Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ealdor-dóm

Entry preview:

Þurh láreówa ealdordóm, Wlfst. 285, 28. state of superiority, pre-eminence, primacy. of persons Claudius him wæs on teónde ealdordóm ofer þá óþere primus ex decemviris solus Appius Claudius sibi continuavit imperium, Ors. 2, 6; S. 88, 20.

gaderian

(v.)

to join, uniteto bring togetherto bring togethercollectaccumulate, amassto bringgarnerto gatherto gathercompile

Entry preview:

., congreganti), Mt. 13, 47. to gather literary material, compile Of ðǽre béc þe Béda gesette and gaderode of manegra wísra láreówa bócum, Lch. iii. 232, 4

sceamian

(v.)
Grammar
sceamian, ode.

to feel shame, be ashamed to cause shame

Entry preview:

Ne sceamige nánum men, ðæt hé ánum láreow his gyltas cýðe . . . him sceal sceamian ætforan Gode, Homl. Th. ii. 602, 30. Ðæt mé nesceamie non erubescam, Ps. Th. 24, 18. Hú ne scolde hire sceamian nonne debuerat rubore suffundi? Num. 12, 14.

ge-macian

(v.)
Entry preview:

S. 3, 366. with dependent clause, to cause that, bring about that Hé on láreówes onlícnesse ðá ðenenga ðæs ealdordómes gecierð tó hláforddóme, and gemacað ðæt his ege and his onwald wierd tó gewunan ex simulatione disciplinae ministerium regiminis vertit

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> ( intransitive or absolute) Add Þá slóh hé ǽnes on ꝥ wæter . . . þá slóh hé eft on ðone streám mid his láreówes sciccelse percussit semel . . . percussit fluvium magistri pallio, Gr. D. 19, 18-26.

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

Paulus sægde ꝥ Críst sylfa bebude Moyse ꝥ hé óþrum láreówum sægde, Bl. H. 45, 20. Windum stilnesse bebeódan, 177, 17. Healde man mæssedæg swá hé beboden beó, Wlfst. 117, 5. Hí wǽron bebodene imperantur, An.

efne

Entry preview:

Mín se leófesta láreów, and efne tó mínre méder . . . se leófesta freónd my dearest teacher, and indeed, next to my mother, my dearest friend, Nar. 1, 11: Bl. H. 217, 18.

LIFIAN

(v.)
Grammar
LIFIAN, leofian; p. ode

To LIVE

Entry preview:

Ic beó láreów georn ðæt hé monþeáwum mínum lifge I am diligent in teaching him to live according to my customs, Exon. 71 b; Th. 267, 5; Jul. 410.

Linked entries: leofian LIBBAN

ge-þingian

(v.)
Entry preview:

person Gif hwelc monn cymð, and bitt úrne hwelcne ðæt wé hine lǽden tó sumum rícum menn, and him geðingien si quis veniat, ut pro se ad intercedendum nos apud potentem quempiam virum ducat, Past. 63, 2. to intercede for a person to or with another Se láreów

sorgian

(v.)
Grammar
sorgian, sorhgian (and sorgan, v. pres. part. sorgende); p. ode,

to carebe anxiousfeel anxiety or careabsoluteto sorrowgrievebe sorry for, on absoluteto be anxious; to sorrow

Entry preview:

Sweþe on ðon sorhgedon ðæt hí ðam láreówe onfón ne woldon ðe hí him tó sendon de non recepto quem miserant predicatore dolentes, Bd. 3, 5; S. 527, 29. Wit hreówige mágon sorgian for his síðe, Cd. Th. 49, 30; Gen. 800.

blissian

(v.)
Grammar
blissian, blyssian, blissigan, blissigean; part. blissiende, blissigende; ic blissie, blissige, ðú blissast, he blissaþ, pl. blissiaþ; p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad

To rejoice, exult, be glad or merrylætari, gaudere, exultare, ovare To make to rejoice, to gladden, delight, exhilaratelætificare

Entry preview:

To rejoice, exult, be glad or merry; lætari, gaudere, exultare, ovare Heora láreówas blissigende hám hwurfon doctores eorum domum rediere lætantes, Bd. 3, 30; S. 562, 20. Blissigende [blissiende MS. C.] ovans, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 46.

