hálsigendlic
Entry preview:
Heó mid áðsware him tó cwæð: 'Ne færst þú heonon búton þú mínne sunu mé cukenne ágife'. Hé áforhtode for hire hálsiendlican (geornfullan, v. l.) béne (expavit petitionis illius juramentum ), Gr. D. 17, 23
mattuc
Entry preview:
Ic nát mid hwí ic delfe nú mé swá wana is ǽgþer ge spadu ge mattuc, Hml. S. 23b, 765. Of matucce and adesan hý út áwurpon hý bipenne et ascia deiecerunt eam, Ps. Rdr. 73, 6. Hé sceal habban æcse, adsan . . . mattuc, Angl. ix. 263, 3. Add
óþ
Entry preview:
Hé wunode mid hire oð hana sang, Shrn. 30, 29. Séc hyne oð þú hyne finde, Solil. H. 3, 15: 59, 9. Ic þat wilnode oð mé nú áðreáð, 35, 22
rúnian
Entry preview:
Add: to talk secretly against a person Mé is eác gesǽd ꝥ ðá Iúdéiscan syrwiað and rúniað him betwýnan hú hí þé berǽdan magon, Hml. S. 24, 100. Rúnigende murmurans, Germ. 401, 36. Rúnigende musitantes (presbyteros contra Susannam mussitantes), An.
brytsen
to break ⬩ A broken part, fragment ⬩ fragmentum
Entry preview:
[brytan to break] A broken part, fragment; fragmentum Hí námon ða láfa, twelf wilian fulle ðæra brytsena tulerunt reliquias, duodecim cophinos fragmentorum plenos, Mt. Jun. 14, 20: Jn. Bos. 6, 13. Of ðám brytsenum de fragmentis, Mk. Bos. 8, 8.
EÁC
EKE, also, likewise, moreover, and ⬩ etiam, quoque, et ⬩ Nevertheless, however ⬩ nihilōmĭnus ⬩ So also, also, moreover, very like, even so, as if ⬩ parimŏdo, tamquam ⬩ Quin et ⬩ So also, even so, likewise
Entry preview:
Met. Fox 20, 156; Met. 20, 78. Wæs me hwæðre eác láþ nevertheless it was to me unpleasant.
þes
Entry preview:
Frs. this, thisse; m.; thius, thisse; f.; thit, this; n.: O. H. Ger. dese; m.; desiu; f.; diz; n.: Icel. þessi ; m. f.; þetta; n.]
ymb-sittan
Entry preview:
Hí þreátiaþ gehwider ymbsittenda óþra þeóda, Met. 25, 14. to beset Ic ymbsitte obsideo Ælfc. Gr. 26, 5; Zup. 157, 3. Fearras fǽtte ymbsǽton mé tauri pingues obsederunt me Ps. Lamb. 21, 13.
Linked entry: emb-sittan
fulwiht-bæþ
A bath or font of baptism ⬩ baptismi fons
Entry preview:
Mon ðæt cild brohte to dam hálgan þweále fulwihtebæþes they brought the child to the holy washing of the baptismal font, Guthl. 2; Gdwin. 10, 18
éfestan
Entry preview:
Tó gefultumiende mé oefeste ( festina ), Ps. Srt. 69, 2. Oefestig, Rtl. 175, 3. Efste (eftsf, MS.) contendat, Kent. Gl. 1160: An. Ox. 27, 11. Utan samod efestan concurramus, i. certemus, 1333. Oefistia festinare, Rtl. 96, 7.
sceand
shame, disgrace, infamy, ignominy ⬩ a shameful, infamous, or abominable thing,
Entry preview:
Ðú sceonde æt mé [ne] anfénge ac gefeán eallum thou gottest not disgrace from me, but gladness ever Cd. Th. 54, 9 ; Gen. 874. Ne þurfun gé wénan ðæt gé mec mid searocræftum under scæd sconde (with ignominy) scúfan mótan, Exon. Th. 142, 20; Gú. 647.
scendan
To put to shame, to abuse, insult, harm:
Entry preview:
Ðone scamleásan mon mæg ðý bet gebétan ðe hine mon suíður þreáþ and sciend (scent, Cott. MSS. ) impudentes melius corrigit, qui invehendo reprehendit, Past. 31, 1; Swt. 207, 6. Grendel nǽnegum áraþ leóde Deniga ac swefeþ ond scendeþ (?
Linked entry: sendeþ
fóre
before ⬩ cōram ⬩ ante ⬩ in conspectu ⬩ præsente vel audiente ălĭquo ⬩ ante ⬩ before ⬩ ante
Entry preview:
Ne sceal ic míne onsýn fóre eówere mengu míðan I shall not conceal my countenance before your multitude, Exon. 43 a; Th. 144, 17; Gú. 679. Fóre þreó niht before three nights, Andr.
ge-weorpan
Entry preview:
Gif égo ðín geondspornað ðec geworp ( eice ) hine, Mk. L. R. 9, 47. Ðú gesiist geworpe ðone mot, Mt. L. 7, 5. Geworpa diówblas, Lk. L. R. 11, 18.
ge-swígan
Entry preview:
L. 12, 23. trans. to make silent, silence; pp. ge-swíged tacitus -Aldum geswíga ðá tunga senis mutare (as if connected with mutus, cf. l. 9) linguam. Mt. p. 1, 5.
Æl-mihtig
Almighty
Entry preview:
Met. Fox 9, 97; Met. 9, 49: Menol. Fox 187; Men. 95 : Salm. Kmbl. 68; Sal. 34: Ps. Th. 69, 6: Bd. 3, 15; S. 541, 19: Gen. 17, 1: 35, 11: 48, 3; Ex. 6, 3: Job Thw. 167, 27. Ælmihti, Bt. Met. Fox 13, 144; Met. 13, 72 : Th. Dipl. 125, 20.
Linked entry: eall-mihtig
lettan
hinder ⬩ impede ⬩ delay
Entry preview:
Ðæs andwearda wela ámerþ and læt [MS. Cot. let] ða men ðe beóþ átihte tó ðám sóþum gesǽlþum, Bt. 32, 1; Fox 114, 3. Ðæt flǽsc oft lett [MS. Hat. lætt] ða geornfulnesse and ðone willan ðæs þeóndan módes hér on worulde.
Linked entry: ge-lettan
ge-grípan
To gripe ⬩ grasp ⬩ seize ⬩ capere ⬩ rapere ⬩ prehendere ⬩ apprehendere ⬩ comprehendere ⬩ arripere ⬩ corripere ⬩ eripere
Entry preview:
Met. Fox 10, 138; Met. 10, 69. Feónd sáwle míne gegrípeþ inimicus animam meam comprehendat, Ps. Spl. 7, 5 : Salm. Kmbl. 226; Sal. 112. Us fyrhto gegráp fear seized us, Nicod. 21; Thw. 10, 33 : Cd. 140; Th. 175, 32; Gen. 2904 : Cant. Moys.
ge-þeóde
Language ⬩ speech ⬩ idiom ⬩ translation ⬩ lingua
Entry preview:
Ðǽr ðǽr hine nán man ne can ne he nǽnne mon ne furðum ðæt geþeóde ne can where no man knows him nor he any man, nor does he know even the language, Bt. 27, 3; Fox 98, 23. Ðæt ys gereht on úre geþeóde quod est interpretatum, Mt. Kmbl. 1, 23: Mk.
Linked entry: ge-þióde
burne
Entry preview:
Burnan unrihtwísnysse gedréfdon me torrentes iniquitatis conturbaverunt me, Ps. Spl. 17, 5.