DELFAN
To dig, dig out, DELVE ⬩ fŏdĕre, effŏdĕre
Entry preview:
To dig, dig out, DELVE; fŏdĕre, effŏdĕre Ne mæg ic delfan fŏdĕre non văleo, Lk. Bos. 16, 3. Ongan he eorþan delfan he began to dig the earth, Elen. Kmbl. 1655; El. 829. Ic delfe fŏdio, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 45. Ðǽr þeófas hit delfaþ ubi fures effŏdiunt
ge-bredan
to draw ⬩ unsheath ⬩ brandish ⬩ stringĕre ⬩ evagĭnāre ⬩ vibrāre ⬩ to draw breath ⬩ take breath ⬩ inspire ⬩ inspīrāre ⬩ to weave ⬩ plait ⬩ nectĕre ⬩ plectĕre ⬩ to feign ⬩ pretend ⬩ simŭlāre
Entry preview:
to draw, unsheath, brandish; stringĕre, evagĭnāre, vibrāre He sweord gebræd he drew his sword, Beo. Th. 5118; B. 2562. Sweord gebrudon ða synfullan glădium evagĭnāvērunt peccātōres, Ps. Spl. 36, 14. Gif hwa his wǽpn gebrede if any one draw his weapon
Linked entries: ge-bræd ge-bregdan ge-broden ge-broiden ge-brudon
un-ǽmetta
Want of leisure for doing, something, occupation, business
Entry preview:
Want of leisure for doing, something, occupation, business Unémetta negotia (unemotan negotio, Ep. Gl. 680), Txts. 81, 1371. Gif hit sié se ðe ðæt land hæbbe ðæt hé ðis forgýmeleásie búton hit hæres unǽmetta sié, ðonne ... if it happen that he who has
Linked entry: ǽmetta
durran
Entry preview:
Add: subj. prs. dyrre, durre Ich darr audeam, Mt. p. 1, 9. Ne dear man gewanian, Wlfst. 157, 15. Hǽlda ic ni darstæ, Txts. 126, 5. Húmeta dorstest ðú gán?, Hml. Th. i. 530, 2. Darston (-un, R.) audebant, Lk. L. 20, 40. Ðæt ic ðé ne dyrre ofstingan, Past
fæsten
Entry preview:
Add: abstinence from food Fæsten, behæfednes (q. v.) parsimonia, Wrt. Voc. ii. 83, 26. Fæstern jejunium, Mk. p. 1, 16. a fast on grounds of health. Similar entries v. dæg-fæsten; fæstan, I a. a fast as ecclesiastical discipline Hié gulpun hiera fæstennes
of-sleán
to kill or wound by a blow, to kill, slay ⬩ to slay
Entry preview:
to kill or wound by a blow, to kill, slay Ic ofsleah wildeór ego jugulo feras. Coll. Monast. Th. 21, 19. Ic on morgenne ofsleá mânes wyrhtan in matutino interficiebam omnes peccatores, Ps. Th. 100, 8. Gif man mannan ofslæhþ, L. Eth. 21; Th. i. 8, 3.
Linked entry: of-gesleán
á-spyrian
to track ⬩ reach by following the track ⬩ to investigate ⬩ examine so as to get knowledge of a subject ⬩ to find out
Entry preview:
Add: to track, reach by following the track Hwá áspyreð ðæt deófol of geofones holte and hine gebringeð on Crístes cempena fæðmum, Sal. K. 146, 27. to investigate, examine so as to get knowledge of a subject Se sceáwre þe þis gewrit áspyrað, Angl. viii
ge-cwéme
Pleasant ⬩ pleasing ⬩ grateful ⬩ acceptable ⬩ fit ⬩ jŏcundus ⬩ grātus ⬩ plăcĭtus ⬩ complăcĭtus ⬩ acceptus
Entry preview:
Pleasant, pleasing, grateful, acceptable, fit; jŏcundus, grātus, plăcĭtus, complăcĭtus, acceptus Noe wæs Gode gecwéme and gife ætfóran him gemétte Noe invēnit grātiam coram Domĭno, Gen. 6, 8. Seó wæs Criste gecwéme she was acceptable to Christ, Exon.
