scop-leóþ
Entry preview:
.), þonne hí mé on móde gebróhton þá deóflican leóþ tó singanne þe ic ǽr on worulde geleornode, Hml. S. 23 b, 539. Add
snoru
Entry preview:
Sum æþele gesíðwíf hæfde áne snore ( nurum ) þá hire sunu lytle ǽr him tó wífe onféng, Gr. D. 71, 31. Se sweór bemǽnde his snore, and se brýdguma his brýd, Hml. S. 31, 191. Add
ecilma
Entry preview:
and see ǽ-celma
cearig
Careful, sorrowful, pensive, wary, CHARY, anxious, grieving, dire ⬩ sollicitus, cautus, querens, mente turbatus, dirus
Entry preview:
Ne þurfon wyt beón cearie æt cyme Dryhtnes we need not be anxious at the Lord's coming, Exon. 100a; Th. 376, 29; Seel. 162
nyt
use ⬩ advantage ⬩ profit ⬩ office ⬩ duty
Entry preview:
Nebb biþ hyre æt nytte it has a face for use, 416, 23; Rä. 35, 3. Tó nyttum ad pensas, Wrt. ii. 4, 40 : ad expensas, 7, 30 : ad penses, 99, 23. office, duty Ðegn nytte beheóld, se ðe on handa bær hroden ealowǽge, Beo. Th. 993; B.494 : 6228; B. 3118
un-mǽle
Spotless ⬩ without marks or spots ⬩ immaculate ⬩ virgin
Entry preview:
Spotless, in a physical sense, without marks or spots Æt ánes heówes cý, ðæt heó sý eall reád oððe hwít and unmǽle, Lchdm. iii. 24, 14. in a moral sense, immaculate, virgin Unmaelo virgo, Wrt. Voc. ii. 123, 75.
fore-genga
an attendant ⬩ a predecessor ⬩ a leader ⬩ ruler
Entry preview:
Mid ðǽre láre ðe ic leornode æt ðám hálgum fæderum ðe wǽron úre foregengan, Hex. 34, 7. Hí gesáwon heora foregengan swá dón, Hml.
Linked entries: fore-genge for-genga
hlípe
Entry preview:
On ðone holan weg æt hindehlýpan; þonne of hindehlýpan, ii. 249, 35. Hyndehlýpan, 421, 19. a precipitous fall in a river (?) Andlang slades tó Wulláfes hlýpan, C. D. iii. 431, 17. Tó preóstan lýpan, C. D. B. ii. 310, 25.
incer
Entry preview:
ac wǽron æt þisse wydewan háme and þǽr þus incer líf leofodon, Guth. 64, 7. ¶ plural and dual forms used of the same persons :-- Ic geseó þæt eówer mód is áwend, for ðan ðe gé eówre spéda þearfum dǽldon: gáð nú tó wuda, and heáwað incre byrðene gyrda
wácian
to be or become weak ⬩ want resolution or courage. ⬩ to be or become weak ⬩ not able to endure ⬩ to fail ⬩ to become poor or mean.
Entry preview:
Be ðam mihte man oncnáwan, ðæt se cniht nolde wácian æt ðam wíge, Byrht. Th. 132, 2; By. 10. of things, to be or become weak, not able to endure, to fail Ne wáciaþ ðás geweorc, Exon, Th. 351, 26; Sch. 86.
Linked entry: ge-wácian
feórþling
A fourth part of a thing ⬩ FARTHING ⬩ quadrans
Entry preview:
Ǽr ðú agylde ðone ýtemestan feórþling [MS. feórþlingc] dōnec reddas nŏvissĭmum quadrantem, Mt. Bos. 5, 26: Lk. Bos. 12, 59. Geseah he sume earme wudewan bringan twegen feórþlingas vīdit quandam vĭduam paupercŭlam mittentem æra mĭnūta duo, Lk.
ge-fetian
Entry preview:
On þisum geáre Ælfere gefette þes cyninges líchaman æt Wærhám, and geferode hine tó Scæftesbyrig, Chr. 980; P. 123, 37.
ge-arnung
Merit ⬩ reward ⬩ mĕrĭtum
Entry preview:
Merit, reward; mĕrĭtum Nǽnig efenlíc ðam, ǽr ne siððan, in worlde gewearþ, wífes gearnung no woman's reward in the world was equal to that, before nor after, Exon. 8 b; Th. 3, 23; Cri. 40
mǽr-heg
Entry preview:
Ollonc þæs gemǽreheges (cf. gemǽrheges, 1) onbútan Hreódlége; ðæt swá on þone mǽrhege ðe sceót tó ðǽre hálgan ǽc, vi. 234, 12 : v. 126, 26
un-ástyrod
Entry preview:
Þonne wuniað þá gesewenlican stánas ealle þára andweorca unástyrede (-onstyrede, v.l.) þá þe wǽron ǽr gesewene ꝥ hí wǽron onstyrede mox immobilia remanent cuncta quae moueri videbantur, visibilia corpora metallorum, Gr. D. 270, 9. Add
sulh
Entry preview:
Sceóte man ælmessan.. swá æt heáfde peninc, swá æt sylh (one MS. has æt sulhgange. v. sulh-gang) peninc (cf. detur de omni caruca denarius vel denarium valens, et omnis, qui familiam habet, efficiat, ut omnis hirmannus suus det unum denarium, L.
ham-land
Entry preview:
Enclosed pasture land Is þæs londes þridde half híd þe Óswold selð Cynelme tó bóclonde swá hé hit him ǽr hæfde tó forlǽten tó lǽnlonde ǽgðær ge on earðlonde ge on homlonde, Cht. E. 208, 11
neáh-gangol
Entry preview:
In attendance on the person of the sovereign Þ eall hí dydon for ðæs cáseres ðingon, for þon hí him ǽr on híredeswíðe neáhgangole wǽron (cf. Icel. þeir vóru svá nakvæmir konungi), Hml. S. 23, 130
Linked entry: gangel
ofer-lifa
Entry preview:
Excess in food Se oferlyfa on ǽte and on wǽte déð þone man unhálne, O. E. Hml. i. 296, 5. [Þe oferlifa on hete and on wete macað þene mon unhálne, 101, 27, ] Cf. big-leofa
Linked entry: -lifa
win-cynn
Entry preview:
A kind of wine Ne drinc ic heononforð of ðysum wíncynne ( de hoc genimine uitis, Mt. 26, 29) ǽr on ðám dæge þe ic eft drince mid eów níwe wín on mínes fæder ríce. Nap. 69