Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-beódan

(v.)
Grammar
a-beódan, p. -beád; pp. -boden; v. a. [a, beódan to order]

To announcerelatedeclareoffercommandreferrenuntiareannuntiareedicereofferrejubere

Entry preview:

To announce, relate, declare, offer, command; referre, nuntiare, annuntiare,edicere, offerre, jubere Ðæt he wolde ðæt ǽrende abeódan that he would declare the errand, Ors. 4, 6; Bos. 86, 20: Cd. 91; Th. 11514 ; Gen. 1919: 200; Th. 248, 9; Dan. 510

Linked entry: a-boden

ge-unstillan

(v.)
Grammar
ge-unstillan, p. de
Entry preview:

Ben. 73, 14. Se abbod ne geunstille ne ne gedréfe þá heorde abbas non conturbet gregem, 113, 23.

Linked entry: un-stillan

car-ful

Grammar
car-ful, (care-).
Entry preview:

R. 3, 12. careful, attentive to the interests of, solicitous for Hú abbod careful (sollicitus) beón sceal ymbe ðá dǽdbétendan, R. Ben. 50, 16.

clýsing

Entry preview:

Ben. 22, 5) wé fordémað scurilitates aeterna clausura dampnamus, R. Ben. I. 26, 14. an enclosed place, cloister, closet Út ágán mǽdenes módor clýsinga egressus virginis matris clausula, Hy. S. 34, 34.

ár-weorþnes

Entry preview:

Be gebedes árweorðnesse de reverentia orationis, R. Ben. 6, 27. Tó árweorðnesse þǽre hálgan þrynesse, 33, 17. Mid ealre árwurðnisse, Chr. 1012; P. 143, 2: 1054; P. 184, 20. Ðá árwyrðnesse ǽfestnesse reverentia religionis, Past. 132, 15. Add

on-hróp

Entry preview:

Ben. I. 87, 4 (= R. Ben. 81, 9 in Dict.)

platian

(v.)
Grammar
platian, Substitute: to beat into thin plates; and add: v. ge-platod.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

on-hnígan

(v.)

To bend down, bow, press downTo bend down, bow

Entry preview:

To bend down, bow, press down Onhnígaþ incumbunt, Wülck. Gl. 255, 11. Onhnígendre grassante, Hpt. Gl. 421, 19. Biþ wuhta gehwilc onhnigen tó hrúsan. Met. 31, 13. Onhnigenum heáfde simle his gesyhþa ádúna on eorþan besette, R. Ben. 31, 8. intrans.

Linked entry: á-hnígan

mis-fón

(v.)

to fail to taketo mistake

Entry preview:

Be ðǽm ðe on cyricean misfón. Gif hwylc bróðor wǽgþ and misféhþ ( makes a mistake ) on boduncge sealma, R. Ben. 71, 4-5. Wín gedéþ, ðæt furþon witan oft misfóþ and fram rihtum geleáfan búgan, 65, 5.

Linked entries: mis-cirran fón

mǽþ

Grammar
mǽþ, <b>. I.</b>
Entry preview:

Ben. I. 88, 6

þreágan

(v.)
Grammar
þreágan, þreán, and þreáwian (v. þreápian); p. þreáde [in Bt. 38, 1; Fox 196, 7 a form occurs that might be a strong past of þreán, on the analogy of þweán, sleán Ðæt gewit wæs swíþe sorgiende for ðám ermþum ðe hí ðrógan; cf. the rendering of the same passage in the metres: Ðæt mód wæs swíðe sorgum gebunden for ðǽm earfoþum ðe him on sǽton,
  • Met. 26, 97.
But, perhaps, drugon should be read, as, Latin is:]; pp. þreád.

to reproverebukereproachto punish one who deserves punishmentto chastise by way of discipline, with a view to amendto chastencorrectto torturetormentafflictdistressvexoppress

Entry preview:

Ben. Interl. 15, 1. Monige sindon suíðe líðelíce tó ðreágeanne nonnulla sunt leniter arguenda, Past. 21; Swt. 157, 24.

Linked entries: þreán þreiga ðrogan

geflit-georn

Entry preview:

Ben. 130, 20. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . .

Linked entry: flít-georn

mylen

Entry preview:

Gif hit beón mæg swá sceal mynster beón gestaþelod þæt ealle neád*-*behéfe þing þǽrbinnan wunien, þæt is wæterscype, mylen (myll molendinum R. Ben. I. 112, 15), wyrtún, R. Ben. 127, 6.

-metod

(suffix)
Grammar
-metod, [In the phrase se metoda drihten, metoda is not a gen. pl., as suggested in Dict., but either a wk. noun or adjective, as will be seen from the following examples
Entry preview:

Menigfealde beóð þæs metodan Drihtnes egsan and swingla ofer scyldigum mannum, 328, 32 (both passages are alliterative).] Add: :-- Se metod eallra gesceafta (cf. se milda metod. Met. 29, 68) fét on eorþan ealle grówende westmas, Bt. 39,13; F. 234, 18

bión

(v.)
Grammar
bión, ic bió, bióm, he bióþ, pl. bióþ, bieþ, biaþ; subj. bió, bie

to beesse, existere, fieri

Entry preview:

to be; esse, existere, fieri Ic bió swíðe fægn I shall be very glad, Bt. 40, 5; Fox 240, 24. Bióm, Jn. Rush. War. 7, 34. Hwæt iów ðý bet bió oððe þince what is or appears to you the better? Bt. Met. Fox 10, 130; Met. 10, 65: Beo.

wilde

(adj.)
Grammar
wilde, adj.

Having powerpowerfulstrong

Entry preview:

Beó á seó mildheortnys wyldre ðonne se rihta dóm semper superexaltet misericordiam judicium R. Ben. 118, 27. Ðæt ðæt gesceád beó wylldre ðonne seó yfele gewilnung, Basil admn. 3; Norm. 40, 3.

ge-ásyndrod

Entry preview:

Ben. interl. 43 substitute Hé geásindrod fram geférrǽdene [ealra] reordige ána sequestratus a consortio omnium reficiat solus, R. Ben. I. 77, 13

CÁF

(adj.)
Grammar
CÁF, comp, ra, re; sup. est, ost; adj.
Entry preview:

Ðæt hí sceoldon beón cáfe [MS. caue] to Godes willan that they might be prompt for God's will, Homl. Th. ii. 44, 31. Sume earniaþ ðæt hie síen ðý cáfran some merit that they may be the more nimble, Bt. 34, 7; Fox 144, 8

ge-sceádlíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 109, 8. Be ðám is suíðe gesceádlíce ( apte ) gecueden, Past. 171, 17.

éþ-gesýne

(adj.)
Grammar
éþ-gesýne, adj.

Easy to be seen, visible fácílis vīsu, vīsĭbĭlis

Entry preview:

Easy to be seen, visible; fácílis vīsu, vīsĭbĭlis Ðǽr biþ éþgesýne þreó tácen there shall be easy to be seen three signs, Exon. 26a; Th. 76, 6; Cri. 1235: Beo. Th. 2225; B. 1110. v. ýþ-gesýne

Linked entry: eáþ-gesýne