bróc
An inferior horse, a shaking horse, jade ⬩ caballus, equus vilior
Entry preview:
An inferior horse, a shaking horse, jade; caballus, equus vilior Ðæt hie sécen him bróc on onráde, and on wǽne, oððe on ðon ðe hie á þrówian mǽgen that they look for themselves to ride on a horse, and in a wain, or in that which they can ever endure,
a-werian
to ward off ⬩ defend ⬩ restrain ⬩ protect ⬩ cover ⬩ defendere ⬩ prohibere ⬩ protegere ⬩ to ward off from oneself ⬩ spurn from oneself ⬩ aspernari ⬩ to wear ⬩ wear out ⬩ terere ⬩ deterere
Entry preview:
to ward off, defend, restrain, protect, cover; defendere, prohibere, protegere Ðæt he hine eáþ awerian mǽge that he may easily defend him, L. C. S. 20; Th. i. 388, 2.
Linked entry: a-wered
for-spanan
allure ⬩ to lure ⬩ to lure ⬩ to lure
Entry preview:
Gl. 1079. to lure to destruction Hú fela hé forspanan mæge tó écan forwyrde, Wlfst. 85, 7. On ðone ilcan deáð hié wilniað eal moncynn tó forspananne and tó forlǽdanne, Past. 249, 20
on-wæcnan
to rise, spring, be derived
Entry preview:
Ac hit wilnaþ ðæt hit tó ðon onwæcne, ðæt hit mǽge eft weorþan oferdruncen, Past. 56; Swt. 431, 22-25. Ðonne onwæcneþ eft winleás guma, Exon. Th. 289, 8; Wand. 45. Ðá hí onwæcnedun vigilantes, Lk. Skt. 9, 32.
Linked entry: on-wacnian
ge-þyld
Patience ⬩ resignation ⬩ patientia
Entry preview:
Forber oft ðæt ðú wrecan mǽge geþyld biþ middes eádes often forbear when vengeance is in your power, patience is half happiness, Prov. Kmbl. 25
þeóden
Entry preview:
Se brego mǽra tó Bethania, þeóden þrymfæst, his þegna gedryht gelaðade, 29, 3; Cri. 457. Crist, cyninga wuldor, mǽre ðeóden, Menol. Fox 4; Men. 2. Se drihten, se ðe deáð for ús geþrowode, þeóden engla, Cd. Th. 306, 19; Sat. 666: Elen.
stíþness
Entry preview:
Gif hwá ða stíðnysse áberan ne mæg ðe his scrift him tǽcþ si quis austeritatem perferre nequeat, quam confessarius ejus ei praescripserit, L. Ecg. P. iv. 60 ; Th. ii. 220, 25
þridda
third
Entry preview:
Twégen men ... mǽg wæs his ágen þridda, hé feórða sylf, Cd. Th. 173, 29; Gen. 2868: Elen. Kmbl. 1707; El. 855. Heofonwaru and eorðwaru, helwaru þridde, Hy. 7, 95. Ðære þriddan eá nama, Gen. 2, 14.
Linked entry: þirda
be-niman
Entry preview:
Benam hé him (hine, v. l.) his bis-ceopscíre deposuit eum de episcopatu, Bd. 4, 6; Sch. 381, 13. gen. of thing Ne mæg þára yflena yfel þám (þá, v. l. ) goodan beniman heora goodes, Bt. 37, 2; S. 113, 4. with acc. of person, gen. of thing Benimð Wisle
efen
Entry preview:
Ǽlc þǽra þinga þe man mæg tódǽlan on feówer on emne everything that can be divided into four exactly, Angl. viii. 306, 30
ge-manigfildan
Entry preview:
Take here <b>ge-mænigfyldan</b> in Dict. and add: To multiply, to make numerous Þú woldest mÍnne ofspring gemenigfyldan swá sǽceosol þe nán man átellan ne mæg, Gen. 32, 12.
Linked entries: ge-mænigfildan ge-menigfealdan
ge-myndgian
Entry preview:
Add: to recall the memory of (gen. ) Wé geedníwiað and gemyndgiað ðǽre scylde ðe úre ieldesta mǽg ús on for-worhte parentis primi lapsus iteratur, Past. 313, 15. to remember Symble bið gemyndgad morna gehwylce eaforan ellorsíð, B. 2450.
ge-segen
Entry preview:
Hú mæg ic forlǽtan þæt ðæt ic can, and lufian þæt ðet mé uncúð is búton be gesegenum ?, Solil. H. 23, 10: 69, 28. Þurh swylcra manna gesewenan gefán, 60, 14. Mid gesegenum þára fremdra tǽlnesse, Guth. Gr. 102, 32.
gryre
Entry preview:
Ne mæg nǽnig gryre máre geweorðan nor can any terrible time exceed this, Dóm. 43. Hié of þám grimman gryre (the fiery furnace) glade treddedon, Dan. 439.Gyllende gryre (with the roaring waves of the Red Sea), Exod. 489.
nearu-ness
Entry preview:
Gif ealle wítegan wítegodon þæt Crist sceolde ðurh nearunysse his ðrowunge intó his heofonlican wuldre faran, húmeta mæg sé beón crísten, sé ðe nele . . . ðurh nánre earfoðnysse þæt éce wuldor mid Críste geearnian ?, Hml. Th. ii. 284, 27.
swilc
Entry preview:
Add Ic mæg gelíc anginn þǽm gesecgan, þéh hit swelcne ende næfde, þætte Constantinopolim on swelcre cwacunge wæs ego poteram similia apud Constantinopolim narrare, Ors. 3, 2; S. 100, 21. Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr.
up-áhafenness
Uplifting ⬩ elevation ⬩ exaltation ⬩ exultation ⬩ arrogance ⬩ pride
Entry preview:
Hwæt mæg hiérre bión ðonne sió sóðe eáðmódnes? quid elatione dejectius ... Quid humilitate sublimius? Past. 41; Swt. 300, 18.
Linked entries: á-hafenness up-áhefedness up-hafenness
on-cweðan
of animate beings, to reply, respond ⬩ to echo back, give back a sound, reply
Entry preview:
Judas cwæð . . . him oncwæð cáseres mǽg, Elen. Kmbl. 1334; El. 669. Stormas stánclifu beótan, him stearn oncwæð, Exon. Th. 307, 14; Seef. 23.
be-drífan
to drive game ⬩ to follow up a track
Entry preview:
Add: where movement is caused Ne mæg beón gehæfd se mete, ac beóþ somod þá innoþas bedrifen, Lch. ii. 278, 15. His scip wearð bedrifen and genýded tó þan eálande, Gr.
á-springan
to be emitted ⬩ to arise ⬩ to rush up ⬩ burst forth ⬩ to spring, ⬩ to spring up ⬩ come into existence ⬩ to spread (intrans. ) out ⬩ to run out ⬩ cease ⬩ fail
Entry preview:
In him ásprang (deficeret) and áteorode his líchaman mægn, Gr. D. 227, 11. Is swá tó lǽtanne swá ꝥ líflice mægen ne áspringe, Lch. ii. 254, 13. Ðý lǽs wé áspringa ne deficiamus, Rtl. 18, 3. Áspringa deficere, 72, 20.
Linked entry: á-sprungen