendare, reparare, reficere, mederi, expiare ⬩ to mend ⬩ repair a fire ⬩ to light ⬩ make a fire, to kindle ⬩ focum reparare ⬩ to remedy, compensate, make amends ⬩ compensare
Entry preview:
Hú ðú meaht ðíne æceras bétan how thou mayest improve thy fields, Lchdm. i. 398, 1. joined with fýr to mend or repair a fire, to light, or make a fire, to kindle; focum reparare; [In this sense böten is used in Low German at the present day Böt füer make
Linked entry: bétte
un-beald
Not bold ⬩ not confident ⬩ irresolute
Entry preview:
Ðǽm unbealdum is tó cýðanne hú giémeleáse hié bióð ðonne hié hié selfe tó suíðe forsióð aliter admonendi sunt pertinaces, atque aliter inconstantes ... istis intimandum est, quod valde se despicientes negligunt, 42; Swt. 305, 12-16.
bleoh
colour ⬩ form
Entry preview:
S. 23, 13. form Hú moniges bleós bið ðæt deófol and se Pater Noster? Ðrítiges bleós . . . Ðæt deófol bið on cildes onlícnisse; se Pater Noster on háliges gástes onlícnisse, Sal. K. 144, 1-7. Hé brǽd hine on feala bleóna þurh deófles þegnunga, Bl.
fremfull
Entry preview:
Ox. 56, 310. of persons, beneficent, benignant Drihten wiste hú fremful hé beón wolde, Lch. iii. 436, 21.
ge-dyrstig
Entry preview:
Saga hú þú gedyrstig þurh deóp gehygd wurde þus wígþrłst ofer eall wífa cyn, þæt þú mec gebunde, Jul. 431. in an unfavourable sense, presumptuous audacious Gif hé tó þan gedyrstig wǽre ꝥ hé þæt ábrǽce, C. D 131, 18.
glæs-fæt
Entry preview:
Gedó on glæsfæt, and þonne mid hláfe lapa on and nytta; ge þeáh þú mid cuclere ꝥ súpe, þæt hylpþ, Lch. ii. 184, 23. a lamp Hú Bonnosus ꝥ tóbrokene glæsfæt geedstaðelode . . .
ofer-hygd
Entry preview:
Hé þóhte on his oferhigdum hú hé sceolde him tó sprecan, 37, 21. Gif ǽnig sý uppáhófen and inbláwen on þá oferhýda þǽre deófles láre, Cht.
eln-gemet
An ell-measure, the length of an ell, two feet? ⬩ cŭbĭtālis mensura, ulnae mensūra
Entry preview:
cŭbĭtālis mensura, ulnae mensūra Ðæt fær gewyrc fíftiges wíd, þrittiges heáh, þreó hund lang elngemeta make the vessel fifty wide, thirty high, three hundred long, of ell measures, Cd. 65; Th. 79, 10; Gen. 1309. and III
míre
Entry preview:
Hunt, by ' caput formicae. '