ifiht
Entry preview:
In ða ifihtan ác, 379. 29. On ðone ibihttan alr; of ðam ibihtan alre, v,124, 27
in-laðian
To invite
Entry preview:
To invite Ðá cwæþ hé tó ðam ðe hine inlaðode dicebat ei qui se invitaverat, Lk. Skt. 14, 12. Ic wæs cuma and gé mé inlaðodon hospes eram, et collegistis me, Mt. Kmbl. 25. 35
under-scyte
Intercepting ⬩ intervention
Entry preview:
Intercepting, intervention Se móna mæg þurh his underscyte ða sunnan áþeóstrian, Lchdm, iii. 242, 25. Wé rǽdaþ on tungelcræfte ðæt seó sunne bið hwíltídum þurh ðæs mónelícan trendles underscyte áðýstrod, Homl. Th. i. 608, 32
Bryt-ford
a Briton ⬩ a ford ⬩ BRITFORD
Entry preview:
[Bryt a Briton, ford a ford] BRITFORD, near Sarum, Wiltshire Tostig wæs ðá æt Brytforda [MS. Brytfordan] mid ðam cinge [MS. kinge] Tostig was then at Britford with the king, Chr. 1065; Erl. 194, 38
undern-gereord
A morning meal ⬩ breakfast
Entry preview:
Æt his underngereorde ǽr hé tó ðæm gefeohte fóre, Ors. 2, 5; Swt. 84, 34. Gif wé fæstaþ and ðæt underngereord tó ðam ǽfengifle healdaþ, ðonne ne bið ðæt nán fæsten, L. E. I. 38; Th. ii, 436, 28.
un-deór
Not dear ⬩ cheap ⬩ common
Entry preview:
Ðæt hié mon ná undeórran weorðe móste lésan ðonne hié mon be ðam were geeahtige, L. Alf. pol. 32; Th. i. 82, 1.
gifol-ness
Entry preview:
Liberality, munificence Sint tó manienne ðá ðe mildheortlíce sellað . . . ðý lǽs sió gídsung ðæs lǽnan lofes ádwǽsce ðæt leóht ðǽre giofolnesse, oððe eft sió giofolness sié gemenged wið unrót-nesse, oððe eft for dǽm giefum his mód fægnige ne dationis
Linked entry: gifelness
of-lícian
to displease, be displeasing
Entry preview:
Ðá oflícode mé þearle ðæt ic eft tó ðam líchaman sceolde, Homl. Th. ii. 354, 10. Gif hwam seó lár oflícige, 216, 23
Linked entry: lícian
denn
Entry preview:
Inn on ðæt eádenn; of ðám eádenne, iii. 385, 4. v. dænn in Dict.; den-bǽre, stów
seáþ
Entry preview:
Hí ðá moldan námon oð þæt þǽr wæs deóp seáð ( fossa ) ádolfen, þætte wǽpnedman mihte oð his sweóran on gestandan, Bd. 3, 9; Sch. 229, 3. Hé hét ðá gebróðor in ðæs húses flóre hím seáð (foueam) ádelfan, 4, 28; Sch. 520, 9.
síþe
Entry preview:
Ðis synd ðá londgemǽra . . . á be ðan wuda swá sulh and síðe hit gegán mæge (as far as it can be ploughed or mown), C. D. iii. 458, 20. Ðá cóm se Godes wer gesceód mid geclútedum scón and bær his síðe ( falcem fenariam ) on his eaxle, Gr.
un-sceaþfull
Innocent
Entry preview:
Unsceðfull wið ða unsceðfullan, 17, 25: 24, 19. Ða wegas ðæra unsceðfulra vias immaculatorum, 36, 17. Ða unscæðfullan heortan rectos corde, 36, 13
Linked entries: sceaþ-full un-scæþfull
swíþ
Entry preview:
Se willa biþ ðonne strengra ðonne ðæt gecynd. Hwílum biþ se willa swíþra ðonne ðæt gecynd, hwílum ðæt gecynd ofercymþ ðone willan, Bt. 34, 11; Fox 152, 11. Ðæt swýðre mægen wæteres, Ps.
sculan
Entry preview:
Ða þing ðe ic eów foresægde, ðæt gé dón sceoldon, 131, 34. Landfranc bebéad ðan munecan, ðæt hí scoldan hí unscrýdan, Chr. 1070; Erl. 208, 8. Hé oncwæð, ðæt hié gyldan sceolde, Cd. Th. 229, 5; Dan. 212.
réðness
Fierceness ⬩ rage ⬩ cruelty ⬩ severity. ⬩ ferocitas ⬩ austeritas ⬩ feritas, i. crudelitas, inclementia, duritia ⬩ furor ⬩ feria, insania ⬩ savageness ⬩ fierceness ⬩ ferocity ⬩ harshness ⬩ severity
Entry preview:
Se ðe wunde lácnigean wille gióte wín on ðæt sió réðnes ðæs wínes ða wunde clǽnsige ... Swá eác ðam láreówe is tó monianne ða liéðnesse wið ða réðnesse quisquis sanandis vulneribus praeest, in vino morsum doloris adhibeat ...
ymb
Entry preview:
Settaþ ða tó démerum ðæt hié striénen and stihtien ymb ða eorðiícan ðing ut ipsi dispensationibus terrenis inserviant, Past. 18; Swt. 131, 8. Ðá gesomnodon wé Ús ymb ðæt, L. Alf. 49; Th. i. 56, 19.
neáh
nigh ⬩ near ⬩ later ⬩ latter ⬩ last ⬩ latest
Entry preview:
On ðæm néhstan dæge on the last day, 21, 35. On ða néhstan tíd ðisse worlde, on dómes dæge, 123, 32. Óþ ða nýhstan orþuncge until his latest breath, L. Ælfc. E.; Th. ii. 392, 9.
Linked entries: nǽh neáh-nunnan-mynster neár nést níhsta
mægden
A maiden ⬩ girl ⬩ virgin
Entry preview:
Hé nam ðæs mǽdenes módor, Mk. Skt. 5, 39-40. Ðú nú sceáwa ðínes mæg(d)enes (the Virgin Mary) eáþmódnesse, Blickl. Homl. 159, 4. Ðá wearþ ðæs mægdnes mód miclum geblissad, Exon. 74b; Th. 279, 3; Jul. 608.
Linked entry: mǽden
wlitig
Beautiful ⬩ comely ⬩ fair ⬩ beauteous ⬩ glorious
Entry preview:
Mid ðam wlitegostum nebbe, Homl. Th. i. 430, 14.
hǽlig
Slippery, easily moved, fickle, inconstant ⬩ levis ⬩ slippery ⬩ lubricus, caducus
Entry preview:
Slippery, easily moved, fickle, inconstant; levis Ðam ungestæþþegan and ðam hǽlgan ðú miht secggan ðæt hé biþ winde gelícra oððe unstillum fugelum levis, atque inconstans studio permutat? nihil ab avibus differt, Bt. 37, 4; Fox 192, 23