Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þerscold

(n.)
Entry preview:

Eóde Martinus tó ánes mannes húse. Þá ætstód fǽrlíce ætforan þám þrexwolde, Hml. S. 31, 529. ne mihton þone fót onstyrian ofer þá þyrxwolde þǽre stówe ( extra loci limen ), Gr. D. 167, 27

wanung

Grammar
wanung, <b>. I</b> 3.
Entry preview:

becóm tó þám dæmme his sylfes wanunge ad defectus damna pervenit, Gr. D. 200, lo. Heó byð tó þám mǽstan gestreónum gehealdenu of þám lytlan woningum ad lucra maxima ex minimo damno servetur, 205, 9. Add

girnan

(v.)
Entry preview:

náht ne gyrndon tó hæbbene, Bl. H. 53, 25. with clause giernð (girnð, v. l.) ðæt his welan iéce augers opes ambit, Past. 331, 15. Gé girnað ꝥ gé woldon eówerne naman tóbrǽdan geond eall eorþan, Bt. 18, 2; F. 64. 4. intrans.

sweostor

(n.)
Grammar
sweostor, swistor, swystor, swustor (-er, -ur); indecl. in sing.; pl. sweostor, sweostra, sweostru (u, y); f.
Entry preview:

Gif geméteþ óðerne æt his swister, L. Alf. pol. 42; Th. i. 90, 28. betǽhte his swyster, Chr. 1048; Erl. 180, 23. Tó hyre gingran swuster, Gen. 19, 31. Forlét Pendan sweoster, Bd. 3, 7; S. 529, 29.

telga

(n.)
Entry preview:

A rod Þá beran slóh mid þǽre telgan ( ferula ) þe géwunode ꝥ bær him on handa, Gr. D. 229, 21

bleoh

Grammar
bleoh, (bleóh?).

colourform

Entry preview:

brǽd hine on feala bleóna þurh deófles þegnunga, Bl. H. 175, 5

ge-tíðian

(v.)
Grammar
ge-tíðian, -týðian, -tigðian; p. ode; pp. od

To grantallow

Entry preview:

his bénum getíðodon they should grant his prayers, Swt. A. S. Rdr. 96, 42. Him wearþ ðæs getíðod that was granted him, 44: Beo. Th. 4558; B. 2284

Linked entries: ge-tigþian tíþian

á-blendar

Entry preview:

T. 8, 13, hine ( Samson ) áblendon, Jud. 16, 21. Hét se cyng áblendan Ælfgár, Chr. 993; P. 127, 29. Him burston út his eágan . . . wearð áblend, Hml. S. 19, 129. Wulfeáh and Ufegeat wǽron áblende, Chr. 1006; P. 136, 10.

sceár

(n.)
Grammar
sceár, e ; f.

A pair of shears or scissors;

Entry preview:

Tangan, tange forcipis,sceáre[n] forficis, Hpt. Gl. 417, 75. ne scoldon hira loccas lǽtan weaxan ac hié scoldon hié efsigean mid sceárum non comam nutrient, sed tondentes attondent capita sua. Past. 18, 7 ; Swt. 139, 14.

hors

Entry preview:

Wearð his hors ofslagen þe on sæt the horse he was riding was killed, Chr. 1079; P. 214, 6. Gif aferað ne ðearf wyrcan ðá hwíle ðe his hors úte bið, Ll. Th. i. 434, 9.

ge-hende

(adj.; prep.)
Grammar
ge-hende, prep. dat.

Nighnearjuxta

Entry preview:

He wæs gehende ðam scype he was near the ship, Jn. Bos. 6, 19. He læg ðeódne gehende he lay by his prince, Byrht. Th. 140, 27; By. 294 : Ælfc. Gr. 47; Som. 47, 34

ge-creópan

(v.)
Grammar
ge-creópan, p. ge-creáp, pl. ge-crupon
Entry preview:

To creep, crawl. of a human being ne meahte gangan, ac gecreáp in þá ciricean he could not walk, but he crawled into the church, Shrn. 126, 25. of a reptile Gecreáp þǽr inn tó þám hálgan men sum unhýre nǽddre, Gr. D. 211, 13

Linked entry: creópan

ge-swǽre

(adj.)
Grammar
ge-swǽre, adj.

Heavyoppressedafflicted

Entry preview:

Heavy, oppressed, afflicted He lǽrde ǽlcne man ðe geswǽre and ofercumen, and eft gefriþod byþ, ðæt he swá ylce Gode þancode he taught every man that is oppressed and overcome, and afterwards is saved, that he in the same way should thank God, Ps.

wealdend

(n.)
Grammar
wealdend, es; m.

one who exercises power over persons or things, a controller masterone who exercises dominion a ruler governor sovereign applied to the Deity a possessor master lord

Entry preview:

hine heom for god hæfdon, and sǽdon ðæt wǽre ealles gewinnes waldend (cf. hans ( Odin's ) menn trúðu því, at hann ætti heimilan sigr í hverri orrostu, Ynglinga Saga, c. 2), Ors. 1, 6; Swt. 36, 21.

el-þeódignes

exilebanishmentpilgrimage

Entry preview:

Þrié Scottas cómon of Hibernia, þonon bestǽlon, for þon þe woldon for Godes lufan on elþiódignesse beón, ne róhton hwǽr, Chr. 891; P. 82, 21.

méd-sceatt

(n.)
Grammar
méd-sceatt, es; m.

payment in reward of service donea rewardwagesfeepayment for service or favour expecteda giftpresenta bribe

Entry preview:

Swelce hié ða métsceattas rímen ðe hié Gode sellen ... Ac hié sceoldongehiéran ðone cwide ðe áwriten is: 'Se ðe médsceattas gaderaþ legeþ hié on þyrelne pohchan.'

æt-íwan

(v.)
Grammar
æt-íwan, æt-íwian (-eáw-, -eów-, -éw-, -iéw-, -ýw-. In Ps. L. 16, 15 a dis-tinction between the mutated and not mutated forms seems to be made, the former being transitive (cf.
Entry preview:

Ic æteówode þone god ðe ðín bróðor wurðode him gebundenne. Hml. Th. i. 468, 22. hiene ætiéwde (-iéde, Hatt. MS.) æfter ðǽre ǽriste, Past. 42, 20. Steorran hié ætiéwdon (-éwdon, MS. E.), Chr. 540; P. 16, 14.

Linked entry: æt-eáwan

feallan

to runto be overcometo stumblesnareto failfall awaydecaycrumble away

Entry preview:

H. 27, 18. Englas geþafedon þæt mennisce men him tó feóllon, Hml. Th. i. 38, 28. feóllon on foldan and tó fótam hnigon, Sat. 533.

leóhtlíce

(adv.)
Entry preview:

Th. ii. 146, 12. easily, with little inconvenience Sume nunnan tellað tó lytlum gylte ꝥ forlicgon and ꝥ leóhtlíce magon swá lytel gebétan, Hml. A. 115, 431. of sleeping þá dyde swylce leóhtlíce slépe ille ac si leviter dormiens, Gr.

á-ídlan

Grammar
á-ídlan, á-íd(e)l(i)an.
Entry preview:

Þe lǽs þe innan áídlode ( inanesceret ), Gr. D. 59, 27. Áýdlian tabescere, Ps. L. 38, 12. Þá geseah se árleása áídlian his smeágunge, Hml.