ǽwe
Entry preview:
Úre Drihten forbeád twǽmincge betwux twám ǽwum ðus; ' Swá hwá swá his ǽwe forlǽt and óðer genimð. Hml. Th. 323, 31-3. Hé gehǽlde sum wíf, ánes ealdormannes ǽwe, 150, 3. Forlicgan wið óðres ǽwe oþþe wið gehádode, Ll. Th. i. 404, 22.
á-gyltan
Entry preview:
Th. i. 68, 26. with object against which sin is done Swá swá wé forgyfað ðám þe wið ús ágyltað, 258, 23. Gif neáhgebür wið óðerne ágilte qui irrogaverit maculam cuilibet civium suorum , Lev. 24, 19. Hé ágylt hæfde ongeán Godes bebod, Hml.
Linked entry: ǽ-gylt
drencan
Entry preview:
Add: to give drink to Swá hwá swá óðerne drencð (ðrencð, v. l.), hé wirð self oferdruncen qui inebriat, ipse quoque inebriabitur (Prov. 11, 25), Past. 381, 4. God ús drencte mid teárum potum dedit nobis in lacrymis, 413, 11.
ge-þofta
Entry preview:
Manege geþoftan ic hæbbe, gyf hí mé hwæt secgað þæt hí selfe geséwen oððe gehýrdon, ic hys gelýfe eall swá wel swá ic hit self geséwe oððe gehýrde, Solil. H. 60, 33
ge-fæstan
Entry preview:
Þonne wyrð gefæst swá fæla fæstena swá bið daga on .vii. geárum. Ll. Th. ii. 286, 26
holt
Entry preview:
Seó eorðe sóna swá swá hyre God bebeád stód mid holtum ágrówen, Hex. 12, 3. ¶ compounds of holt with tree-names are not infrequent in charters, v. ác-, alor-, birc-, bóc-, hæsel-holt. Cf. too beorh-holt, C. D.
brǽþ
odour ⬩ exhalation
Entry preview:
Wundorlices brǽðes swæc, 352, 15. Brǽd olfactum, i. odorem, An. Ox. 315 : odoratum, 3487. Brǽþum swétum odoramentis nectareis, 3325. fig. Mid brǽðe háligra mihta . . . mid brǽðum gódra weorca, Hml.
mearu
Tender ⬩ soft ⬩ delicate
Entry preview:
Genim ðás wyrte swá mearwe take this plant as young and tender as possible, Herb. 89, 1; Lchdm. i. 192, 8, 12. Mearawa tenera, gracilia, Hpt. Gl. 457, 42. Ne gedafenaþ ús ðæt wé symle hnesce beón on úrum geleáfan swá swá ðás merwan cild, Homl.
Linked entry: myrwa
BLÓSTMA
A BLOSSOM, bloom, flower ⬩ flos
Entry preview:
[ = blóstm a blossom] A BLOSSOM, bloom, flower; flos Swá swá blósma ǽceres swá he blóweþ tamquam flos agri sic efflorebit, Ps. Lamb. 102, 15. Ofer hine scír cymeþ mínra [minre MS.] sóþfæst blóstma super ipsum florebit sanctificatio mea, Ps.
Linked entry: blóstm
þennan
Entry preview:
Ðænne ðone swíðran earm swá hé swíþast mǽge let him stretch out the right arm as hard as he can, Lchdm. iii. 22, 11. Swá hwider swá se cining his ríce mihte þennan whithersoever the king could extend his power, Anglia x. 142, 47.
ge-dígan
Entry preview:
hwylcum gefeohte swá ðú bist [ðú bist] sigefæst, and þú ꝥ gedigest, gif þú ðone fót mid þé hafast, Lch. i. 328, 7. to escape from danger, harm, & c.
on-ginnan
Entry preview:
Nát ic hwæðer máre wundor wæs, þe þæt hé swá mid lytle fultume þone mǽstan dǽl þisses middangeardes gegán mehte, þe ꝥ hé mid swá lytle weorode swá micel anginnan dorste (adgredi ausus fuerit), Ors. 3, 9; S. 124, 16. with infin.
a-stígan
to go ⬩ come ⬩ step ⬩ proceed ⬩ climb ⬩ ire ⬩ venire ⬩ gradi ⬩ procedere ⬩ scandere ⬩ to go in any direction ⬩ to rise ⬩ ascend ⬩ descend ⬩ surgere ⬩ ascendere ⬩ descendere
Entry preview:
He nyðer astíhþ swá swá rén on flýs, and swá swá niðer astíhþ droppetung, droppende ofer eorþan he shall come down as rain on a fleece, and as falling [rain] comes down, dropping over the earth; descendet sicut pluvia in vellus, et sicut stillicidium
níde
of necessity ⬩ as a natural ⬩ inevitable consequence ⬩ from force of circumstances ⬩ of necessity ⬩ because a law, natural, moral or human, is to be satisfied ⬩ from force ⬩ under compulsion ⬩ without free-will
Entry preview:
of necessity, as a natural, inevitable consequence, from force of circumstances Gif gé neáde swá dón sceolon ( si sic necesse est ), dóþ swá gé wyllon, Gen. 43, 11.
þafian
Entry preview:
Ðé sint tú gearu swá líf swá deáð, swá ðé leófre biþ tó geceósanne; cýð hwæt ðú ðæs tó þinge þafian wille say which alternative you mean to accept, Elen. Kmbl. 1213; El. 608.
freó
Entry preview:
Swá swá ðú freóra byst þissa weorlde ðinga, swá ðú sweotolor ongytst be ðám wísdóme, Solil. H. 46, 13. free from guilt, innocent Tó hwon lǽddest þú þeosne freóne and unscyldigne hider?. Bl.
deópnes
DEEPNESS, depth, an abyss ⬩ prŏfundum, altitūdo, ăbyssus = άβυσσos, vŏrāgo
Entry preview:
Is neowelnes oððe deópnes swá swá scrúd oððe hrægl gegyrlu oððe wǽfels his est abyssus sicut vestimentum amictus ejus, Ps. Lamb. 103, 6. Deópnys abyssus, Ælfc. Gl. 98; Som. 76, 91; Wrt. Voc. 54, 35.
Linked entry: diópnys
for-swælan
To burn ⬩ burn up ⬩ consume ⬩ scorch ⬩ ūrĕre ⬩ exūrĕre ⬩ combūrĕre ⬩ concrĕmāre ⬩ exæstuāre
Entry preview:
Fýr forswælþ wudu, swá swá líget forswælende dúna ignis combūrit silvam, sīcut flamma combūrens montes, Ps. Lamb. 82, 15. Ða hit [sǽd] upeóde, seó sunne hit forswælde when it [the seed] grew up, the sun scorched [burnt up] it, Mk.
lendenu
The loins ⬩ reins
Entry preview:
Beóþ eówre lændenæ ymbgirde ... on ðá lendenum is getácnad swá swá wé leorniaþ on bócum seó fúle gálnes, L. Ælfc. P. 13-14; Th. ii. 368, 32-35. Begyrdaþ eówer lendenu renes vestros accingetis, Ex. 12, 11: Homl. Th. ii. 264, 8.
racian
Entry preview:
to direct, rule (cf. reccan) Ðæt is ðæt héhste gód ðæt eallum swá gereclíce racaþ and swá eáðelíce hit eall set est summum bonum, quod regit cuncta fortiter, suaviterque disponit, Bt. 35, 4 ; Fox 162, 1.