Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-stígan

(v.)
Entry preview:

Sarran beddreste gestáh, Gen. 2715. Restegesttgan, 2228. (c) to go on board :-- He bat gestág, Gú. 1302.

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, p. ede, ode; pp. ed, od.

to defendprotecttake care ofmake [land] free from claimsdefendĕreprocurareto associate with for the cause of defenceto make a treaty withassŏciāre defensiōnis causajungere fœdĕre

Entry preview:

Ges. p. 614, col. 1.See also p. 677.

ge-bletsian

(v.)
Entry preview:

Þá gebletsode Metod þá forman twá, Gen. 192. Gebletsade, 1505. Ús gebletsa, Ps. Th. 66, Gebletsige ús Drihten, 6. Sí gebletsod (gebloedsad, L.) ꝥ ríce, Mk. ii. 10. Gebledsod, An. 524.

ge-wyrht

(n.)
Entry preview:

Add: <b>ge-wyrhtu, gewyrhto;</b> f. a work Dó á þætte duge. Deág þín gewyrhtu ; God þé bið symle góda gehwylces freá and fultum feónd þám óðrum wyrsan gewyrhta do ever what may profit.

ge-twinn

(adj.)
Grammar
ge-twinn, adj.
Entry preview:

Eálá elebeamas (printed -es) getwinne olive bine, Hy. S. 106, 13. Getwinnum [geminis, i.] duobus, An. Ox. 4166

ge-dwimor

Entry preview:

</b> a delusion, that which (by diabolic power) gives a false idea, deceit :-- Ne gýman galdra . . . ne weorðian wyllas ne ǽnige wudutreówu, for ðám ǽghwylce ídele syndon deófles gedwimeru, Wlfst. 40, 16.

ge-metgian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ man sí gesceádwís and gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov. K. 2. Faestene gemetegude (moderata) scylon beón . . . for þí gehwǽde and gemetegud (temperatus) mete flǽsce and sáwle nytlic ys, Scint. 51, 9-11.

ge-cíd

(n.)
Grammar
ge-cíd, es; m. n.? l. n.
Entry preview:

Tó gemótum and tó gecídum ( in rixas ) fæstað, Past. 315, 4. Hié styrigað geflitu and geciid rixae occasionem commovent, 293, 21. Ne sceal mon náne geflytu ne gecíd úp áhebban, Ll. Th. ii. 438, 31.

ge-wirpan

(v.)
Entry preview:

Wearð him ðá geðúht swilce heó gewurpan (áwyrpan, v. l. ) mihte, ac heó gewát of worulde, Hml. S. 20, 65. reflex.

Linked entry: ge-wyrpan

ge-fetian

(v.)
Grammar
ge-fetian, -fetigan, -fetigean; p. -fetode, -fetede, -fette; pp. -fetod

To fetchbringaddūcĕreaccīreafferre

Entry preview:

Grn. ii. 293, 30 : Gen. 24, 11. Ða men of Lundenbyrig gefetodon ða scipu the men of London brought away the ships, Chr. 896; Erl. 94, 17. Hý gefetton Escoláfius ðone scínlácan they fetched Æsculapius the magician, Ors. 3, 10; Bos. 70, 30.

ge-fultuman

Entry preview:

help an object (dat. ) Wé gefultumað úrum ondgite, Past. 69, 13. to help to something, help in getting Ne gefultumað hé náwuht tó his hiéremonna niédþearfe subditorum necessitatibus minime concurrunt, Past. 137, 2. (3 a) to help a person (dat. ) to get

ge-dwola

Grammar
ge-dwola, one who errs.
Entry preview:

S. 1, 8. one who wanders in his mind, a frantic person Ged(w)olan lymphaticus, An. Ox. ii. 176

ge-rýman

(v.)
Entry preview:

Gen. 1485 : B. 1975. Wæs benc gerymed, 492.

ge-búgan

(v.)
Entry preview:

Gewát gebogen scríðan, B. 2569. Ábogenre ł ge[bogenre] curva, Hpt.

ge-openian

(v.)
Entry preview:

Ús biscopum gedafenað ꝥ wé þá godcundan láre . . . eów preóstum geopenan on Engliscum gereorde, for ðám þe ealle ne cunnon ꝥ Læden understandan, Ll. Th. ii. 364, 9.

ge-weorþan

(v.)
Grammar
ge-weorþan, -wiorþan, -wurþan, -wyrþan; he -weorþeþ, -weorþ, pl. -weorpaþ; p. ic, he -wearþ, ðú -wurde, pl. -wurdon; subj. pres. -weorþe, pl. -weorþen; p. -wurde, pl. -wurden; pp. -worden.

to bebe madebecomehappenfiĕriTo happencome to passbefallcome togetheragreebe agreeablecontingĕreevĕnīreconvĕnīreplăcēre

Entry preview:

He gewyrþ micelre mǽgþe he shall become a great nation, Gen. 21, 18. Ðes sige gewearþ Punicum this victory happened to the Carthaginians, Ors. 4, 6; Bos. 85, 23.

ge-wríþan

Entry preview:

Man sceall þé fæste gewrídan ǽgder ge handa ge fét, 713. Ðes deófol is gebunden . . ., and ic dó þæt hé andet þæt hé is gewriðen, Hml. Th. i. 462, 1. the subject a bond Tóslít bendas þá gewríðaþ mé rumpe uincula quae stringunt me, Ps.

Linked entry: ge-wriþen

ge-hirwan

Entry preview:

Take here <b>ge-hyrwan</b> in Dict., and add: to speak ill of, blaspheme, dishonour Hé Godes mihte gehyrwde bus cweðende (cf. sermones quibus blasphemaverunt me, 2 Kings, 19, 6), Hml. Th. i. 568, 7.

Linked entry: ge-hyrwan

ge-lást

Entry preview:

Cf. ge-lǽstan, Ꝥ ǽlc gelást forðcume þára þe wé ealle gecweden habbað . . . be .xxx. pæñ oþþe be ánum hrýðere, Ll. Th. i. 232, 5. Wé cwǽdon ꝥ úre ǽlc scute .iiii. pæng̃ . . .

ge-líþigian

(v.)
Entry preview:

Take here all passages except Shrn. 130, 5 and Past. 159. 3 under <b>ge-lípian</b> in Dict., and add: to render a person gentle, mollify, appease Hé þone geyrsodon cásere gelíðgode, Hml. S. 3, 194.