Linked entry: blyssian

hwilc-hwega

Entry preview:

Cweð bwylchugu (sum, v. l) word dicito aliquod uerbum, 5, 2 ; Sch. 558, 16. ꝥ hé Angelþeóde onsende hwylce-hugu (sume, v. l aliquos ) láreówas, 2, I ; Sch. 111, 15.

sǽd

(n.)
Grammar
sǽd, es; n.

seed,seed,the ripe fruit,fruit, growthsowingseed, progeny, posterity

Entry preview:

Swylce man wurpe gód sǽd (sementem) on his land, 4, 26. fig. seed, that from which anything springs :-- Ðæt hálige sǽd gewát, ðæt him ǽr of ðæs láreówes múþe bodad wæs, Blickl. Homl. 55, 29.

Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma

for-seón

(v.)
Grammar
for-seón, -sión; ic -seó, ðú -sihst, -sixst, he -sihþ, -syhþ, pl. -seóþ; p. -ic, he -seah, ðú -sáwe, -seáge, pl. -sáwon, -ségon; impert. -seoh; subj. he -seó; pp. -sewen

To overlookdespisecontemnscornbe ashamed ofneglectrejectrenouncedespĭcĕretemnĕrecontemnĕrespernĕreerŭbescĕreneglĭgĕreposthăbērerejĭcĕre

Entry preview:

Bióþ forsewene heora láreówas their teachers are despised, Bt. Met. Fox 13, 74; Met. 13, 37. Forhygdelíc oððe forsewen contemptus, Ps. Lamb. 118, 141

Linked entry: for-sión

notu

(n.)
Grammar
notu, e; f.

useprofitadvantagean officeemploymentthe discharge of an officeconduct of business

Entry preview:

Kmbl. iv. 215, 21.] an office, employment Ne nán gehádod man ne sceal him tó geteón ðæt hé Crist spelige ofer his hálgan híréd, búton him seó notu fram Godes láreówum betǽht sý, Homl. Th. ii. 592, 30.

breóst

Grammar
breóst, [The word occurs of all three genders, and can be used in the plural (dual) when a single person is referred to.]

the chestthoraxthe stomachwomba breastmammamamilla

Entry preview:

Þæs láreówes scóh hé ásette on ðá breóst (pectus) þæs deádan líchama. . . Gr. D. 19, 12. the chest, thorax Breóst thorax, Wrt. Voc. i. 65, 6 ; 283, 27 : pectus, 28. On iugoðe bið se líchama þeónde on strangum breóste, Hml.

ymb

Entry preview:

Ðá hálgan láreówas hwílon sprecað be ðám Fæder and his Sunu, hwílon embe ðǽre Hálgan Ðrynnysse, Hml. Th. ii. 56, 27.

Entry preview:

H. 61, 7: B. 2570: C.D. v. 157, 12. ꝥ is se e Gód láreów tǽcð his cnapan góde þeáwas tó Godes gesetnyssum, Hml. A. 6, 131. (m) add :-- Hé bebohte his hors tó (gesealde his hors wið, v.l. ) twelf mancussum. Gr. D. 63, 25.

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.

Sweetof food, sweet in sweet-meat, delicateof smell, sweet, fragrantof freedom from unpleasant taste or smell, sweet, pure, untaintedof sound, sweet, harmoniousin reference to the feelings, sweet, agreeable, pleasant

Entry preview:

Se swétesta láreów and se wynsumesta doctor suavissimus, Bd. 5, 22; S. 644, 3. Hwæt ðé sý her on worlde swétast and leófast gesewen ðínra ǽhta, Blickl. Homl. 195, 20. Mín se swétesta sunnan scíma, Iuliana, Exon. Th. 252, 20; Jul. 166.

Linked entries: swerum swót

lange

Entry preview:

</b> of time, for or during a long time. of continued action Gif se láreów hié gemyndgað ðára weligera ðe lange striéndon and lytle hwíle brucon si eorum ad medium memoria deducatur, qui et ditari in hoc mundo diu conati sunt, et tamen in adeptis