Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

súþan

Entry preview:

Add Pyhtas cóman súþan of Scithian, Chr. pref.; P. 3, 6. Add Be-westan him is se beorh Athlans oð ðone gársecg, and súþan ðá beorgas þe man hǽt Æsperos; and be-súþan him Aulolum sió þeód ab occidente Atlantem montem et Oceanum Atlanticum, sub Africo

cuman

Entry preview:

Add: p. cam. I 1. to come to a person Þá cam Putrael tó Boia, Cht. E. 274, 3. 1. add: to reach a point Oþ þæt wé tó þám gilde cuman, Ll. Th. i. 234, 27. Oð þæt gé cumon tó ánum feórðlincge until you come to your last farthing, Hml. Th. i. 268, 1.

under-wed

(n.)
Grammar
under-wed, under-wedd, es; n.

A pledgesecurity

Entry preview:

A pledge, security 'Gif ðú mé sylst underwedd ( arrhabonem) óð ðæt ðú mé sende ðæt ðú mé behǽtst' ... 'Hwæt wilt ðú tó underwedde (pro arrhabone ) nyman?' ... Iudas sende án tyccen wið his hirde, ðæt hé fette ðæt underwedd, Gen. 38, 17-20. Gylde hé ðæt

west-sǽ

(n.)
Grammar
west-sǽ, f. m.
Entry preview:

A west sea, sea on the west coast of a country Hé ( a Norwegian ) búde on ðæm lande norþweardum wiþ ða westsǽ, Ors. 1, 1; Swt. 17, 3. Hí ( the Saxons in Britain) hergodon fram eástsǽ óð westsǽ (ab orientali mari usque ad occidentale ), Bd. 1, 15 ; S.

lást

(adj.)
Entry preview:

Lést orbita Germ. 400, 102. Lást orbitae, Wrt. Voc. ii. 115, 73. ¶ on lást afterwards, at last :-- Heó on lást tiliað tó cwémanne Gode and mannum mid wordum postea in ore suo benedicent Ps. Th. 48, 12. Paulus férde wíde geond þás woruld oð þæt hé on lást

blissian

(v.)
Grammar
blissian, blyssian, blissigan, blissigean; part. blissiende, blissigende; ic blissie, blissige, ðú blissast, he blissaþ, pl. blissiaþ; p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad

To rejoice, exult, be glad or merrylætari, gaudere, exultare, ovare To make to rejoice, to gladden, delight, exhilaratelætificare

Entry preview:

[blis, bliss bliss, joy] v. intrans. To rejoice, exult, be glad or merry; lætari, gaudere, exultare, ovare Heora láreówas blissigende hám hwurfon doctores eorum domum rediere lætantes, Bd. 3, 30; S. 562, 20. Blissigende [blissiende MS. C.] ovans, Ælfc

Linked entry: blyssian

ǽ-lic

Grammar
ǽ-lic, (ǽw-).

of law, concerned with law, belonging to lawin accordance with law, fixed by law, legal, legitimate

Entry preview:

Add: of law, concerned with law, belonging to law Hé (John) wæs ǽgðer ge ǽlic ge godspellic, Hml. S. 16, 101. Ǽlice legalia (volumina), An. Ox. 4949. Tó ðám fíf ǽlicum bócum, Hml. Th. i. 188, 20: 98, 33: Hml. A. 24, 14. in accordance with law, fixed

Linked entry: ǽw-lic

preóst-hád

Entry preview:

Preósthádes oððe lǽwedes hádes men priests or laymen, Ll. Th. ii. 412, 12. Cyrclicere preósthádes geþinþe (ab) ecclesiastico clericatus gradu (discedens), An. Ox. 3692. Preóstháde (in) clero (degentium), 5303. Sé wæs Haroldes eorles mæssepreóst; sé werede

fyrhþ

(n.)
Grammar
fyrhþ, e; f.: fyrhþe, es; n.

A wood, wooded country

Entry preview:

A wood, wooded country Ðet firhde bituihn longanleág and ðém súðtúne, C. D. i. 261, 9. West andlang ðæs fyrhðes, Cht. E. 158, 19. Oþ cincges firhþe, of cincges fyrhþe . . . andlang strǽte on geriht oð cincges fyrhþe, C. D. ii. 265, 28-33. Æt ðǽre baran

þeaht

(n.)
Grammar
þeaht, e; f.
Entry preview:

Counsel Sum bisceop tó him férde, efne swá swá hé wǽre mid heofonlícre þeahte gelǽred, ðæt hé tó ðære sprǽce férde ðæs Godes mannes, Guthl. 17; Gdwin. 70, 8. Hí rǽddon ðæt man hine gebunde, and óð deáð swunge. Nero, ðá ðá hé ðæs folces ðeaht geácsode

wiþo-bán

(n.)
Grammar
wiþo-bán, es: -báne
(
? cf. Icel. -beina
),
an; n.

