Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sceamian

(v.)
Grammar
sceamian, p. ode.
Entry preview:

Ne sceamige nánum men, ðæt hé ánum láreow his gyltas cýðe . . . him sceal sceamian ætforan Gode, Homl. Th. ii. 602, 30. Ðæt mé ne sceamie non erubescam, Ps. Th. 24, 18. Hú ne scolde hire sceamian nonne debuerat rubore suffundi? Num. 12, 14.

styrian

(v.)
Grammar
styrian, p. ede, ode
Entry preview:

Swá sceal ǽghwelc láreów tó ánre lufan mid mislícum manungum his hiéremonna mód styrigean, Past. 23; Swt. 175, 12. (2 a) to handle, treat, deal with :-- Secg ongan síð Beówulfes snyttrum styrian, Beo.

Linked entry: stirian

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

Paulus sægde ꝥ Críst sylfa bebude Moyse ꝥ hé óþrum láreówum sægde, Bl. H. 45, 20. Windum stilnesse bebeódan, 177, 17. Healde man mæssedæg swá hé beboden beó, Wlfst. 117, 5. Hí wǽron bebodene imperantur, An.

ge-macian

(v.)
Entry preview:

S. 3, 366. with dependent clause, to cause that, bring about that Hé on láreówes onlícnesse ðá ðenenga ðæs ealdordómes gecierð tó hláforddóme, and gemacað ðæt his ege and his onwald wierd tó gewunan ex simulatione disciplinae ministerium regiminis vertit

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> ( intransitive or absolute) Add Þá slóh hé ǽnes on ꝥ wæter . . . þá slóh hé eft on ðone streám mid his láreówes sciccelse percussit semel . . . percussit fluvium magistri pallio, Gr. D. 19, 18-26.

LIFIAN

(v.)
Grammar
LIFIAN, leofian; p. ode

To LIVE

Entry preview:

Ic beó láreów georn ðæt hé monþeáwum mínum lifge I am diligent in teaching him to live according to my customs, Exon. 71 b; Th. 267, 5; Jul. 410.

Linked entries: leofian LIBBAN

ge-þingian

(v.)
Entry preview:

person Gif hwelc monn cymð, and bitt úrne hwelcne ðæt wé hine lǽden tó sumum rícum menn, and him geðingien si quis veniat, ut pro se ad intercedendum nos apud potentem quempiam virum ducat, Past. 63, 2. to intercede for a person to or with another Se láreów

sorgian

(v.)
Grammar
sorgian, sorhgian (and sorgan, v. pres. part. sorgende); p. ode,
Entry preview:

Sweþe on ðon sorhgedon ðæt hí ðam láreówe onfón ne woldon ðe hí him tó sendon de non recepto quem miserant predicatore dolentes, Bd. 3, 5; S. 527, 29. Wit hreówige mágon sorgian for his síðe, Cd. Th. 49, 30; Gen. 800.

blissian

(v.)
Grammar
blissian, blyssian, blissigan, blissigean; part. blissiende, blissigende; ic blissie, blissige, ðú blissast, he blissaþ, pl. blissiaþ; p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad [blis, bliss bliss, joy] .
Entry preview:

To rejoice, exult, be glad or merry; lætari, gaudere, exultare, ovare Heora láreówas blissigende hám hwurfon doctores eorum domum rediere lætantes, Bd. 3, 30; S. 562, 20. Blissigende [blissiende MS. C.] ovans, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 46.

Linked entry: blyssian

sǽd

(n.)
Grammar
sǽd, es; n.
Entry preview:

</b> fig. seed, that from which anything springs :-- Ðæt hálige sǽd gewát, ðæt him ǽr of ðæs láreówes múþe bodad wæs, Blickl. Homl. 55, 29.

