ge-þingþu
Entry preview:
Him to wǽron witode geþingþo to him were destined honours, Cd. 23; Th. 30, 31; Gen. 475.
ge-þolian
Entry preview:
Lind. 13, 13: 14, 34. with the gen. To suffer loss of, forfeit, lose; cărēre Ic geþolian sceal þinga ǽghwylces I must forfeit everything, Cd. 219; Th. 281, 17; Sat. 273
ge-tæl
Entry preview:
Hie gemitton getalum myclum they met in many tribes, Cd. 80; Th. 101, 27; Gen. 1688. a book of reckoning, a register, catalogue; laterculum, catalogus = κατάλoγos Getæl laterculum, Cot. 119: catalogus, 31, 37, 104
ge-sib
Entry preview:
Freóndum swǽsum and gesibbum, Gen. 1612.
ge-síne
Entry preview:
Ge geséne bíð monnum sóðfæste paretis hominibus justi, 23, 28. Geséne woeron suá fromdóen wordo ðás uisa sunt sicut deleramentum uerba ista, Lk. L. R. 24, 11 : Rtl. 86, 14. v. forþ-gesíne, íþ-gesíne, un-gesíne
ge-ǽswícod
Entry preview:
Substitute: <b>ge-ǽswician;</b> p. ode To offend (in the Biblical sense) Sé ðe geǽswicað ánum ðyssera lyttlinga (qui scandali-zaverit unum de pusillis istis Mt, 18, 6), Hml. Th. i. 514, 15. Geáswicað, R. Ben. I. 62, 13.
ge-cíd
Entry preview:
Tó gemótum and tó gecídum ( in rixas ) gé fæstað, Past. 315, 4. Hié styrigað geflitu and geciid rixae occasionem commovent, 293, 21. Ne sceal mon náne geflytu ne gecíd úp áhebban, Ll. Th. ii. 438, 31.
ge-wirpan
Entry preview:
Take here <b>ge-wyrpan</b> in Dict., and add: intrans. Gif hé biþ on xxx nihte ealdne mónan gestanden, uneáðe hé gewyrpð, and þeáh áríseþ, Lch. iii. 182, 26: 188, 11. Geuaerpte convaluit, Wrt. Voc. ii. 105, 17.
Linked entry: ge-wyrpan
ge-metgian
Entry preview:
Ꝥ man sí gesceádwís and gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov. K. 2. Faestene gemetegude (moderata) scylon beón . . . for þí gehwǽde and gemetegud (temperatus) mete flǽsce and sáwle nytlic ys, Scint. 51, 9-11.
ge-festnian
To fasten ⬩ make fast ⬩ confirm ⬩ shut up ⬩ imprison ⬩ firmāre ⬩ confirmāre ⬩ inclūdĕre
Entry preview:
Se cyng genam Roger eorl his mǽg, and gefestnode hine the king took earl Roger his kinsman and imprisoned him, 1075; Erl. 214, 5. Ðe be swylcre gewittnesse gefestnod is which is confirmed by such witness, Th. Diplm. A. D. 856; 117, 18
Linked entry: ge-fæstnian
ge-gnídan
To rub ⬩ rub together ⬩ comminute ⬩ fricare ⬩ defricare ⬩ fricando comminuere ⬩ planare ⬩ levigare
Entry preview:
Genim ðas wyrte on wætre gegnidene take this wort rubbed in water, Herb. 84, 1; Lchdm. i. 188, 1. Ic gegníde plano vel levigo, Ælfc. Gl. 36; Som. 62, 8
ge-lǽdan
Entry preview:
Þá sweartan helle healdan sceolde sé þe be his heortan wuht láðes gelǽde, Gen. 531. (2 a) to bring to a thing :-- Swá is lár and ár tó spówendre sprǽce gelǽded, Gú. 593
ge-rýman
Entry preview:
Gen. 1485 : B. 1975. Wæs benc gerymed, 492.
ge-wilnian
To wish ⬩ desire ⬩ expect ⬩ seek ⬩ strive for ⬩ cŭpĕre ⬩ concŭpiscĕre ⬩ desīdĕrāre ⬩ expĕtĕre ⬩ ambīre
Entry preview:
To wish, desire, expect, seek, strive for; cŭpĕre, concŭpiscĕre, desīdĕrāre, expĕtĕre, ambīre Reáflácum nylle gé gewilnian răpīnas nōlīte concŭpiscĕre, Ps. Spl. 61, 10: Ps. Spl. 118, 20.
gifan
To give ⬩ dare ⬩ impertire
Entry preview:
Cd. 32; Th. 42, 10; Gen. 672. Ic gife impertior, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 13. Gife ic hit ðé I will give it thee, Cd. 32; Th. 42, 26; Gen. 679. Us drincan gifest potum dabis nobis, Ps. Th. 79, 5. Hwæt gifst ðú me quid dabis mihi, Gen. 15, 2.
ge-healdan
Entry preview:
Ꝥ symble mid eów gehealden sý þe gé tó friðes bóte gecoren hæfdon, 278, 2.
ge-wríþan
Entry preview:
Man sceall þé fæste gewrídan ǽgder ge handa ge fét, 713. Ðes deófol is gebunden . . ., and ic dó þæt hé andet þæt hé is gewriðen, Hml. Th. i. 462, 1. the subject a bond Tóslít bendas þá gewríðaþ mé rumpe uincula quae stringunt me, Ps.
Linked entry: ge-wriþen
ge-feón
To be glad ⬩ rejoice ⬩ exult ⬩ lætari ⬩ delectari ⬩ gaudere ⬩ exultare
Entry preview:
Cd. 72; Th. 88, 21; Gen. 1468. Bona weorces gefeah the destroyer rejoiced at the work, Exon. Th. 464, 17; Hö. 88 : Elen. Kmbl. 220; El. 110. Secg weorce gefeh the warrior in the work rejoiced, Beo. Th. 3143; B. 1569 : 3253; B. 1624.
ge-feormian
to entertain ⬩ harbour ⬩ receive as a guest ⬩ feed ⬩ cherish ⬩ support ⬩ suscipere ⬩ hospitio suscipere ⬩ epulare ⬩ fovere ⬩ curare ⬩ to feed on ⬩ devour ⬩ vesci ⬩ comedere ⬩ to cleanse ⬩ farm ⬩ cleanse out ⬩ mundare
Entry preview:
We ðé gefeormedon we entertained thee, Cd. 127; Th. 162, 24; Gen. 2686. Ðonne mon monnan betýhþ ðæt he ceáp forstele, oððe forstolenne gefeormie when a man charges another that he steal cattle, or harbour the stolen, L. In. 46; Th. i. 130, 13.
ge-ládian
Entry preview:
(gen. ) Gyf se landman ǽniges fácnes gewita sý, þonne sý hé wítes scyldig, búton hé hine þǽre gewitnesse geládie, Ll.