Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

earfoþe

(adj.)
Grammar
earfoþe, adj.
Entry preview:

Se gewuna gedéþ eáþe þæt ðe ǽr earfoðe þúhte, R. Ben. 5, 19. Tó earfoðe þyncan, Wlfst. 284, 10.

Linked entry: earfeðe

ge-beorg

Entry preview:

Geácsode se wræcca Sce Gúþláces forðfóre; for þon hé ána ǽr þon wæs hys gebeorh and frófor ( his refuge and comfort ), Guth. 94, 4. of places Gebeorge praesidio (in solo liberae mentis praesidio servatur), An.

ge-rýne

Entry preview:

Ðys syndon þá hálgan gerýnu þe þá twégen wítegan gesáwon and gehýrdon, Nic. 19, 5: 11. 29. what is beyond mere human comprehension, a mystery. of speech (prophecy, allegory, &c. ) Wé nestan ǽr hwæt se blinda wæs ; nú we magon ongytan hwæt ꝥ gerýne

Linked entry: rún

ge-dwild

Grammar
ge-dwild, ge-dwyld.
Entry preview:

Antecríst wile ámyrran mid his gedwylde eall þæt se sóða Críst ǽr bodade and gesette tó rihte, Wlfst. 195, 17.

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Th. ii. 194, 2, Ǽr þám ðe hé hine sylfne geþwǽrige (reconciliaverit ) wið his néhstan, 192, 30. intrans. To be in agreement Geþwǽrie vel samod orþie conspiret, i. consentiet, Wrt. Voc. ii. 134, 13.

hearm

evilan evilinjurya calamitygriefafflictioncalumnya calumny

Entry preview:

Æt ealre þǽre hergunge and æt eallum þám hearmum þe ǽr þám gedón wǽre, Ll. Th. i. 288, 2. Ic þá myclan hearmas þe ús tó fundedon gelógod hæbbe, Cht. E. 230, 8.

Linked entry: hearm-fullic

heáh-nes

Entry preview:

Add: in a physical sense. height Ǽr þon þe seó heáhnes ( altitudo ) þæs wealles gefylled wǽre, Bd. 2, 14; Sch. 170, 19. Egeslicere heáhnysse (heánnesse, Wrt. Voc. ii. 85, 48) (turrem) minaci proceritate, An. Ox. 4436.

Linked entry: heá-nes

(adj.)
Entry preview:

Þ ǽr biþ wundra má þonne hit ǽnig mæg áþencean, Cri. 989. Februarius hæfð þý geáre (leap-year) ánum dæge má daga þonne þý óðrum geáre, Angl. viii. 305, 43.

sǽd

(n.)
Grammar
sǽd, es; n.

seed,seed,the ripe fruit,fruit, growthsowingseed, progeny, posterity

Entry preview:

Swylce man wurpe gód sǽd (sementem) on his land, 4, 26. fig. seed, that from which anything springs :-- Ðæt hálige sǽd gewát, ðæt him ǽr of ðæs láreówes múþe bodad wæs, Blickl. Homl. 55, 29.

Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma

wín

(n.)
Grammar
wín, es; n.

Wine

Entry preview:

Ne gemunde hé ðæt hé ǽr gespræc, wíne druncen Beo. Th. 2938; B. 1467 Wíne gewǽged, Exon. Th. 315, 34; Mód. 41. Hé ofer ealne dæg dryhtguman síne drencte mid wíne, Judth. Thw. 21, 21; Jud. 29. Wer sæt æt wíne, Exon. Th. 431, 25; Rä. 47, 1.

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

Ðæt dysig ðæt hit ǽr mid oferwrigen wæs, Bt. 39, 3; Fox 216, 6. Sýn oferwrigene operiantur, Ps. Lamb. 70, 13. Synna beóþ oferwrigenne for dǽdbóte, L. E. I. 36; Th. ii. 434, 22. Ðǽr stód án æmtig cýf oferwrogen, Homl. Th. ii. 178, 34.

CORN

(n.)
Grammar
CORN, es; n.