Linked entry: sǽd-tíma

hwilc-hwega

Entry preview:

Cweð bwylchugu (sum, v. l) word dicito aliquod uerbum, 5, 2 ; Sch. 558, 16. ꝥ hé Angelþeóde onsende hwylce-hugu (sume, v. l aliquos ) láreówas, 2, I ; Sch. 111, 15.

efne

Entry preview:

Mín se leófesta láreów, and efne tó mínre méder . . . se leófesta freónd my dearest teacher, and indeed, next to my mother, my dearest friend, Nar. 1, 11: Bl. H. 217, 18.

gaderian

(v.)
Entry preview:

., congreganti ), Mt. 13, 47. to gather literary material, compile Of ðǽre béc þe Béda gesette and gaderode of manegra wísra láreówa bócum, Lch. iii. 232, 4

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.
Entry preview:

Se swétesta láreów and se wynsumesta doctor suavissimus, Bd. 5, 22; S. 644, 3. Hwæt ðé sý her on worlde swétast and leófast gesewen ðínra ǽhta, Blickl. Homl. 195, 20. Mín se swétesta sunnan scíma, Iuliana, Exon. Th. 252, 20; Jul. 166.

Linked entries: swerum swót

Entry preview:

H. 61, 7: B. 2570: C.D. v. 157, 12. ꝥ is se e Gód láreów tǽcð his cnapan góde þeáwas tó Godes gesetnyssum, Hml. A. 6, 131. (m) add :-- Hé bebohte his hors tó (gesealde his hors wið, v.l. ) twelf mancussum. Gr. D. 63, 25.

for-seón

(v.)
Grammar
for-seón, -sión; ic -seó, ðú -sihst, -sixst, he -sihþ, -syhþ, pl. -seóþ; p. -ic, he -seah, ðú -sáwe, -seáge, pl. -sáwon, -ségon; impert. -seoh; subj. he -seó; pp. -sewen

To overlookdespisecontemnscornbe ashamed ofneglectrejectrenouncedespĭcĕretemnĕrecontemnĕrespernĕreerŭbescĕreneglĭgĕreposthăbērerejĭcĕre

Entry preview:

Bióþ forsewene heora láreówas their teachers are despised, Bt. Met. Fox 13, 74; Met. 13, 37. Forhygdelíc oððe forsewen contemptus, Ps. Lamb. 118, 141

Linked entry: for-sión

notu

(n.)
Grammar
notu, e; f.

useprofitadvantagean officeemploymentthe discharge of an officeconduct of business

Entry preview:

Kmbl. iv. 215, 21.] an office, employment Ne nán gehádod man ne sceal him tó geteón ðæt hé Crist spelige ofer his hálgan híréd, búton him seó notu fram Godes láreówum betǽht sý, Homl. Th. ii. 592, 30.

breóst

Grammar
breóst, [The word occurs of all three genders, and can be used in the plural (dual) when a single person is referred to.]

the chestthoraxthe stomachwomba breastmammamamilla

Entry preview:

Þæs láreówes scóh hé ásette on ðá breóst (pectus) þæs deádan líchama. . . Gr. D. 19, 12. the chest, thorax Breóst thorax, Wrt. Voc. i. 65, 6 ; 283, 27 : pectus, 28. On iugoðe bið se líchama þeónde on strangum breóste, Hml.

ymb

Entry preview:

Ðá hálgan láreówas hwílon sprecað be ðám Fæder and his Sunu, hwílon embe ðǽre Hálgan Ðrynnysse, Hml. Th. ii. 56, 27.

un-wær

(adj.)
Grammar
un-wær, adj.

not on one's guardunawareunpreparedunwaryheedlessincautiousinconsiderate

Entry preview:

Ða unwaran láreówas rectores improvidi, 15; Swt. 89, 10. His word beóð góde geðúhte unweran (-warum, MS. C.) mannum, Wulfst. 54, 17. Deófol déð swýðe lytelíce, ðǽr hé ongyt unwære (-ware, MS. C.) menn, 11, 16. Unware inexpertos, incautos, Hpt.

Linked entries: un-gewær un-wæres