Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

dwelian

(v.)
Entry preview:

Hié on hǽðnum þeáwum dwelgende wǽron, Bl. H. 201, 20. Dryhten, þú gecyrst ðá dweliendan, Hml. S. 30, 68. trans. To lead astray. physical Ðá genipu hit dweliað, Sal. K. 148, 5. moral Hý dwelode deófol, Wlfst. 11, 8: 156, 8.

first

timerespite(additional) timein time

Entry preview:

Swá sint hié tó beweorpanne ǽrest . . . tó ðǽm ðæt hí sién eft on firste (postmodum) árǽrde, 443, 35. Se deófol wile on fyrste, gif hé æt fruman ne mag, þone man beswícan, Scrd. 20, 19

Linked entry: fyrst

ge-wilnian

(v.)
Entry preview:

Manegra wíta hié gewildnodon wið ðan éce lífe multos scimus beatitudinis fructum suppliciis quaesisse, Bt. 11, 2; F. 36, 4. Ne gewilna ( concupisces ) þú þínes néhstan ierfes mid unrihte, Ll. Th. i. 44, 21. with dat.

ge-wyrd

(n.)
Grammar
ge-wyrd, fate.
Entry preview:

Ger. ge-wurt oblectatio, delectatio] Hit is of heora ágenre gewyrde ꝥ; ꝥ hié secgað what they say is of their own good pleasure Ors. 3, 9; S. 126, 33. what is agreed upon, a condition, stipulation, v. ge-weorþan ; i b Conditio gecwide vel gewyrd (or

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

Hié námon treówu, and slógon on óþerne ende ísene næglas, Ors. 4, 1; S. 158, 4. Add Sleá man of þá hand þe hé ꝥ fúl mid worhte, Ll. Th. i. 206, 20. add Arrianus wearð slagen mid sæmnedlicre blindnesse, Gr. D. 235, 2. <b>VIII a.

samnian

(v.)
Grammar
samnian, ode. v. trans.

to collect, assemble, bring together, gather to draw together, join, uniteto get materials together for a poem to composeto collect, assemble, come togetherto draw together, join, uniteto glean

Entry preview:

Th. 230, 5 ; Dan. 228 Hié here samnodon, Andr. Kmbl. 2250 ; An. 1126. Wé somnadon ł geadredon ða colligimus ea, Mt. Kmbl. Lind. 13, 28. Sommas (somnigas, Rush. ) ða ðe hiá gelǽfdon. Jn. Skt. Lind. 6, 12. Swylce man fyrde trymme and samnige. Blickl.

Linked entry: samode

ǽg-þer

Entry preview:

hié ǽgðres benam ge heora cyninges ge heora anwaldes, Ors. 2, 1; S. 64, 9, 12: Ll. Th. i. 346, 5. Hit willnaþ ðára ǽgþres, Bt. 34, 11; F. 152, 9. Ǽgðrum emnneáh, 39, 7; F. 222, 8. Of ǽgðrum his ríca, Ps. Th. 9, 36.

Linked entry: ǽg-hwæþer

ge-sittan

(v.)
Grammar
ge-sittan, p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten.

to sitsit downsettleleanreclinesĕdēreconsīdĕrediscumbĕreto occupypossessinhabitpossĭdērehăbĭtāre

Entry preview:

Hie hæfdon heora stemn gesetenne they had sat out their time of service, Chr. 894; Erl. 90, 31. to occupy, possess, inhabit; possĭdēre, hăbĭtāre Ðeáh ðe wyrigcwydole Godes ríce gesittan ne mágon quamvis maledīci regnum Dei possĭdēre non possint, Bd.

Linked entry: ge-setenness

sprecan

(v.)
Grammar
sprecan, specan; spræc, spæc; sprǽcon, spǽcon; sprecen, specen

To speak. to exercise the faculty of speechto use words in conversation, discourse, etc.to mentionto sayto speakto sue for, make a claim against, lay claim to

Entry preview:

Hié sprecaþ fácen and inwit, Cd. Th. 145, 30; Gen. 2413. Fela hé mé láðes spræc, 39, 9; Gen. 622. Ðam ðe sár sprece sáwle mínre, Ps.

wrecan

(v.)
Grammar
wrecan, p. wræc, pl.wrǽcon; pp.wrecen

To drivepressto driveforce to moveto drive outexpelto drive outto expressutterreciteto drive inimpressinlayto drivepractisecarry outonto drivepress onto wreakto punishto punishto punishto punishto avengeto avengeto avengeto avengeto avengeto take vengeance (on)

Entry preview:

Títus com mid herige and him wræc ðæt hié heora cyning on róde áhéngon, Blickl. Homl. 79, 11. Ðæt sceal wrecan swefyl and sweart líg sáre and grimme hǽðnum folce, Cd.