CORNa grainseedberry frumentumgranumbaccaa hard or cornlike pimplea cornkernel on the feet pustulaclavus

Entry preview:

Wæs corn swá dýre, swá nán man ǽr ne gemunde corn was so dear, as no man before remembered it Chr. 1044; Erl. 168, 21; Homl. Th. ii. 68, 17.

on-findan

(v.)
Grammar
on-findan, p. -fand, -funde.

to find out, discover, detectto find out from experience, become aware of, perceive, be sensible ofto meet with, experience, suffer

Entry preview:

Ǽr hine ða men onfunden ðe mid ðam cyninge wǽrun, Chr. 755; Erl. 48, 31. On ðæs wífes gebǽrum onfundon ðæs cyninges þegnas ða unstilnesse, Erl. 50, 2. Hú fela onfundun ( were sensible of ), ða gefélan ne mágun, Dryhtnes þrowinga, Exon.

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Gelǽste binnan twelf mónþum búton hire ǽr tó onhagige unless it be convenient to pay earlier, L. C. S. 74; Th. i. 416, 17. Gif hine tó swá mycelum ne onhagige si tantum facultatis ei non suppetat, L. Ecg. P. iv. 60; Th. ii. 222, 3.

hlǽfdige

(n.)
Grammar
hlǽfdige, hlǽfdie, an; f.

A lady, mistress of a house; after Bertric's time it is the title given to the wife of the West-Saxon king,

Entry preview:

Him tó wífum dydon ða ðe ǽr wǽron heora hlǽfdian those who before had been their mistresses, they made their wives, Ors. 4, 3; Bos. 80, 6

á-teorian

(v.)

to get exhaustedfaint,to lose heart or energyget wearyfaintto get exhaustedcome to an endfailbe wantingto be defective

Entry preview:

Þes dæg blinneð ǽr mé spell áteorige, 7, 29. Ne sceolde áteorian þæt cynecynn, Hml. Th. i. 82, 2. Wín wearð áteorod, 58, 12. Se móna þe byð ádwǽsced oððe áteorod III. Kl. Augusti, Angl. viii. 316, 38. Ne biþ áteored non auferetur (sceptrum). An.

synder-líc

(adj.)
Grammar
synder-líc, adj.

Separate, special, privatethat is apart, separate, remoteprivate, that is done apart, not publicprivate, without distinction, ordinaryspecial, peculiar, properseparated by superiority, singular, excellent, specially good

Entry preview:

Hé ða syx dagas ǽr his þrowunga synderlíc weorc ǽlce dæge cýþde, 71, 30. God sealde heora ǽlcum synderlíce sprǽce, Ælfc. T. Grn. 4, 11. Ðonne wé for synderlecum synnum synderleca hreówsunga dóþ, Past. 53;Swt. 413, 28.

Linked entries: sundor-líc syndrig

wíf

(n.)
Grammar
wíf, es; n.

a womana female persona being in the form of a womana married womana wife

Entry preview:

Ðæt ða ( criminals ) ealle beón gearwe mid him silfum and mid wífe and mid ærfe tó farenne þider ic wille, L. Ath. iv. proem, ; Th. i. 220, 6.

Linked entry: BRÝD

BEÓDAN

(v.)
Grammar
BEÓDAN, biódan; ic beóde, bióde, ðú beódest, býtst, býst, he beódeþ, být, pl. beódaþ; p. ic, he beád, ðú bude, pl. budon; pp. boden; v. trans.

BIDto commandorderjuberemandareto announceproclaiminspirebodethreatennuntiareannuntiarenuntium vel mandatum deferreprædicaresignificareinspirareminari alicui aliquid to offergivegrantofferrepræbere

Entry preview:

Bos. 10, 48. to offer, give, grant; offerre, præbere Beód him ǽrest sibbe offerres ei primum pacem Deut. 20, 10. Hafa árna þanc ðara, ðe ðú unc bude have thanks for the kindnesses, which thou host offered us Cd. 111; Th. 147, 7; Gen. 2435

læc

(adj.)
Grammar
læc, adj.
Entry preview:

The word, if this be the true form of it, occurs only once, in the following passage Gárulf gecrang ealra ǽrest ... ymb hyne gódra fela hwearf lacra hrǽr hræfn wandrode sweart and sealobrún, Fins. Th. 64-70; Fin. 33-5.

Linked entry: lacra