Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

seóþan

(v.)
Grammar
seóþan, p. seáþ, pl. sudon; pp. soden.
Entry preview:

Kmbl. 2479; An. 1241. (2 a) to reduce by pain or disease :-- Heó swá swýðe mid ða untrumnysse soden wæs ðæt ða bán án tó láfe wǽron in tantum ea infirmitate decocta est, ut vix ossibus haereret, Bd. 4, 9; S. 577, 15. to prepare food for the mind, to make

Linked entry: for-seóþan

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stæfn, stemn, e; f.
Entry preview:

Ǽlc stemn byþ geworden of ðæs múðes clypunge and of ðære lyfte cnyssunge; se múð drífþ út ða clypungee, and seó lyft byþ geslagen mid ðære clypunge and gewyrð tó stemne.

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,

Linked entries: un-gemete on-gemet

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.

first

timerespite(additional) timein time

Entry preview:

Gif hé út oðfleó ǽr þám fierste, Ll. Th. i. 60, 15. Gewurdon fela martyra on x wintra firste, Ors. 6, 30; S. 280, 19. Of fæce, fyrste intercapedine, i. spatio, An. Ox. 2967. Fyrst intercapedinem, 5428.

Linked entry: fyrst

ge-macian

(v.)
Entry preview:

Gé habbað ús gedón láðe Pharaone and eallum his folce, and gemacod þæt hig wyllað ús mid hyra swurdum ofsleán foetere fecistis odorem nostrum coram Pharaone et servis ejus, et praebuistis ei gladium ut occideret BOS, Ex. 5, 21. <b>V a.

ge-wyrd

(n.)
Grammar
ge-wyrd, fate.
Entry preview:

Gewyrd fatus, ta, tum (ut rerum tibi fata latentia solvant, Aid. 153, 9), An. Ox. 18 b, 32. what is made, an effect. Cf. ge-weorþan ; <b>I. 2</b> Gewyrde effectibus (operum) An. Ox.

hírsumian

(v.)

to obeyto obeyto obeya feelingdesirean impulseto serveto serve God

Entry preview:

Be ðám ðæt ǽlc óðrum hýrsumige ut obedientes sibi sint invicem fratres, R. Ben. 130, 10, 14.

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

Add Þæt fýr slóh út of ðám ofne, and forswǽlde þá cwelleras, Hml. Th. i. 570, 16. v. mann- (?), þurh-sleán

ǽg-þer

Entry preview:

Hét hé ǽgðer eáge út ádón, 1095; P. 231, 27. conjunction, with two clauses Ǽgðer wið Eást-Engle ge wið Norðhymbre, Chr. 906; P. 94, 22. with more than two Ǽgþer ge eargast, ge wrǽnast, ge ofer-módgast, Ors. 2, 2; S. 66, 28.

Linked entry: ǽg-hwæþer

for-lǽtan

to letpermitallowsufferto sufferto letgrantto leaveto leaveto leaveconsumingto leave aloneleave undoneabstain fromneglectto leave outomitto spareleave toto leavequitto abandonforsakedesertabandonto leaveto leaveto leavedieto defendto abandonto leaveto abandonto leaveto leave ofgive upto abandonabandonto let goto restrainto releaserestoreto give uprelinquishto remitforgiveto loseto put awaydismisslay asideto send

Entry preview:

Þá ídlan word hé út forlét, Bl. H. 59, 19. Þǽr ic hearme word út forlǽte, Ps. Th. 140, 5

þanan

(adv.)
Grammar
þanan, þonan (-on, -un, -en); adv.
Entry preview:

Ðonon ðe hí útan bióþ áhæfene, ðanon hié bióþ innan áfeallene, Past. 50; Swt. 391, 12

be-fón

(v.)
Grammar
be-fón, bi-fón, ic -fó, ðú -féhst, he -féhþ, pl. -fóþ ; p. -féng, pl. -féngon ; impert. -fóh; pp. -fangen, -fongen; v. trans.

to comprehendgraspseizetake hold ofcatchcomprehendereapprehenderecapereto surroundencompassencircleenvelopcontainclothecasereceiveconceivecircumdareamplecticomplecticaperecingeretegereoperireaccipereconcipere

Entry preview:

Ðæt híg woldon ðone Hǽlend on his spræce befón ut caperent eum in sermone, Mt.

FEOH

(n.)
Grammar
FEOH, fioh; gen. feós; dat. feó; n.

cattleliving animalspĕcusjūmentaMoneyvaluepricehirestipendFEErewardpĕcūniamercesGoodspropertyricheswealthbŏnadīvĭtiæŏpes

Entry preview:

Ðæt he him sealde wið feoh ðæt scræf ut det illi spēluncam pĕcūnia, Gen. 23, 9. Ic ðé ða fǽhþe feó leánige I will recompense thee for the strife with money, Beo.

Linked entries: feá fioh feoh-fang

lácnian

(v.)
Grammar
lácnian, p. ode

To healcuretendtake care oftreatdress(a wound)

Entry preview:

MS. lácnigean) wille géote wín on necesse est, ut, quisquis sanandis vulneribus praeest, in vino morsum doloris adhibeat, Past. 17, 10; Swt. 124, 11. Se lácnigenda the physician, 21, 2; Swt. 153, 4.

Linked entry: lǽcnan

scolu

(n.)
Grammar
scolu, scól (these two forms may give the later shoal, school as col, cól give coal, cool), e; f.
Entry preview:

Ðá wearð stearc storms gelác . . . út feor ádráf on Wendelsǽ wígendra scola, Met. 26, 31

Linked entries: scól sceolu

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

Ðæt ðú gelǽde hláf of eorþan ut edūcas pānem de terra, Ps. Spl. 103, 16. His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

stræc

(adj.)
Grammar
stræc, strec ; adj.
Entry preview:

strict, severe, rigorous, stern, hard Hú se reccere sceal bión wið ðara yfelena unðeáwas stræc for ryhtwíslícum andan ut sit rector contra delinquentium vitia per zelum justitiae erectus, Past. 17 ; Swt. 107, 6. Stræc (strec, Cott.

Linked entry: strec

sund

(n.)
Grammar
sund, es; n.
Entry preview:

Se stán tógán, streám út áweóll ... sund grunde onféng, Andr. Kmbl. 3055; An. 1530. Sund unstille, Exon. Th. 338, 14; Gn. Ex. 78. Swelaþ sǽfiscas sundes getwǽfde ( the ocean having been dried up by the heat ), 61, 20; Cri. 987.

þigen

(n.)
Grammar
þigen, e; f.
Entry preview:

Ðæt seó dæges þigen tófered sý and seó hǽte ðære þigene oferslegen ut digesti surgant, R. Ben. 32, 14. Ne sý him nánre óðere þigene getíðod let him have no other food given him, 69, 21. Werede ðigene nectareum edulium, Hpt. Gl. 413, 38.