a-lecgan

(v.)
Grammar
a-lecgan, -lecgean; he -legeþ, -legþ, -lehþ, pl. -lecgaþ; p. -legde, -léde , pl. -legdon, -lédon; pp. -legd, -léd; v. trans. [a from, lecgan to lay] .

to placelay downthrow downsuppresslay asidecease fromponerecollocareprosterneredeponereabjicererelinquereomittereto imposeinflict uponimponereimmittereto diminishtake awayrefuseimminueredeprimerereprimere

Entry preview:

Hie alédon hine they laid him down, Rood Kmbl. 125; Kr. 63: Ors. 5, 13; Bos. 113, 31. Híg gemetton ðæt cild on binne aléd invenerunt infantem positum in præsepio. Lk. Bos. 2, 16: 19, 20.

helan

(v.)
Grammar
helan, p. hæl, pl. hǽlon; pp. holen

To concealhidecover

Entry preview:

Ða ðe hira gód helaþ ðe hie dóþ qui bona que faciunt abscondunt, 23; Swt. 179, 9. Ic hæl míne scylda I concealed my sins, Ps. Th. 31, 3: L. E. I. 30; Th. ii. 426, 21. Ðú heora fyrene fæste hǽle operuisti omnia peccata eorum, Ps. Th. 84, 2.

Linked entries: ge-hala be-helan hal

ge-win

(n.)
Grammar
ge-win, -winn, es; n. [winnan to fight] .

a battlecontestwarstrifequarrelhostilitytumultcertāmenpugnabellumtŭmultuslabourtoilsorrowagonylăbortrībŭlātioăgōniafruit of laborersgainprofitfructus lăbōrumlucrumquæstus

Entry preview:

Hie gewin drugon they fought, Beo. Th. 1601; B. 798: 1758; B. 877. Heora gewinn mid ðam swíðe geiécton their quarrel was thus much strengthened, Ors. 5, 10; Bos. 109, 4: 5, 13; Bos. 112, 43.

Linked entry: winn

wéste

(adj.)
Grammar
wéste, adj.
Entry preview:

Hié gedydon on ánre wéstre ceastre, Chr. 894; Erl. 93, 5. Hé gesyhð wínsele wéstne, Beo. Th. 4903; B. 2456. On wéste wíc, Cd. Th. 128, 25; Gen. 2132.

á-hreddan

Entry preview:

Hié þá herehýþa áhreddon, Chr. 894; P. 85, 20: 917; P. 98, 7. Gener vel árede erue, i. defende, Wrt. Voc. ii. 144, 6. to rescue from, with gen. Áhrede mé hefiges níðes feónda mínra, Ps. Th. 58, 1. with dat. Mennen þe þú áhreddest wælclommum.

ge-rýne

Entry preview:

Se Hǽlend his þegnum sǽde his þrowunga . . . hié ne mihton þá word ongeotan þæs heofonlican gerýnes. Bl.

Linked entry: rún

ge-þwǽrian

(v.)
Entry preview:

Voc. i. 50, 12. to agree with another in act or thought Hé bæd hié ꝥ hí on ánnesse sibbe and in gehylde rihtra eástrena geþwǽrede (-þwǽredon, -hwǽredon, v. ll.) mid þá Crístes cyricean obsecrans eos unitatem pacis et catholicae obseruationis cum ea ecclesia

rúh

(adj.)
Grammar
rúh, adj.

rough, hairy, shaggy rough, untrimmed, uncultivatedrough, knottyrough, undressed

Entry preview:

Ðá gesáwe wé rúge (pilosos ) wífmen and wǽpnedmen, wǽron hié swá rúwe and swá gehǽre swá wildeór, Nar. 20,3-5. Ða rúwan ( pilosae ) handa wǽron swilce ðæs yldran bróður, Gen. 27, 23.

Linked entries: rýht rúg rupe

wær-scipe

(n.)
Grammar
wær-scipe, es; m.

Prudence, caution, circumspection, wisdom,in a bad sense, cunning, astuteness

Entry preview:

Ðæt hié geícen ða gód hira ánfealdnesse mid wærscipe, and suá tilige ðære orsorgnesse mid ðære ánfealdnesse ðætte hé ðone ymbeðonc ðæs wærscipes ne forlǽte . . .

Linked entry: wer-scipe

wín

(n.)
Grammar
wín, es; n.

Wine

Entry preview:

Hié búton gemetgunge ðæt wín drincende wǽron óð hí heora selfra lytel geweald hæfdon, Ors. 2, 4; Swt. 76, 11-19: Homl. Th. i. 352, 6: ii. 298, 18. Wǽre ðú (the body) ðé wiste wlonc and wínes sæd, Exon. Th. 369, 11; Seel. 39.