ge-sibsumnes
Peacefulness ⬩ concord ⬩ reconciliation ⬩ pax ⬩ concordĭa ⬩ rĕconcĭliātio
Entry preview:
Peacefulness, concord, reconciliation; pax, concordĭa, rĕconcĭliātio We mágon gecnáwan on ðara ungesceádwísra niétena gesibsumnesse, hú micel yfel sió gesceádwíslíce gecynd þurh ða ungesibsumnesse gefremeþ we can understand from the peacefulness of irrational
Linked entry: ge-sibbsumnys
ge-bisnian
to inform ⬩ imitate
Entry preview:
We gibisnia imitemur, 52, 3. Gebisened imitandam, Lk. Skt. p. 6, 20
Linked entry: ge-býsnian
under-wrítan
to subscribe ⬩ sign
Entry preview:
to subscribe, sign Wé ealle mid Cristes ródetácn fæstnedon and underwritan nos omnes subscripsimus, Bd. 4, 17; S. 586, 16
cwém-líce
Entry preview:
graciously, kindly Drihten, bihald cuoemlíce Domine, intende placatus, Rtl. 41, 39. humbly Cuoemlíce wé biddas suppliciter exoramus, Rtl. 93, 21
eáht-ness
Entry preview:
and add Þæt wé mid geþylde earfeþa and eahtnesse (eht-, v. l. ) þolien, R. Ben. 6, 2. Cf. éht-ness
trahtnere
Entry preview:
Wé habbað trume gewitnysse on Hieronimum þám sóifæstan trahtnere, Angl. viii. 307, 4. Add
a-þencan
to think out ⬩ devise ⬩ invent ⬩ excogitare ⬩ to think ⬩ intend ⬩ cogitare ⬩ intendere ⬩ velle
Entry preview:
to think out, devise, invent; excogitare Gif we hit mǽgen wihte aþencan if we may devise it in any way, Cd. 21; Th. 26, 2; Gen. 400 : 179; Th. 224, 35; Dan. 146 : Ors. 1, 10; Bos. 33, 28. to think, intend; cogitare, intendere, velle He ðis ellenweorc
fór-oft
Very often ⬩ persæpe
Entry preview:
Swá swá we sylfe fóroft gesáwon as we ourselves have very often seen, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 12, 9; Lchdm. iii. 260, 2: Wrt. popl. science 11, 8; Lchdm. iii. 256, 16
ende-mann
Entry preview:
Fela hálige menn fram frymðe middaneardes wǽron beforan ús, þám wé nú endemenn geefenlǽcan ne magon, Hml. S. 12, 281
Denisc
DANISH ⬩ Dānĭcus
Entry preview:
DANISH; Dānĭcus Gif man ofslagen weorþe, ealle we lǽtaþ efen dýrne, Engliscne and Deniscne if a man he slain, we estimate all equally dear, English and Danish, L. A. G. 2: Th. i. 154, i.
Linked entry: Deniscan
ísen-ordál
Entry preview:
Wé cwǽdon . . . ðæt man . . . myclade ðæt ordálýsen ðæt hit gewege þrý pund . . . and hæbbe se teónd cyre swá wæterordál swá ýsenordál swá hwæðer him leófre sý we have ordained that the ordeal-iron be increased so that it weigh three pounds . . . and
Linked entry: or-dál
stearc
Entry preview:
Se ðe mec lǽreþ from ðé on stearcne weg, Exon. Th. 259, 14; Jul. 282. Hé hé mihte swá stearce forhæfednysse (rigid abstinence) healdan, Homl.
Linked entries: stearc-heard streac
riht-líc
right, just ⬩ right, fitting, adapted to due requirements ⬩ adapted, fitted, entitled ⬩ right, in accordance with reason ⬩ right as regards conduct, ⬩ righteous
Entry preview:
Rihtlíc ðæt wæs ðæt se blinda be ðæm wege sǽte wædliende; forðon ðe Drihten sylfa cwæþ : 'Ic eom weg sóðfæstnesse,' Blickl.
MAGAN
- Mk. Skt. p. 3, 1 ;
- Ælfc. Gr. 41 ;
- Som. 44, 21.
to be strong ⬩ efficacious ⬩ to avail ⬩ prevail ⬩ be sufficient ⬩ to be strong ⬩ be in good health ⬩ to be able ⬩ may ⬩ may
Entry preview:
' Hig cwǽdon ðǽt hé wel mihte 'sanusne est?' 'Valet,' inquiunt, Gen. 29, 6. Ðá sǽde se cnapa ðæt hé swíðe wel mihte, Homl. Skt. 3, 435. Ðonne ðú mé getrymedest, ðæt ic teala mihte, Ps.
Linked entry: mæg
a-gén
AGAIN ⬩ anew ⬩ also ⬩ itenim ⬩ denuo ⬩ et
Entry preview:
AGAIN, anew, also; itenim, denuo, et Ðe ðé slihþ on ðín gewenge, wend óðer agén qui te percutit in maxillam, præbe et alteram, Lk. Bos. 6, 29. Ðá wende he on scype agén then he went into the ship again, 8, 37, 40.
ge-tinge
Skilful with the tongue ⬩ eloquent
Entry preview:
Wer getinge vir linguosus, Ps. Spl. C. 139, 12
stán-bæþ
Entry preview:
A vapour bath made by the help of heated stones on to which water was poured Dó on troh háte stánas wel gehǽtte, gebeþe ða hamma mid ðam stánbaðe; ðonne hié sién geswáte, recce hé ða bán, Lchdm. ii. 68, 4-7. Stánbæþ, 10, 13: 60, 9.
tǽtan
to gladden, make cheerful
Entry preview:
to gladden, make cheerful Ful oft ðæt gegongeþ, ðætte wer and wíf in woruld cennaþ bearn, and mid bleóm gyrwaþ, tennaþ and tǽtaþ ( the father and mother try to make the child joyous, to amuse it; Thorpe suggests temiaþ and tǽcaþ ), Exon.
un-gedéfe
Troublesome ⬩ disagreeable
Entry preview:
Hér ys seó bót hú ðú meaht ðíne æceras bétan, gif hí nellaþ wel wexan oþþe ðǽr hwilc ungedéfe þing on gedón bið, i. 398, 2. Mannum ungedéfum hominibus importunis, Scint. 38, 15.
wésan
Entry preview:
Heoretes sceafeþan of felle áscafen mid pumice and wése mid ecede, 44, 11: ii. 100, 15: 246, 13. v. ge-wésan; wése, wésing. to ooze, suppurate Ðonne ǽrest onginne se healsgund wésan (wesan?), Lchdm. ii. 44, 11