missen-
Dissimilar ⬩ different ⬩ diverse ⬩ various ⬩ divers
Entry preview:
For missenlíce heora feaxes hiwe óðer wæs cweden se bleaca Heáwold óðer se hwíta ( pro diversa capillorum specie ), Bd. 5, 10; S. 624, 16. Misenlíco wilddeór him cómon tó, Shrn. 88, 16. Wið misenlíce (misendlíce, MS.
ge-wyrd
Event ⬩ fate ⬩ destiny ⬩ condition
Entry preview:
Hit is of ðæra bisceopa gehlote and of heora ágenre gewyrde ðæt ðæt hý secgaþ in potestate esse antistitis quid velit fingere, Ors. 3, 9; Bos. 65, 34. Gewyrd fatum, parca, fortuna, Hpt. Gl. 529, 467.
Linked entry: -wyrd
ge-gearwian
To prepare ⬩ make ready ⬩ provide with ⬩ endue
Entry preview:
To prepare, make ready, provide with, endue Ða láreowas sceolan Drihtnes weg gegearwian to heora módum the teachers ought to prepare the Lord's way for their minds, Blickl. Homl. 81, 7. Gegearwigean, Cd. 23; Th. 29, 30; Gen. 458.
Linked entries: ge-earwian earu
geornful-nes
Eagerness, diligence, earnestness, zeal, fervour, devotion ⬩ sollertia, dīlĭgentia, industria, fervor, devōtio
Entry preview:
Ðone pipor ða næddran healdaþ on heora geornfulnysse piper quod serpentes servant sua industria, Nar. 34, 22
Linked entry: eornfullnes
slæcness
Entry preview:
Th. ii. 282, 3. mental inertness Nú wolde ic ðæt ða æðela [n] clericas ásceócon fram heora andgites orþance alce sieacnysse, Anglia viii. 301, 4. remissness, slowness in performance of duty Oft eác sió gódnes ðære monþwǽrnesse biþ diégellíce gemenged
þǽr-on
Entry preview:
Skt. ii. 30, 422. thereof And hé ne cúðe nán þing þáron (cf. næs heora nán ðe þár ǽnig þing on cúðe, 41, 24), Gen. 39, 23
Linked entry: on
þeód-sceaþa
Entry preview:
A criminal against the community, a spoiler of the community, a great criminal or spoiler Wác biþ se hyrde, ðe nele ða heorde bewerian, gyf ðǽr hwylc þeódsceaða sceaðian onginneþ. Nis nán swá yfel sceaða swá is deófol sylf.
þryccan
To press ⬩ crush ⬩ oppress ⬩ repress ⬩ trample ⬩ To press ⬩ force a way
Entry preview:
To press, crush, oppress, repress, trample Sittaþ mánfulle on heáhsetlum and hálige under heora fótum þryccaþ perversi resident celso mores solio, sanctaque calcant colla, Bt. 4; Fox 8, 14: Met. 4, 38.
wreþian
To prop ⬩ stay ⬩ support ⬩ sustain
Entry preview:
Heora ǽlc winð wiþ óþer, and þeáh wræþeþ óþer, ðæt hié ne móton tóslúpan, Bt. 21; Fox 74, 11. Hiora ǽghwilc wið óþer winð, and þeáh winnende wreþiaþ fæste ǽghwilc óþer, Met. ll, 34.
Linked entry: wræpian
ymb-hygdig
Entry preview:
Ða sýn emhýdige and cariende embe heora ealdorscipas on eallum þingum sollicitudinem gerant super decanias suas in omnibus R. Ben. 46, 10. Ymbhédigra sollicitorum Kent. Gl. 352.
á-lǽtan
Entry preview:
Th. 540, 22. of grant, delivery Heofonan ríce wæs álǽten þisnm gebróðrum for heora nette, Hml. Th. i. 580, 22. <b>IV a.
bold
a dwelling ⬩ a town
Entry preview:
, Wlfst. 261, 8. ꝥ hé heora bold gedréfe, Angl. x. 146, 187. a town. Similar entries Cf. tún: In þám bolde þe is háten Eoferwícceaster, Angl. x. 141, 13. (The last two passages are from a 12th-century MS.) ¶ in place-names, e. g. Wíc-bold, C.
ele
Entry preview:
Hí ðicgeð on dám earde ele on heora bigleofum swá swá wé dóð buteran, Hml. Th. ii. 178, 16. Ne genómun oele, Mt. L. R. 25, 3. v. fulluht-, smirwung-ele
fald
Entry preview:
Wác byð se hyrde æt falde þe nete þá heorde þe hé healdan sceal mid hreáme bewerian, . . . gyf þǽr hwlyc þeódsceaþa sceaþian onginneð, ii. 326, 10. Þæs þe tó túne belimpð . . . ge on felda ge on falde, Angl. ix. 260, 1. Fald weoxian, 261, 18.
feng
a taking ⬩ embrace ⬩ game ⬩ capture ⬩ seizure
Entry preview:
In feng ðǽra fiscana in captura piscium, Jn. p. 8, 9. capture, seizure of a person: Sé þe ne sealde ús on gehæfte ł tó fæncge (in captionem) tóðum heora, Ps.
ge-hremmed
Entry preview:
S. 23, 207. ꝥ heora mód fram Drihtne ne sý gehremmed mens impediri non possit R. Ben. 137, 14
ge-lecgan
Entry preview:
Noldon hí þæt feoh gelecgan on heora fǽtelsum, Hml. Th. ii. 250, 17. Hé wæs on ðissere beðunge geléd, i. 86, 24. On scríne geléd in sarcofago delatum, An. Ox. 2905. Gelegdum jactatis, Wrt.
ge-ner
Entry preview:
Gehwá sóhte gener (or ) ðǽr hé ǽnig findan mihte, 231. a place of safety, a refuge, an asylum Hiera wíf ácsedon . . . hwider hié fleón woldon ; þæt hié óðer gener næfden, búton hié on heora wífa hrif gewiton uxores quaerentes num in uteros uxorum vellent
gímeleáslíce
Entry preview:
., and add: carelessly, without taking pains, negligently Gif heora hwylc fúllíce oðþe gýmeleáslíce mynstres þing behwyrfe si quis sordide aut neglegenter res monasterii tractaverit R. Ben. 56, 11.
rówan
Entry preview:
Hí eódon tó scipe and heora segel árǽrdon, 61), Hml. S. 36, 29: Ap. Th. 5, 11. Cómon hí tó sǽ and þǽr gemétton scip standan, and hí on ꝥ eódon and mid him reówan ( they went on board and sailed in it ), Hml. S. 30, 165.