Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tweó

(n.)
Grammar
tweó, twý; gen. tweón, twýn; m.
Entry preview:

Ðú mé hæfst árétne on ðam tweón ðe ic ǽr on wæs be ðam freódóme, Fox 246, 12. Wé habbaþ litellne gearowitan búton tweón, 41, 6; Fox 254, 10. Ðonne secge ic eów búton ǽlcum tweón, 16, 1; Fox 50, 27. Ðæt hé ðæt on gehðu gesprǽce and tweón, Elen.

Linked entries: tuá tweón twý

wóh

(n.)
Grammar
wóh, gen. wóges, wós; dot. wóge, wó; n.

Wrongperversityinjusticeerrorwrongfullywrongly

Entry preview:

Sceal gehwá gerihtlǽcan ðæt ðæt hé ǽr tó wóge gebígde, Homl. Th. ii. 2, 25. Tó wóge gebringan to render incorrectly, Ælfc. Gr. pref. ; Zpp, 3, 23 : Ælfc. T. Grn. 24, 32. Paulus hine áwende of wóge tó rihte, Homl. Skt. ii. 29, 8.

fundian

(v.)
Entry preview:

Tó áwirigenne þæt folc þe fundode wið his maledic populo huic sedenti contra me, Num. 22, 6. of things, to move so as to reach a point Ðæt wæter, ðonne hit bið gepynd, hit uppað and fundað wið ðæs ðe hit ǽr from cóm illud repetit, unde descendit, Past

ge-irnan

(v.)
Entry preview:

Snáw cymð of ðám þynnum wǽtan þe . . . byð gefroren ǽr þan hé tó dropum geurnen sý, iii. 278, 25. of action, to run into, fall into Hé in nǽnigre leásunge synne ne georn nec falsitatis incurrebat peccatum, Gr.

Linked entries: ge-urnen ge-yrnan

hring

Entry preview:

Hringum orbibus, 63, 10. in reference to the revolution of time and its computation Ǽr sunne twelf mónða hringe útan ymbgán hæbbe priusquam sol bis senis voluminibus annilem circumvolverit orbem, Guth. Gr. 172, 28

hwanne

Entry preview:

Hé sceal winnan and sorgian hwonne se dæg cume ... búton hé ǽr hwæt for Gode gedyde, Bl. H. 97, 26. after verbs expressing attempt to know, knowing, or causing to know Þá áhsodon hí hine hwænne (huoenne, L., hwenne, R.) Godes ríce cóme, Lk. 17, 20.

slege

(n.)
Grammar
slege, slæge,es; m.

a stroke, blowof a serpent's sting,a striking, beating,stamping, coiningclashing, collisiona crash, clap of thundea fatal stroke, slaying, slaughter, death (by violencea defeat, loss inflicted on an army; cladesa stroke of affliction, punishment, diseasean instrument for striking a slaya plectrumplectro]a stroke, blowslayingplaga, ictus, tusio, percussio :a blow, defeat; n. a blow; a defeat, slaughter, loss; a stroke of apoplexy

Entry preview:

Rdr. 95, 13. metaph. a stroke of affliction, punishment, disease, etc. v.sleán, VIII Ǽr ðan ðe se fǽrlíca slege (the pestilence)ús ástrecce Homl. Th. ii. 124, 21. an instrument for striking (or to be put with the next word?)

Linked entries: slæge hearp-slege

wǽdl

(n.)
Grammar
wǽdl, (v.
  • P. B. viii. 535
), e: wǽdle, an; f.

Povertywantpovertyindigencewantpenuryunproductivenessbarrenness

Entry preview:

Hit tácnaþ nýtena wǽdla, Lchdm. iii. 180, 21. unproductiveness, barrenness Cumaþ seofen swíðe wæstmbǽre geár and swíðe welige ... and ðǽræfter cumaþ óðre seofene mid swá micelre wǽdle and hungre (tantae sterililatis), ðæt man forgitt ða ǽrran geár, Gen

Linked entry: wéðel

gifu

(n.)
Entry preview:

Ðá men habbaþ eall ꝥ wé ǽr ymbe sprǽc-on, and eác tó eácan ðǽm micle gife gesceádwísnesse, 41, 5; F. 252, 29. grace, favour Oest, gifu gratia Wrt. Voc. ii. 40, 5.

hám

Entry preview:

Se gesíð him nolde ǽr yfles gestiéran æt hám, Ll. Th. i. 134, 6. On ǽlcum treówo ic geseah hwæthwuga þæs þe ic æt hám beþorfte, Solil. H. 1, 8. in one's own neighbourhood, town, etc.

healf

(adj.)
Grammar
healf, adj.

a half

Entry preview:

Þæt hig bringan melwes þone teóðan dǽl þæs gemetes þe man nemð ephi, healf ǽr undern, healfe ofer undern (medium ejus mane, et medium ejus vespere), Lev. 6, 20.

