CEORIAN
To murmur, complain ⬩ murmurare, queri
Entry preview:
We ne ceoriaþ we murmur not, ii. 80, 16. Híg ceorodon ongeán God and Moysen they murmured against God and Moses, Num. 21, 5: Homl. Th. i. 338, 11: ii. 472, 1. Ic ceorige oíðe cíde queror, Ælfc. Gr. 29; Som. 33, 52
Linked entries: be-ceorian cerian ciorian
gǽsne
Barren ⬩ sterile ⬩ empty ⬩ wanting ⬩ void of ⬩ lifeless ⬩ stĕrĭlis ⬩ inānis ⬩ ĕgēnus ⬩ destĭtūtus ⬩ expers ⬩ exănĭmis
Entry preview:
Barren, sterile, empty, wanting, void of, lifeless; stĕrĭlis, inānis, ĕgēnus, destĭtūtus, expers, exănĭmis Ðæt we gǽstes wlite, on ðás gǽsnan tíd, georne biþencen that, we earnestly consider, in this barren time, the spirit's beauty, Exon. 20 a; Th.
Linked entry: gésne
ge-wácian
Entry preview:
Ealle þá getimbru þissere burge wé geseóð midlangre ealdunge gewácode hujus urbis aedificia longo senio lassata videmus, Gr. D. 134, 11. The Latin of Ors. 3, 4 is: Nisi otio torpuisset. Add
denu
Entry preview:
Ealle men fleód tó muntum and tó denum ( in speluncas montium ) hié tó behýdanne, and hié cweðað: 'Wé hálsiað eów, muntas and dena, ꝥ gé ús oferfeallen,' Verc. Först. 108, 11. Add
offrung-sang
A hymn sung when an offering is made
Entry preview:
A hymn sung when an offering is made Nú sceole we healdan úrne palm, óþ ðæt se sangere onginne ðone offringsang, and geoffrian ðonne Gode ðone palm, Homl. Th. i. 218, 9. :-
þring
a press ⬩ crowd ⬩ what presses or confines
Entry preview:
Myd wel muchel þrynge, Misc. 86, 72. Cf. No þring of folc, A. R. 162, 8.] Similar entries v. eofor-, ge-þring. Grammar þring, (or þryng?) what presses or confines Þryng cannalis, Wrt. Voc. ii. 128, 5. [Cf. Icel. þröng a strait, a narrow place.]
Linked entry: þryng
weorold-cearu
Entry preview:
Twá mynecena wǽron . . . ðám gewícnode sum eáwfæst wer on woruldcarum, 174, 7. Aidan ealle woruldcara áwearp fram his heortan, nánes þinges wilnigende bútan Godes willan, Homl. Skt. ii. 26, 55 : L. I. P. 13; Th. ii. 320, 35
wlite-scíne
Of brilliant beauty ⬩ splendid ⬩ beauteous
Entry preview:
Of brilliant beauty, splendid, beauteous Engel selbeorht, wlitescýne wer. Cd. Th. 237, 15 ; Dan. 338: Elen. Kmbl. 143; El. 72. Weorud wlitescýne. Exon. Th. 31, 9; Cri. 493: 35, 6; Cri. 554.
dihtian
Entry preview:
Se Drihtnes wer him tó gehét his wrítere and him dihtode ( dictavit ) þus cweðende, 193, 22. Se Hálga Gást dihtode ealle þá þing þe hálige men writon, Bl. H. 133, 1. Dihtade instigavit, Lk. p. 2, 6
fágung
a diversity
Entry preview:
Hé áwænde eallre þǽre hýde híw swá ꝥ seó fágung (varietas) wæs tóbrǽded geond eallne his líchaman, ꝥ hé wæs geþúht swylce hé hreóf wǽre .. . sóna swá hine gehrán se hálga wer, hé geflýmde ealle þá fágunge (varietatem) þǽre hýde, Gr.
ge-freólsian
Entry preview:
Ox. 1493. to free from an unpleasant condition (e. g. doubt) Þú mé hæfst gefreól-sod (-frýlsod, v.l. ) þǽre tweóunge mínes módes, Bt. 41, 3; F. 248, 25. to celebrate a festival Is heó wel wyrðe þæt hire ácennednys árwurðlíce gefreólsod sý, Hml.
middel
Entry preview:
In þone midlestan holan weg, Swt. A. S. Rdr. ii. 203, 8. Add
áwríþan
Entry preview:
Genim sceápes mearh, lege on ꝥ óþer mearh, áwríþ swíðe wel, Lch. ii. 96, 1 Gif þú ne mæge blóddolh áwríþan (staunch) . . . lege ꝥ dust on cláð, wríþ mid þý ꝥ blóddolh.
ge-árian
Entry preview:
v. árian)) Ðæt wé úre hiéremen swǽ geárigen, swǽ wé hié eft geegsian mægen ne dum praelatus quisque plus se quam decet dejicit, subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo non possit, Past, 118, 5. to shew mercy to (dat. ). to do kindness, help
á-wirdan
to corrupt ⬩ spoil, ⬩ to injure ⬩ annoy ⬩ afflict a person ⬩ to hinder
Entry preview:
Þæt wé (devils) hí (men) mid mislicum untrumnyssum áwyrdon, Hml. Th. i. 462, 21. Ne mæg þé nán man áttre áwyrdan, Lch. ii. 110, 11. Sáwel áwoerðedo animam afflictam, Rtl. 5, 24. Wé biðon áwoerdedo effligimur, 42, 27: 23, 32 (printed -woend-).
Linked entry: á-wyrdan
deriendlíc
Injurious, noxious, hurtful ⬩ nocīvus, noxius, nŏceus
Entry preview:
Ðæt we forbúgan ǽlc þing derigendlíces vitēmus omne noxium, Hymn. Surt. 14, 13: 37, 16: 93, 3. Afyrsa hǽtan derigendlíce aufer calōrem noxium, 10, 31.
tíþ
Grant ⬩ cession ⬩ concession
Entry preview:
Hý wǽron ðé biddende mínra góda and ðú him symble tíðe forwyrndest they were asking thee for my goods and thou didst ever refuse them the grant thereof, Wulfst. 259, 11.
Linked entry: tygþ
wǽtan
To wet, moisten
Entry preview:
To wet, moisten Ic ðweá lauo, lauas:ic wǽte lauo, lauis Ælfc. Gr. 37; Zup. 220, 6. Ic mín bedd wǽte (wétu, Ps. Surt.) mid teárum lacrymis stratum meum rigabo Ps. Th. 6, 5. Wǽteþ ingurgitat, Wrt. Voc. ii. 90, 59 : 47, 19.
Linked entry: wǽtian
á-mearcian
Entry preview:
Syndan wé nú eft þider ámearcode tó þám gefeán neorxna wanges, Wlfst. 252, 14
Linked entry: mearcian
ge-clǽnsian
Entry preview:
E. 231, 2. to remove impurity from an object Wé oft ágyltað; þonne sculon wé on þǽre forhæfdnesse ... ꝥ geclǽnsian, Bl. H. 35, 17