collar-bone

Entry preview:

A collar-bone Gif widobáne gebroced weorðeþ, L. Ethb. 52; Th. i. 16, 5. Ofer ealle ða sídan ástíhþ óþ ðæt wiþobán and óþ ðone swíþran sculdor ðæt sár, Lchdm. ii. 198, 18. Stingende sár óþ ða wiþobán óð ða eaxle, 204, 26. Hwílum ofer ealle ða sídan biþ

Linked entries: weoðo-bán wido-báne

full-gearwian

(v.)
Grammar
full-gearwian, p. ode.
Entry preview:

to complete, finish Ꝥ hé sceolde fullgearwian þone wáh mid þám gebróðrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. to equip fully Án scegð is eall gearo bútan þám hánon, hé hine wolde fulgearwian his hláforde tó gerisnum, Cht. Crw. 23

eáste-weard

(adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>eáste-weard;</b> adj. Eastward, east, eastern part of the noun to which the word is applied Þæt býne land is eásteweard brádost. Eásteweard hit mæg bión syxtig míla brád, Ors. 1, 1; S. 18, 29, 30. Búton gewaldenum dǽle eásteweardes

ge-þolian

(v.)
Grammar
ge-þolian, to -þolianne, -þolienne, -þoligenne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [þolienne to bear, suffer] .

to bearsufferenduresustainsufferrepătisustĭnēreto have patienceendurewaitremainperdūrāremănērewith the gen. To suffer loss offorfeitlosecărēre

Entry preview:

to bear, suffer, endure, sustain; sufferre, păti, sustĭnēre Hea geþolas patiuntur, Mt. Kmbl. Lind. 5, 10: Mk. Skt. Lind. 9, 12. Hie geþolian sceolon earmlíc wíte they shall suffer miserable torment, Cd. 227; Th. 304, 26; Sat. 636: Elen. Kmbl. 2582; El

hlinc-rǽw

(n.)
Grammar
hlinc-rǽw, e; f.
Entry preview:

The boundary line formed by a link or bank Andlang hlingrǽwe tó ðæs niðærlangan hlincæs eástendæ; andlang hlincæs æft út on eá, C. D. v. 243, 2. Andlang hlincrǽwæ . . . ðonne andlang hegæréwæ, 255, 35. Andlang ðére ealdan hlinchréwe, vi. 36, 7. Of ðám

merigen

Entry preview:

add: — Wæs þá geteald ǽfen and merigen tó ánum dæge, Lch. iii. 232, 12. Drince on morgenne scenc fulne þises drences, tó middes mergenes stande eástweard, ii. 116, 7. Ofer ealle niht oð leóhtne mergen, R. Ben. 47, 9. add Swá swá ꝥ godspel sægð : 'Ne

andgit-full

(adj.)
Grammar
andgit-full, (-get-).
Entry preview:

Þá hé andgitfull wæs when he had come to years of discretion, Shrn. 12, 17. Se man déð swylce hé andgytful sý þe lytel can tó geráde, Wlfst. 53, 4. Andgytful capax, An. Ox. 3101. Þæs antgyttfullan intellectualis, 897. Oð ꝥ hig tó andgitfullre ylde cumon

Linked entry: and-getfull

dæl

Entry preview:

Dael baratrum, Wrt. Voc. ii. 101, 53. Dæl vel fǽrseáþ baratrum, i. terre hiatus, 125, 24. Dæl (dell, den, v. ll. ) lígum full, Bd. 5, 12; Sch. 616, 4. Of þám hylle dún in þæt dæll; ꝥ ollung þæs dæles; ꝥ úp on þone hyll, Cht. E. 235, 2: C. D. iii. 52,

nafela

Entry preview:

Ylp is eall mid bánum befangen binnan þám felle bútan æt ðám nafelan, Hml. S. 25, 568. Ðonne þG gyrder habban wylle, þonne sete þú þíne handa forewearde wiðneoþan þínne nafolan and stríc tó þínum twám hypum, Tech. ii. 119, 22. Þǽr beóð kende homodubii

oþ-standan

Entry preview:

add: of a person Ðá þá seó tíd middæges tó becóm, þá oþstód hé tó sumere hwíle, hine fram þám síðfæte áhæbbende, Hml. S. 23 b, 161. of a procedure Gange se teám forð oþ þæt man wite hwǽr hé oðstande, Ll. Th. i. 158, 15. Add Ic wæs út áþrungen fram

Linked entry: æt-standan