Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

spornan

Entry preview:

Se flǽscbana spearn hine mid his spuran, and hét hine ꝥ hé árise hunc interfector calce pulsavit ut surgeret, Gr. D. 254, 27. Yfel bið ðé sylfum ꝥ ðú spurne ongeán ðá gáde, Hml.

wǽpen

(n.)
Grammar
wǽpen, wǽpn, es; n.
Entry preview:

Ðeáh hwá his ágen spere sette tó óðres mannes húses dura ... oþþon gif man óðer wǽpn lecge ... and hwilc man ðæt wǽpn gelæcce, L.C.S. 76; Th. i. 418, 6. Hé wǽpen hafenade be hiltum, Beo. Th. 3151 ; B. 1573.

ge-reord

Entry preview:

Gyf hig hwylc hýrédes fæder tó his húse gelaðige, sé þe wyle . . . æt him onfón þá gereord gástlicre láre, and him syllan líchamlice gereordo, Ll.

ge-þungen

Entry preview:

On ealdormonnes húse oððe on óðres geþungenes witan, Ll. Th. i. 106, 6. Biddende his þingunge tó ánum geþungenum ealdormen, Hml. S. 3, 171. Biscepa and óðerra geþungenra witena, Ll. Th. i. 58, 5. Ercebiscop mid manegum óðrum geðungenum witum, Hml.

gléd

Entry preview:

Gl. 970. (1 a) in pl. a fire, æt þám glédum at the fire :-- Sum man sæt æt þám (his, v. l.) gledum (sedebat ad prunas) in his húse mid his wífe and mid his lytlan suna . . . ꝥ hé sǽte mid him æt þám glédan . . . se áwyrgda gást þone sunu áwearp in ðá

hundred

Entry preview:

Heora man áhéng fifte healf hundred (hund, v. l. ), Ors. 5, 3; Th. 442, 34. Hundrað (hundteóntig, R. hund, W. S.) scípa centum oves, Mt. L. 18, 12. Hundrað (hundred, R., hund, W. S.) scillinga centum denarios, 18, 28. Hundreð, Lk. R. 15, 4.

wiþer-weard

(adj.)
Grammar
wiþer-weard, (-word, -wurd), and -wierde; adj.

contraryadversehostileadversaryenemyopponentfiendhostile to rightful authorityrebelopposed to what is rightarrogantperversedepravedreprobatefalsehereticapocryphalopposed to the good or pleasure of anythingunfavourableadversehurtfulperniciousdisagreeablecontraryopposite

Entry preview:

Wiþerward wind ástígeþ ... ástigon wiþerwarde windas, Bd. 3, 15; S. 541, 33, 39. of hostility or conflict, adverse, hostile; used substantively, an adversary, enemy, opponent, a fiend Ǽlc hús ðe byð wiðerweard ongeán hyt sylf omnis domus divisa contra

ge-nihtsumnes

(n.)
Grammar
ge-nihtsumnes, -nyhtsumnes, -ness, -nys, -nyss, -nis, -niss, e; f.
Entry preview:

Híg beóþ gedrencte for genihtsumnisse húses ðínes inebriābuntur ab ūbertāte dŏmus tuæ, 35, 9.

Linked entry: ge-nyhtsum-nes

gúþ-fana

(n.)
Grammar
gúþ-fana, -fona, an; m.

A military standard, ensign, bannersignum vexillum

Entry preview:

Ðǽr wǽron vii hund gúþfanena genumen there were seven hundred standards taken, 4, 1; Bos. 77, 29; Th. Chart. 430, 1. Under gúþfanum under the standards, Judth. 11; Thw. 24, 32; Jud. 219

self-willes

(adv.)
Grammar
self-willes, adv.
Entry preview:

Ben. 28, 6. of things Ðonne his wæstmas weaxaþ sylfwilles quae sponte gignet humus, Lev. 25, 5. Sylfwilles ( ultra ) seó eorþe wæstm beraþ, Mk. Skt. 4, 28

Linked entry: self-will

swinsung

(n.)
Grammar
swinsung, e ; f.
Entry preview:

Bebudon him gif hé mihte ðæt hé in swinsunge leóþsanges ðæt gehwyrfde praecipientes ei, si posset, hunc in modulationem carminis transferre, Bd. 4, 24; S. 597, 35. Swinsunga melos, Wrt.

Linked entry: dreám-swinsung

un-gerím

(adj.)
Grammar
un-gerím, adj.

Countlessnumberlessinnumerableincalculableimmense

Entry preview:

Ungeríme húðe numerosas praedas, Hpt. Gl. 522, 20

deóre

Grammar
deóre, diére, dýre.
Entry preview:

Ic bidde þé þæt ðú lǽte húru ðé ðín líf þonne ðíne sceós I pray thee at any rate set thy life higher than thy shoes, Hml. Th. ii. 410, 18. Ðá fatu sint fægran and diérran þonne ǽnegu óþru, Ors. 5, 2; S. 216, 5 : Bt. 14, 2 ; S. 32, 16.

deriend-lic

Entry preview:

. ¶ with. dat. of object exposed to hurt :-- Oðer deófolgild is derigendlic þǽre sáwle, Hml. S. 17, 49. Add

eargian

(v.)
Entry preview:

His geféran eargodon bútan eahta hund mannum þe him mid fuhton, 25, 654. Ne déð hé náht, eargie hé oðþon hine forsceamige riht tó sprecanne, Ll. Th. ii. 326, 21. Eargian for woruldege, 310, 20.

egl

(n.)
Entry preview:

Eára scale (hule, egle) spicarum glumula, An. Ox. 1412. Eglan fistucam (v. Mt. 6, 3), Wrt. Voc. ii. 72, 25: 36, 69. Elgum aristis, 96, 50. Eglum gliribus (prava seges gliribus densescit acerbis, Ald. 210, 37), 97, 10: 41, 50.

for-teón

(v.)
Entry preview:

-togen. to pull and hurt, to gripe Fortogen turminosus, Wrt. Voc. i. 16, 10.

heáf

Entry preview:

Nales þæt heáfe bewindeð, ne húru wæl wépeð wulf se grǽga not heard were his howls about that, nor cared the grey wolf for the carnage, Gn. Ex. 150. Byrnende for þám heáfe þǽre ásteópnesse orbitatis luctu aestuans, Gr. D. 164, 12.

ár

Grammar
ár, honour.
Entry preview:

Ic geswutelige on ðisum gewrite ic míne áre and míne ǽhta geunnen hæbbe, 557, 14. v. land-, un-, weorold-ár

bodian

(v.)

to declareproclaimto foretellprophesycelebratepraiseto preacha persona doctrinebelief

Entry preview:

Suá huér suá bodad bið þis godspell, Mt, L. R. 26, 13: Bl. H. 69, 19. ꝥ hálige sǽd him of þæs láreówes múþe wæs bodad and sægd, 55, 30 intrans. Se Hǽlend þe hé embe bodade, Hml. S. 22, 53. Boda heom be þám Hǽlende, 21