ticcen
Entry preview:
A kid Ticcen hedus, Wrt. Voc. i. 23, 1: 78, 34: edum, 288, 18: ii. 30, 56. Ticcenes geallan, Lchdm. ii. 28, 21. Ðá námon hig án ticcen and ofsnidon hit, Gen. 37, 31. Ic sende ðé án ticcen ( hoedum ) of mínre heorde, 38, 17, 20. Buccan wé offriaþ oððe
Linked entry: tyccen
twi-rǽde
Entry preview:
of two minds, uncertain, undecided, irresolute Geþenc be ðé selfum hwæðer ðú ǽnig ðing swá fæste getiohhod hæbbe ðæt ðé þynce ðæt hit nǽfre ðínum willum onwended weorþe ... Oððe hwæðer ðú eft on ǽngum geþeahte swá twiorǽde sié ðæt ðé helpe hwæðer hit
Linked entry: twio-rǽde
wíde-ferhþ
Entry preview:
for a long time, for ever, for all time Heora noma leofaþ wídeferhþ in écnesse nomen eorum vivet in generationes et generationes, Bd. 5, 8; S. 621, 29. Mihtig God manna cynnes weóld wídeferhð, Beo. Th. 1408; B. 702. Hié ne wéndon ðæt hié wídeferhð landgeweorc
wiþ-teón
to withdraw ⬩ draw back ⬩ to draw back ⬩ restrain ⬩ to draw away ⬩ to draw to
Entry preview:
Grammar wiþ-teón, with acc. to withdraw, draw back Swá micel swá seó sǽ heó mǽst wiðteóhð as far as ever the sea withdraws itself (recedes ), Chart. Th. 318, 9. Grammar wiþ-teón, with dat. to draw back, restrain Balaham wolde féran ðǽr hiene mon bæd
middel
Entry preview:
Add: the middle point or part of a line, area, volume, number, &c. Þ híw byð gecíged omoeuteleuton swá oft swá se middel and se ýtemesta dǽl geendað on gelícum stæfgefége, Angl. viii. 332, 13. the position of being among or surrounded by a number
níten
Entry preview:
Swá swá clǽne néten (nýten, v. l.) eodorcende quasi mundum animal ruminando, Bd. 4, 24; Sch. 486, 15. Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiað. Hors mon sceal gyldan mid .XXX. sciłł. . . . myran mid .XX. sciłł. . . . oxan mid .XXX. p̃. cú mid .xxnii. p̃.
ge-sinhíwan
Married persons; ⬩ conjuges ⬩ conjugati ⬩ conjugia
Entry preview:
Married persons; conjuges, conjugati, conjugia Unriht gewuna is arisen betwih gesinhíwum prava in conjugatorum moribus consuetudo surrexit, Bd. 1, 27; S. 493, 34. Gesinhíwan conjuges vel conjugales, Ælfc. Gl. 86; Som. 74, 25; Wrt. Voc. 50, 7. Ðæt líf
Linked entries: sin-híwan ge-sam-híwan
æ-scære
Without tonsure ⬩ uncut ⬩ untrimmed ⬩ neglected ⬩ intonsus ⬩ incultus ⬩ neglectus
Entry preview:
Without tonsure, uncut, untrimmed, neglected; intonsus, incultus, neglectus Deóplíc dǽd-bót biþ, ðæt lǽwede man swá æscære beó, ðæt íren ne cume on hǽre, ne on nægle it is a deep penitence, that a layman be so untrimmed that scissors [iron] come not
ge-hál
Entire ⬩ whole ⬩ healthy ⬩ intĕger ⬩ sānus
Entry preview:
Entire, whole, healthy; intĕger, sānus Gemétte he ðæt fæt swá gehál, ðæt ðǽr nán cíne on næs gesewen he found the vessel so whole that no chink was visible in it, Homl. Th. ii. 154, 22 : 166, 11 : Bt. 34, 12; Fox 152, 27. On gehálum þingum in health,
streówness
Entry preview:
Bedding, what is spread to lie on Ðá bǽdon hine his discipulos ðæt hié móstan húru sume streównesse him under gedón for his untrumnesse; ða cwæð hé: ' Bearn, ne bidde gé ðæs; ne gedafenaþ cristenan men ðæt hé elles dó, bútan swá hé efne on axan and on
þrǽsting
Torment ⬩ affliction
Entry preview:
Torment, affliction Swá hé sceal etan ðætte hiene sió gewilnung ðære gífernesse of his módes fæstrǽdnesse ne gebrenge, ne eft sió ðrǽsting (ðrǽsðing, Hatt. MS.) ðæs líchoman ðæt mód ne áscrence mid upáhæfennesse ne aut illos appetitus gulae a mentis
west-ríce
Entry preview:
A western kingdom or empire Ðá ðæt eástríce in Asiria gefeóll, ðá eác ðæt westríce in Róma árás, Ors. 2, 1 ; Swt. 62, 8. Ðý ilcan geáre féng Carl tó ðam westríce, and tó allum ðam westríce behienan Wendelsǽ and begeondan ðisse sǽ, swá hit his þridda