Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-ceápian

(v.)
Grammar
ge-ceápian, p. ode; pp. od [ceápian to bargain]

To buypurchasetradeĕmĕrenegotiari

Entry preview:

To buy, purchase, trade; ĕmĕre, negotiari He sǽde, ðæt man náne burh ne mihte ýþ mid feó geceápian he said that no city could be more easily bought with money, Ors. 5, 7; Bos. 106, 16.

twirǽdness

(n.)
Grammar
twirǽdness, e; f.
Entry preview:

God ys twyrǽdnysse ( dissensionis ) God, 134, 6. Be twirǽdnysse de discordia, 133, 17. Se wæs for sumere twyrǽdnesse ( seditione ) on cwertern ásend, Lk. Skt. 23, 19. Ða ðe ceáste and twyrǽdnysse styredon, Homl. Th. ii. 338, 11.

Linked entry: án-rǽdnes

wer-nægel

(n.)
Grammar
wer-nægel, es; m.
Entry preview:

Án æþelboren wíf wearð micclum geswenct mid langsumere untrumnysse, and hire ne mihte nán lǽcecræft fremian.

wirsian

(v.)
Grammar
wirsian, p. ode

To get worse

Entry preview:

Þet his licome, ðe feble wes, ne sceolde noht wursien, O. E. Homl. i. 47, 26. Þe wunde þet euer wurseð, A. R. 326, 23. Þenne wursede (wersede, 2nd MS.) ich on crafte, Laym. 18931. Werihede þet makeþ þane man worsi, Ayenb. 33, 18

camp-dóm

Entry preview:

Wǽpnu campdóme[s] úres flǽsclice synd the weapons of our warfare are not carnal, Scint. 207, 16. Campian on Godes campdóme, Hex. 34, 12.

ge-ortrúwian

(v.)
Entry preview:

</b> reflex. to cause (oneself) to despair, to despair :-- Ne geortrúwige nán man hine sylfne for his synna micelnysse, Hml. Th. ii. 124, 30. ¶ ge-ortrúwod desperate :-- Hwilc ánwilnys and geortrúwad wylla, Hml.

hýr

Entry preview:

Add: payment contracted to be made for the temporary use of anything Sume men syllað eác cyrcan tó hýre swá swá wáclice mylna . . . ac hit ne gedafenað ꝥ man dó Godes hús ánre mylne gelíc for lyðrum tolle, Hml. S. 19, 248. <b>Ia.

ge-timbru

(n.)
Grammar
ge-timbru, -timbro; pl. gen. -timbra; n.

An edificea buildingstructureædĭfĭciumstructūra

Entry preview:

Ðæt sind ða getimbru ðe [MS. ] tydriaþ these are the structures which shall not decay, Exon. 32 b; Th. 103, 5; Cri. 1683: 39 b; Th. 131, 16; Gú. 456: Bd. 3, 8; S. 532, 30.

þider

(adv.)
Grammar
þider, þieder; adv.
Entry preview:

Hit witena nán þider (cf. þǽr, Bt. 32, 3; Fox 118, 9) ne séceþ no wise man goes thither to look for it, Met. 19, 8. Þider wǽron fúse, Cd. Th. 190, 9; Exod. 196. Hé þyder folc samnode, 230, 5; Dan. 228: Blickl. Homl. 67, 20.

Linked entry: þyder

MANN

(n.)
Grammar
MANN, man, monn, es; m.

MANa human being of either sexa man who is wnder the authority of anothera servantvassalliege-mana parishioner

Entry preview:

Nán man his men fram him ne tǽce, ǽr hé clǽne sý ǽlcere sprǽce, 28; Th. i. 392, 11. Ne underfó nán man óðres mannes man bútan ðæs leáfe ðe hé ǽr fyligde, L. Ed. 10; Th. i. 164, 16: L. Ath. i. 22; Th. i. 210, 20.

Linked entry: manna

þing

(n.)
Grammar
þing, es; n.
Entry preview:

Nán man nán þing ne bycge ofer feówer peninga weorð ne libbende ne licgende, L. C. S. 24; Th. i. 390, 2. Breng ðing offer munus, Mt. Kmbl. Lind. 8, 4.

hyge-leás

(adj.)
Grammar
hyge-leás, adj.

Thoughtlesscarelessfoolish

Entry preview:

Thoughtless, careless, foolish Ne geríseþ biscopum ne æt hám ne on síðe tó higeleás [iuncglíc, MS.

nirwan

(v.)
Grammar
nirwan, nirwian; p. de, ode

To constrainrepressblamethreaten

Entry preview:

Ne ne on ðínum yrre ne nyrwa ðú mé neque in ira tua corripias me, Ps. Spl. 37. 1

of-munan

(v.)

to recall to mind, recollect

Entry preview:

Ne ofman hé nǽfre nánwuht forðæm nǽfre náuht hé ne forgeat he never recalls anything, for he never forgot anything Bt. 42; Fox 356, 30.

híw-cúþ

(adj.)
Grammar
híw-cúþ, heow-; adj.

Familiar, well known

Entry preview:

Ic ne eom him suá híwcúþ familiaritatis ejus notitiam non habemus, Past. 10, 2; Swt. 63, 5; Herb. 67, 1; Lchdm. i. 170, 13. Se ðe hine selfne híwcúþne ne ongiet Gode qui familiarem se ejus gratiæ esse nescit, Past. 10, 2; Swt. 63, 8.

Linked entry: híred-leóf

á-wácian

(v.)
Entry preview:

Sé bið gesǽlig þe þonne ne áwácaþꝥ þú mé ne, Wlfst. 85, 14. On heora nǽnigum se hiht ne áwácode, Guth. 66, 14. Áwácyge þǽra stapela ǽnig, sóna se stól scylfð, Wlfst. 267, 17. Hý willan þurh deófles láre áwácian, II, 14. Áwácian for wítum, Hml.

Linked entry: wácian

sellan

(v.)
Grammar
sellan, sillan, sylian; p. salde, sealde; pp. sald, seald
Entry preview:

Ne eów ne ofþince ðæt gé mé sealdon ( vendidistis ) on ðis ríce, Gen. 45, 5. Syllaþ ( vendite ) ðæt gé ágon, Lk. Skt. 12, 33. Nán man hig undeóror ne sylle (sille, MS.

tilian

(v.)
Grammar
tilian, tiligan, tilgan, teolian, tiolian, tielian; p. ode
Entry preview:

Se ðe him sylfum teolaþ, Gode, ne com se gyt binnon Godes wíngearde. Ða tyliaþ Gode, ða ðe ne sécaþ heora ágen gestreón ðurh gýtsunge, ii. 76, 32-34.

Linked entries: teolian tylian telge

for-specan

(v.)
Grammar
for-specan, p. -spæc, pl. -spǽcon; pp. -specen [for-, specan, sprecan to speak]

To speak in vainspeak negativelydenyfrustra dīcĕrenĕgāre

Entry preview:

Ne sý forspecen ne forswígod let it not be denied nor concealed, L. Ath. v. § 8, 9; Th. i. 238, 15

inne-cund

(adj.)
Grammar
inne-cund, adj.

Internalinward

Entry preview:

Internal, inward Is geornlíce tó behealdenne ðonne hie ða úterran þing dón sculon ðæt hie ne síen ðæm innecundan ingeþonce áfierrede ... hí ðonne lǽtaþ ácólian ða innecundan lufan est vigilanter intuendum, ne, dum cura ab eis exterior agitur, ab interna