Linked entry: healf

óðer

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Grammar
óðer, indef. prn.
Entry preview:

Máran wræce ðonne ǽfre ǽr ǽnigu óðru gelumpe, 79, 10. Wæs ðæt wæter biterre ðonne ic ǽfre ǽnig óðer bergde, Nar. 8, 30. Hé nǽigum óðrum ærne sceþþan ne mihte, Blickl. Homl. 221, 16. Ne bideþ hé æt ús n?-acute;nig óðor edleán búton . . . 103, 21.

self

(pronoun.)
Grammar
self, seolf, silf, sylf; pron. <b>A.</b>
Entry preview:

Mé sægde ǽr dæt wíf hire wordum selfa, Cd. Th. 160, 11; Gen. 2648.

Linked entries: seolf silf siolf sylf

for-gitan

(v.)
Grammar
for-gitan, -gytan, -gietan; ic -gite, ðú -gitest, -gitst, he -giteþ, -gitt, -git, pl. -gitaþ; p. ic, he -geat, -gæt, ðú -geáte, pl. -geáton, -gǽton, -géton, impert. -git , pl. -gitaþ; subj. pres. -gite, pl. -giton; p. -geáte, pl. -geáten; pp. -giten; v. trans. gen. acc. [for-, gitan to get]

To FORGETneglectoblīviscineglĭgĕre

Entry preview:

Ðæt man forgitt ða ǽrran geár that the former years shall be forgotten, Gen. 41, 30. Ne he ne forgit his wedd neque oblīviscētur pacti, Deut. 4, 31: Ps. Th. 9, 32: Bt. Met. Fox 3, 11; Met. 3, 6.

Linked entry: for-gietan

freó-dóm

Entry preview:

Hy. 5, 10. freedom from a tax, &amp;c. v. freó, (10) Mín ærfelond ðe ic et Aeðeluulfe cyninge begæt and gebohte mid fullum friódóme on ǽce ærfe, C.D. i. 316, 5.

DÓN

(v.)
Grammar
DÓN, to dónne; part. dóende, dónde; ic dó, ðú dést, he déþ, pl. dóþ; p. ic, he dyde, ðú dydest, pl.dydon ; impert., pl. dóþ; subj. , pl. dón, dó; p. dyde, pl. dyden; pp. dón, dén

To DO, make, cause agĕre, facĕre

Entry preview:

Ðæt heó dó ðæt ðæt heó ǽr dyde that she may do that which she before did, Bt. 25; Fox 88, 35, 36. Hwæt dó we ðæt we wyrceon Godes weorc quid faciēmus ut operēmur opĕra Dei? Jn. Bos. 6, 28: Exon. 99 b; Th. 372, 28; Seel. 99.

on-fón

Entry preview:

Crístendóme onfón, 6, 13 ; S. 268, 21. to accept when responsibility is alleged Sé þe yrfe bycge . . . and hit eft týman scyle, þonne onfó sé his þe hé hit ǽr æt bohte, Ll. Th. i. 212,13.

BURH

(n.)
Grammar
BURH, burg; gen. burge; dat. byrig, byrg; acc. burh, burg; pl. nom. acc. burga; gen. burga; dat. burgum; f. [beorh, beorg = burh, burg the impert. of beorgan to defend] .
Entry preview:

.], ðe ǽr hét Medeshámstede the Abbot Kenulf first made the wall about the minster, and gave it then the name Burh = Burg [Petres burh Peter&#39;s burg = Peterborough] which before was called Meadow-home-stead, Chr. 963; Erl. 123, 27-34; Th. 221,

in-geþanc

(n.)
Grammar
in-geþanc, es ; m. n.

Thoughtthinkingcogitationintentmindheartconscience

Entry preview:

Hie forgytaþ ðæt hie hwéne ǽr ymb-hygdigum éarum and ingeþancum gehýrdon reccean they forget what they a little before with anxious ears and minds have heard related, Blickl. Homl. 55, 27.

Linked entry: inn-geþanc

þrí

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrí, þrý, þrié, þreó; m.: þreó, þrió, þré; f. n. (ðreá, ðriá, ðreó, ðrió in North.); gen. þreóra, þrióra (and ðreána in North.); dat. þrim (þrím? ðriim in North., but cf. Goth. þrim), later þreom.

Three

Entry preview:

Þreom nihton ǽr Candelmæssan, Chr. 1078; Erl. 215, 28. Hié ða þrié dǽlas on þreó tónenldon, Ors. 1, 1; Swt. 8, 3: Swt. 10, 3. Míne þrié ða getreówestan frýnd, Nar. 29, 27. Hé gestrínde þrí suna, Gen. 6, 10: Ex. 2, 2.

Linked entries: þreó þrió þrý