Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lyft

Entry preview:

Cómon twégen deóflu tó him of þǽre lyfte velut ex aere lapsi, Guth. Gr. 123, 7. Fliógan ofer þám fýre þe is betwux þám rodore and þǽre lyfte, Bt. 36, 2 ; F. 174, 10. Hé ongan fleógan on þá lyfte, Bl. H. 187, 28.

æt-íwness

(n.)
Grammar
æt-íwness, e; f.
Entry preview:

In þǽre ætýwnesse (-eáw-, v. l. ) wundorlices foretácnes, 19, 4. In æteównysse (-eáwnesse, v. l.) þæs ídlan gylpes, 77, 3. <b>la.

Linked entries: æt-íwedness -íwness

fægernes

ornamentbeautypleasantness

Entry preview:

A. 167, 100. moral or spiritual beauty Seó fægernes þǽre sáule, Bl. H. 57, 31. Brúcan his wuldres fægernesse, 39, 24

ge-hrifnian

(v.)
Grammar
ge-hrifnian, p. ode
Entry preview:

cf. hrif) Alexandres æfterfol-geras xiiii geár þisne middangeard tótugon and tótǽron þǽm gelícost þonne seó leó bringð his hungregum hwelpum hwæt tó étanne : hié ðonne gecýðað on ðǽm ǽte hwelc heora mǽst mæg gehrifnian.

regn

Entry preview:

Ðá sægde se bisceop ꝥ nǽfre in þǽm londum regnes dropa ne cwóme arbores . . . cum dicerem frequentibus imbribus in tantum creuisse, acerdos affirmabat nunquam in his locis pluuiam adire, Nar. 28, 2-5. Hrægnas pluuias, Ps. L. 104, 32. Add

þurh

Grammar
þurh, A. I 2. add: — Nán man ne mihte faran þurh þone weg, Mt. 8, 28. Ill 3.
Entry preview:

I 2. add :-- Nǽnig mæhte faran þurh wæge þǽm (per viam illam), Mt. R. 8, 28. O. add :-- Heó heóld on hyre þeáwum hálige drohtnunge þurh módes líþnesse and mycelre eádmódnesse, and þurh hálige mægnu þám Hǽlende gecwiémde, Hml. S. 2, 95-97

eádig

Entry preview:

Þæs eádigan weres Sancte Martines, 211, 14. Be þǽre his ( St. Michael ) eádgan gemynde, 197, 5. <b>I b.</b> as s rich, opulent, prosperous Ꝥ ǽlc man sý folcrihtes wyrðe, ge earm ge eádig, Ll. Th. i. 266, 4.

tægl

Entry preview:

Wæs beboden ꝥ se tægel sceolde beón gehál ǽfre on þám nýtene æt þǽre offrunge for þǽre getácnunge ꝥ God wile ꝥ wé simle wel dón oþ ende úres lífes; þonne biþ se tægel geoffrod on úrum weorcum, Ælfc. Gen. Thw. 3, 39-42. Add

manigfeald-ness

Entry preview:

Þeáh hé mid þǽre mænigfealdnysse þǽre synne bysgunge ábysgod sig licet multiplicitate negotii peccati suspensus sit, Ll. Th. ii. 176, 8. Wé nó þurh ðá mænigfealdnesse úra gebeda sind gehýrede non inn Add: —

þrístlǽcness

Entry preview:

Tó forgifnesse for þǽre þrístlǽcnesse (praesumtione), Gr. D. 341, 37. Add

eást-ende

(adj.)
Entry preview:

Innan þǽre cyricean ... inn æt þám eástende, Vis. Lfc. 52. Add

ge-bann

Entry preview:

Se cásere sette gebann ( exiit edictum a cesare, Lk. 2, 1), þæt ..., Hml. Th. i. 30, 1. Ic sette nú ðis gebann on eallum mínum folce, þæt ..., ii. 20, 26: Hml. S. 4, 107. Ðá ǽrendracan budon þám crístenum ðæs cáseres geban, 28, 44.

for-gilpan

(v.)
Grammar
for-gilpan, pp. -golpen

To boast of

Entry preview:

To boast of Ne récð God þǽre forgolpenan ælmessan, Wlfst. 234, 16

Linked entry: gilpan

ge-sár

(n.)
Grammar
ge-sár, es; n..
Entry preview:

Pain, soreness Wið þǽra gewealda gesár oððe geswell Lch. i. 94, 22

stefn-hlów

(adj.)
Grammar
stefn-hlów, adj.
Entry preview:

Vowel, vocalic Ðæne clypolon .a. oððe þæne stemhlówan, Angl. viii. 314, 16

Linked entry: -hlów

á-standendness

(n.)
Grammar
á-standendness, e; f.

Continuancepersistenceperseverance

Entry preview:

Continuance, persistence, perseverance On þǽre gebedes ástandendnysse, Hml. S. 23 b, 272

Linked entry: standendness

ge-helpan

(v.)
Entry preview:

Hié þǽr wurdon mid hungre ácwealde, þǽr heora þá ne gehulpe þá þǽr æt hám wǽron, Ors. 2, 6; S. 88, 5. Hé wolde tó helle gecuman tó gehelpen[n]e Adames, Hml. S. 24, 179. Þám eádmódum gehelpende ( consulens, i. succurrens ), An.

leógan

Entry preview:

Þá stuntan mód leógað, þonne hí wénað ꝥ þæs mannes ærnung beó of his líchaman missenlicnysse, Gr. D. 46, 7.

ge-met

(adj.)
Entry preview:

H. 48, 23. ¶ in prepositional phrases :-- þæs ne wéndon ǽr witan Scyldinga þæt hit á mid gemete ( by fair means ? using only natural strength) manna ánig tóbrecan meahte, nymðe líges fæðm swulge, B. 779.

biddan

to askto askto pray to

Entry preview:

Hé bideþ þæs écan leóhtes, Bl. H. 17, 35. Hié biddaþ þínre onlésnesse, 81, 22. Se blinda ne bæd goldes, 21, 5. Ne bidde gé þæs, 227, 13. with acc. Dó þæt ic bidde, BI. H. 245, 20. Ne bǽde gé nán þing on mínum naman, Jn. 16, 24.