Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

arod

Grammar
arod, strenuous, bold.
Entry preview:

Ox. 5, 1. Ꝥ wíf wæs á siððan þý aredra on hire béne, Shrn. 99, 36. Add

ceác

Entry preview:

Ox. 4322. Ágrafen ceác expolita pelvis. Germ. 403, 16. Æren fæt, læfel oþþe céc, Lch. iii. 292, 9. On ceáce (concha) fét ðweánde, Angl. xiii. 415, 716. Ðone ceák (luterem) . . . on ðǽm ceáke, Past. 105, 17, 13.

cweartern

Entry preview:

Ox, 2553: lautomiae, latrinae, Hpt. Gl. 513, 57. Lǽdan tó leóhtleásum cwearterne, Hml. S. 29, 257. Gebringan on þám blindan cwearterne, Hml. A. 8, 204. On fæstum cwearterne (cweartene, v. l. ) beclýsan, 187, 185. On cwearterne gesettan, 189, 236.

cíne

Grammar
cíne, l. cine (-u), take here passage in Dict. under cínu,
Entry preview:

Ox. 26, 11. Geoniendum þám cinum se sǽ eóde inn rimis patentibus intravit mare, Gr. D. 248, 27. Cinan rimas, Germ. 399, 307. Þurh þá cinan (cynan, v. l.) þǽre dura per rimas ostiorum, Bd. 4, 7; Sch. 388, 4. a chasm, cavern Cinan crypte, Wrt.

fóre-gleáw

Grammar
fóre-gleáw, fore-gleáw (for-)

fore-seeingfore*-*knowingpropheticprovidentprudent

Entry preview:

Ox. 4846. Æfter forewittigum (foregleáwe; gydde (wítedóme) secundum praesagum uaticinium (i. prophetiam ), 3707. having forethought, provident, prudent Sý hé á foregleáw (for-, R. Ben. I. 108, 16) on his gebodum sit in imperiis suis providus, R.

fore-stæppan

Entry preview:

Ox. 51, 65. Hig þæne forman dæg forestæppað, Angl. viii. 330, 23. Se dæg forestóp þá niht eall oð Crístes ǽriste; ac syððan hé þá niht gewuldrode mid his ǽriste, heó forestóp þæne dæg, 319, 40. Hé hí forestóp on heofenan ríce, Hml. Th. i. 50, 3.

Linked entry: fore-steppan

fore-þanc

consideration

Entry preview:

Ox. 7, 355: 8, 344. Ðonne ðá hátheortan hié mid náne foreðonce nyllað gestillan cum iracundi nulla consideratione se mitigant, Past. 297, 3. Ðone foreðonc his gesceádwísnesse forlǽtan intentionem providam non tenere, 431, 36.

Linked entry: for-þanc

fore-genga

an attendanta predecessora leaderruler

Entry preview:

Ox. 619. implying inferiority, an attendant: On þám fǽtelse þe hyre foregenga, bláchleór ides, heora bégea nest þyder on lǽdde, Jud. 127. a predecessor Se cyng Willelm wæs strengere þonne his foregenga wǽre, Chr. 1086; P. 219, 22.

Linked entries: fore-genge for-genga

for-gitan

Entry preview:

Ox. 2558. Ádíligiende, forgitende obliterantes, Wrt. Voc. ii. 62, 49. Þú hæfst ðára wǽpna forgiten, Bt. 3, 1; F. 4, 22. Forgetne woeron tó onfóane hláfas obliti sunt sumere panes, Mk. L. R. 8, 14. Add

ge-háthirtan

(v.)
Grammar
ge-háthirtan, ge-heortan; pp. ge-háthirt (ge-hyrt, ge-heort).
Entry preview:

Ox 4009. Geháthord furibundus, i. iratus, 3019. <b>I a.</b> reflexive, to become angry (v. háthirtan) :-- Se Godes wiðersaca hine ðá geháthyrte he worked himself into a fury, Hml.

ge-sete

Grammar
ge-sete, l. ge-set,
Entry preview:

Ox. 2997 : 7, 215. Yldran ússe (Adam and Eve) sóhton sorgfulran gesetu, Ph. 417. Hæleða éðel, leóda gesetu, An. 1261. v. fyrn-geset, fyr-gesetu, sǽ-geset, sǽ-gesetu

ge-strod

(n.)
Grammar
ge-strod, For the two separated forms substitute: <b>ge-strod,</b> es; n.
Entry preview:

Ox. 3149 : in both cases Ald. 43, 19 is glossed), Wrt. Voc. ii. 81, 67. robbery, rapine Scottas ne sǽtincge ne gestrodu (-o, v.l.) wið Angelðeóde syrwaþ Scotti nil contra gentem Anglorum insidiarum moliuntur aut fraudium, Bd. 5, 23; Sch. 692, ii.

ge-wefan

Entry preview:

Ox. 3742. Mid gewefenum wǽfelsa consuta plecta, 2391. Gewefene contexta (serta ), 3935. figurative Ic ( the creation ) eall ymbwinde gewefen wundorcræfte, Rä. 41, 85.

gúþ-fana

(n.)
Entry preview:

Ox. 2130. Sigefæst gúþfana uictricia uexilla, 1746. Segnes gúðfana labara, Wrt. Voc. ii. 49, 74. ii. mycele candelsticcan . . . viii. læflas and . ii. gúðfana, C. D. iv. 275, 25

heall

(n.)
Grammar
heall, es; m.

A stonerock

Entry preview:

Ox. 4111. ¶ in place names, as the name of a person. Cf.Icel. Hallr: In halles burge, C. D. iii. 377, 24. Heallingwara mearc wið Halles meres, 400, 27. In locum qui dicitur halles meri, 386, 24. Cf.

heals

Entry preview:

(an ox) beáh hæfde on healse, 71, 11. as part of a thing. Similar entries Cf. fámig-, wunden-heals as epithets of a ship: Heo (bagpipes) hafað hyre on healse bróðor síne, Rä. 32, 21

heal-stán

(n.)
Grammar
heal-stán, healstan(?), helsta(?)

a crust

Entry preview:

Ox. 3858) et tortellis refertas, Ald. 53, 22), 83, 62. Healstánum, 18, 50

hrǽcan

(v.)
Entry preview:

Ox. 53, 40. Wiþ þæs magan springe, þonne þurh múð bitere hrǽcð oþþe bealcet, oððe him on þám magan súgeð, Lch. ii. 192, 3. Þám men þe . . . on magan untrum sié oþþe bitere hrǽce, 62, 16.

incer

Entry preview:

Ox. 2, 204. Tó hwon sweriað git mán?

land-leód

Entry preview:

Ox. 17, 18