a-beódan
To announce ⬩ relate ⬩ declare ⬩ offer ⬩ command ⬩ referre ⬩ nuntiare ⬩ annuntiare ⬩ edicere ⬩ offerre ⬩ jubere
Entry preview:
To announce, relate, declare, offer, command; referre, nuntiare, annuntiare,edicere, offerre, jubere Ðæt he wolde ðæt ǽrende abeódan that he would declare the errand, Ors. 4, 6; Bos. 86, 20: Cd. 91; Th. 11514 ; Gen. 1919: 200; Th. 248, 9; Dan. 510
Linked entry: a-boden
ge-unstillan
Entry preview:
Ben. 73, 14. Se abbod ne geunstille ne ne gedréfe þá heorde abbas non conturbet gregem, 113, 23.
Linked entry: un-stillan
car-ful
Entry preview:
R. 3, 12. careful, attentive to the interests of, solicitous for Hú abbod careful (sollicitus) beón sceal ymbe ðá dǽdbétendan, R. Ben. 50, 16.
clýsing
Entry preview:
Ben. 22, 5) wé fordémað scurilitates aeterna clausura dampnamus, R. Ben. I. 26, 14. an enclosed place, cloister, closet Út ágán mǽdenes módor clýsinga egressus virginis matris clausula, Hy. S. 34, 34.
ár-weorþnes
Entry preview:
Be gebedes árweorðnesse de reverentia orationis, R. Ben. 6, 27. Tó árweorðnesse þǽre hálgan þrynesse, 33, 17. Mid ealre árwurðnisse, Chr. 1012; P. 143, 2: 1054; P. 184, 20. Ðá árwyrðnesse ǽfestnesse reverentia religionis, Past. 132, 15. Add
on-hróp
Entry preview:
Ben. I. 87, 4 (= R. Ben. 81, 9 in Dict.)
platian
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
on-hnígan
To bend down, bow, press down ⬩ To bend down, bow
Entry preview:
To bend down, bow, press down Onhnígaþ incumbunt, Wülck. Gl. 255, 11. Onhnígendre grassante, Hpt. Gl. 421, 19. Biþ wuhta gehwilc onhnigen tó hrúsan. Met. 31, 13. Onhnigenum heáfde simle his gesyhþa ádúna on eorþan besette, R. Ben. 31, 8. intrans.
Linked entry: á-hnígan
mis-fón
to fail to take ⬩ to mistake
Entry preview:
Be ðǽm ðe on cyricean misfón. Gif hwylc bróðor wǽgþ and misféhþ ( makes a mistake ) on boduncge sealma, R. Ben. 71, 4-5. Wín gedéþ, ðæt furþon witan oft misfóþ and fram rihtum geleáfan búgan, 65, 5.
Linked entries: mis-cirran fón
mǽþ
Entry preview:
Ben. I. 88, 6
þreágan
- Met. 26, 97.
to reprove ⬩ rebuke ⬩ reproach ⬩ to punish one who deserves punishment ⬩ to chastise by way of discipline, with a view to amend ⬩ to chasten ⬩ correct ⬩ to torture ⬩ torment ⬩ afflict ⬩ distress ⬩ vex ⬩ oppress
Entry preview:
Ben. Interl. 15, 1. Monige sindon suíðe líðelíce tó ðreágeanne nonnulla sunt leniter arguenda, Past. 21; Swt. 157, 24.
geflit-georn
Entry preview:
Ben. 130, 20. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . .
Linked entry: flít-georn
mylen
Entry preview:
Gif hit beón mæg swá sceal mynster beón gestaþelod þæt ealle neád*-*behéfe þing þǽrbinnan wunien, þæt is wæterscype, mylen (myll molendinum R. Ben. I. 112, 15), wyrtún, R. Ben. 127, 6.
-metod
Entry preview:
Menigfealde beóð þæs metodan Drihtnes egsan and swingla ofer scyldigum mannum, 328, 32 (both passages are alliterative).] Add: :-- Se metod eallra gesceafta (cf. se milda metod. Met. 29, 68) fét on eorþan ealle grówende westmas, Bt. 39,13; F. 234, 18
bión
to be ⬩ esse, existere, fieri
Entry preview:
to be; esse, existere, fieri Ic bió swíðe fægn I shall be very glad, Bt. 40, 5; Fox 240, 24. Bióm, Jn. Rush. War. 7, 34. Hwæt iów ðý bet bió oððe þince what is or appears to you the better? Bt. Met. Fox 10, 130; Met. 10, 65: Beo.
wilde
Having power ⬩ powerful ⬩ strong
Entry preview:
Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.
ge-ásyndrod
Entry preview:
Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13
CÁF
Entry preview:
Ðæt hí sceoldon beón cáfe [MS. caue] to Godes willan that they might be prompt for God's will, Homl. Th. ii. 44, 31. Sume earniaþ ðæt hie síen ðý cáfran some merit that they may be the more nimble, Bt. 34, 7; Fox 144, 8
ge-sceádlíce
Entry preview:
Ben. 109, 8. Be ðám is suíðe gesceádlíce ( apte ) gecueden, Past. 171, 17.
éþ-gesýne
Easy to be seen, visible ⬩ fácílis vīsu, vīsĭbĭlis
Entry preview:
Easy to be seen, visible; fácílis vīsu, vīsĭbĭlis Ðǽr biþ éþgesýne þreó tácen there shall be easy to be seen three signs, Exon. 26a; Th. 76, 6; Cri. 1235: Beo. Th. 2225; B. 1110. v. ýþ-gesýne
Linked entry: eáþ-gesýne