Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

and-lóman

Entry preview:

Ben. I. 62, 1. Inorf, andlu[man] suppellex, An. Ox. 4664: Hpt. Gl. 514, 25. Hé sceal fela tóla tó túne tilian and fela andlómena tó húsan habban, Angl. ix. 262, 27. Andlamena, 264, 8. Andlumena, Cht. Th. 538, 36.

be-ládung

Entry preview:

Ben. 92, 4. Gif þú woldest myltsian, and ne mihtest, þǽr is sum beládung on þǽre segene, Hml. S. 3, 185. Beóð þá hæðenan búton beládunge ( no excuse can be made for them ) rihtlíce fordémede, ii. 344.

be-sceran

Entry preview:

Ben. 135, 28. to cut off hair Bescear heó hire feax swá weras, Shrn. 31, 7. Beard him beónn bescoren. Lch. iii. 198, 29. Samson besceorenum fexe (with shorn locks), Hml. Th. i. 488, 9

ést-mete

Entry preview:

Ben. 16, 23. Lazarus geseah ðone rícan brúcan his éstmettas (fare sumptuously), Hml. Th. i. 330, 15.

firlen

(adj.)
Grammar
firlen, adj.

at a distance

Entry preview:

Ben. I. loi, 12. On fyrlenum at a distance: Onðǽre hwíle þe hé on fyrlenum wæs, Hml. S. 6, 47. On fyrlenum wunigende, 35, 26

Linked entries: feorlen fyrlen

ge-máhlíce

(adv.)
Grammar
ge-máhlíce, <b>ge-máglíce, ge-málíce</b>
Entry preview:

Ben. I. 18, 2. importunately, pertinaciously Gemáh[líce] pertinaciter (perseverare in precibus), An Ox. 3391; perseveranter, Hpt. Gl. 486, 4. Hé bæd gemáhlíce Paulum ꝥ hé hine gehǽlde, Hml. S. 29, 53.

geornfulnes

Entry preview:

Ben. 17, 22. desire to do Þæt gefeoht wæs gedón mid micelre geornfullnesse of þǽm folcum bǽm ingentibus utrimque animis pugna committitur, Ors. 3, 9; S. 126, 2: 5, 11; S. 236, 20. earnestness.

gist

Entry preview:

Ben. I. 94, 5

ǽfen-sang

Entry preview:

Ben. 38, 15. Se ǽfensancg mid antefene sý gecweden, 39, 20. Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme, 43, 7. Ðone lofsang (the Magnificat) ðe wé singað on Godes cyrcan æt ǽlcum ǽfensange, Hml. Th. i. 202, 26.

æfter-fylgan

(v.)
Grammar
æfter-fylgan, æfter-fyligan; p. de

To follow

Entry preview:

Ben. 34, 13: 60, 4. Æfter ðǽm ræpsum æfterfyligan (-fylian, v. 1.) óþre syx sealmas, 33, 21. Ðes æfterfiligenda cwyde is egefull, Hml. Th. i. 130, 28. Seó hálgung ðæs æfterfilgendan bisceopes, Chr. 984; P. 124, 3. Æfterfylgendre prepostero, Wrt.

ǽsce

question, inquirysearch for stolen cattle

Entry preview:

Ben. 3, 16. Hé angan tó befrínenne . . . Hé wearð æfter ðysse ǽscan ontend, Lch. iii. 432, 29. Ðá áxunga ðǽre ǽscan tówríðende interrogationi interrogationem jungens, Hml.

EODOR

(n.)
Grammar
EODOR, eoder, eodur, edor, eder, es; m. I.

a hedge, fence, enclosure, dwelling, house sēpes, sēpīmentum, dŏmus, tectum

Entry preview:

III. a prince, sovereign, protector; princeps, tutor Ic ðé biddan wille, eodor Scyldinga, ánre béne I will entreat of thee, sovereign of the Scyldings, one boon, Beo. Th. 860; B. 428: 2092; B. 1044: Exon. 90a; Th. 339, 6; Gn. Ex. 90

Linked entries: eder edor eodur eðer

ge-windan

(v.)
Grammar
ge-windan, p. -wand, pl. -wundon; pp. -wunden.

To twistweavebendwindtorquĕreplectereimplĭcāreTo goturnturn aboutrevolverollse vertĕrevolvĕre

Entry preview:

To twist, weave, bend, wind; torquĕre, plectere, implĭcāre Ða þegnas gewundun ðæt sigbég of þornum milites plectentes coronam de spinis, Jn. Skt. Lind. 19. 2.

munuc-hád

Entry preview:

Oft on lǽwedum háde and on lǽwedum girelan mid gódum weorcum and mid ryhte lífe man oferðíhð ðone munuchád and ðá óðre ðe ðone hiérran hád habbað quidam in deteriori ordine sortem extremi habitus bene vivendo transcendunt Past. 411. 36. of a woman Heó

sceamol

(n.)
Grammar
sceamol, es; m.

A bench, stool.

Entry preview:

A bench, stool. The word remains in the form shambles properly stalls or benches on which butchers expose meat for sale Sceamul ¨scabellum, Wrt. Voc. i. 81, 24. Scamol subsellium 289, 24. Scamel, sceamul, sceamol scabellum Ælfc. Gr. 8 ; Zup. 31, 7.

Linked entry: sceamel

be-feolan

(v.)
Grammar
be-feolan, l. be-feólan, dele first passage, and add: p. -fealh, -feall, -feal, pl. ful(g)on.

to buryto bearbe pleased withto apply oneself earnestly to somethingto be urgent with a personto press to persistpersevere with something to persist incontinue

Entry preview:

Ben. 135, 8. Sé þe woruldlicra manna sprǽce gelómlíce wilnað, þonne ne mæg hé þá engellican sprǽce befeólan, Guth. 52, 23. intrans. to apply oneself earnestly to something (dat.)

on-gin

(n.)
Grammar
on-gin, on-ginn, es; n.

a beginningan attempt, undertaking, enterpriseaction, proceedingaction, activity, active life, actions, endeavours

Entry preview:

Ben. 25, 9

a-sealcan

(v.)
Grammar
a-sealcan, pp. asolcen

To languishto be or become weakidleslothfulremisslanguescereremitteredesidiosum fieri

Entry preview:

Ben. 48. Asolcen deses, Ælfc. Gr. 9, 26; Som. 11, 10. Asolcen iners, Cot. 108. Asolcen remissus, ignavus, Scint. 16

Linked entry: a-solcen

níd-behéfe

(adj.)
Grammar
níd-behéfe, adj.

Necessaryneedful

Entry preview:

Ben. 92, 2 : 127, 5. In Godes lofe and in nýdbehéfum weorcum wé sceolon gewunigan, L. E. I. 42; Th. ii. 438, 31. Wé habbaþ ða nýdbehéfestan ánunga áwritene, Boutr. Scrd. 23, 12

Linked entry: níd-behóf

wyrt-tún

(n.)
Grammar
wyrt-tún, es; m.
Entry preview:

Ben. 71, 18. Syle mé ðínne wíneard mé tó wyrtúne, Homl. Skt. i. 18, 173. Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27.

Linked entry: leác-tún