Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þingere

(n.)
Grammar
þingere, es; m.
Entry preview:

Ðæs wordes ( Paraclete ) andgit is swá mon cweþe þingere, Blickl. Homl. 135, 33. Ðæt heó ús sý niilde þingere wið úrne Drihten, 159, 33. Ic beó eówer þyngere tó Gode, Shrn. 155, 2: Homl. Ass. 137, 701.

Linked entry: cyrc-þingere

weorold-spéd

(n.)
Grammar
weorold-spéd, e; f.
Entry preview:

Ðonne hié wilniaþ ðæt hié hira woruldspéda (world-, Cott. MSS.) ícen ðonne weorðaþ hié bedǽlede ðæs écean éðles úres Fæder dum hic multiplicari appetunt, illic ab aeterno patrimonio exheredes fiunt, Past. 44; Swt. 333, 5.

þríst-lǽcan

(v.)
Grammar
þríst-lǽcan, p. -lǽhte; pp. -lǽht

To become boldto darepresume

Entry preview:

Be ðære árfæstan Godes cennestran mildheortnysse þrýstlǽcende, ic me of ðære stówe ástyrede, ðe ic ðis gebæd, Homl. Skt. ii. 23 b, 457

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Þisþinceþ riht micel, ðæt..., Cd. Th. 149, 17; Gen. 2476. Mé ðæt riht ne þinceþ, ðæt..., 19, 11; Gen. 289. Þynceþ, Andr. Kmbl. 1218; An. 609. Hí ne wundriaþ mæniges þinges ðe monnum wonder þynceþ, Met. 28, 82. Ðæs ðe mé þynceþ, Andr.

Linked entries: þincan ge-þyncan

ge-mieltan

(v.)
Entry preview:

to melt, digest Suá suá sió wamb gemielt ðone mete suá gemielt ðæt mód mid ðære gescádwísnesse his geþeahtes his sorga as the belly digests food so does the mind digest its sorrows with wise reflection, Past. 36, 8; Swt. 259, 6; Hat. MS

Linked entry: ge-myltan

trág

(adj.)
Grammar
trág, adj.
Entry preview:

Ðæt hió ðære cwéne oncweðan meahton swá tiles swá tráges swá hió him tó sóhte, 649; El. 325

Linked entry: tráge

cirice

Entry preview:

Beforan ðǽre ciricean dura, Past. 105, 13. On ðæs pápan ciericean, Shrn. 51, 21. On eallum cierecum, 54, 1

endlyfta

Entry preview:

Sió endlefte tíd dæges, Nar. 11, 16. On þám endleoftan dæge Crístes úpstiges, Hml. Th. i. 298, 5. Embe þá endlyftan (ællefta, L. R.) tíde, Mt. 20, 6: Bl. H. 93, 6. Add

tǽcan

Grammar
tǽcan, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Add Ðá ísernan hierstepannan hé tǽhte for íserne weall tó settane betuh ðǽm wítgan and ðǽre byrig, Past. 165, 9. add: with double accusative? Hé tǽhte hí (him? Cf. hé sealde hí (him?) ꝥ gerýne, 97) þá gerýna þas hálgan geleáfan, Hml. S. 30, 94

lád-teów

(n.)
Grammar
lád-teów, es; m.

A leaderguideconductorgeneral

Entry preview:

Ðætðæs látteówes lárum hýre that he listen to the guide's instructions, Exon. 37 b; Th, 124, 5; Gú. 335: Elen. Kmbl. 2417; El. 1210. Hé sóhte hine him tó látðeówe on ðæm wege ducem requirebat in via, Past. 41, 5; Swt. 305, 5.

fruma

Entry preview:

</b> of a person, source, author :-- Sé sé ðæt wæter út forléte wǽre fruma ðǽre tówesnesse (caput jurgiorum ), Past. 279, 13. Dryhten, þú ús álésdest from deáþes fruman, Bl. H. 89, 32

wéman

(v.)
Grammar
wéman, p. de
Entry preview:

Hí ( devils ) duguðe beswícaþ and on teosu tyhtaþ tilra dǽda, wémaþ on willan, ðæt hý sécen frófre tó feóndum, Exon. Th. 362, 11; Wal. 35

Linked entry: wǽman

ge-hyrtan

(v.)
Grammar
ge-hyrtan, p. -hyrte; pp. -hyrted, -hyrt [hyrtan to hearten, encourage; heorte the heart]

To encourageanimaterefreshconfortareanimarerefrigerare

Entry preview:

Se læg dæg and niht geswógen. He wearþ ðá gehyrt he lay day and night senseless. He then revived, Homl. Th. ii. 356, 27

Linked entry: hyrtan

á-wunian

(v.)
Entry preview:

Heó ðǽr áwunode þone dægand ðá niht on hire gebede, Hml. A. 121, 145:Guth. 34, 15. Seó beorhtnys þǽr áwunode oð dæg, 86, 22. Seó studu gesund ástód and áwunade (remansit), Bd. 3, 10;Sch. 234, 16.

forþ-fór

Entry preview:

. ¶ where death is commemorated On ðone endlyftan dæg þæs mónðes bið þǽre hálgan abbodissan forðfór, Shrn. 137, 32. Hí mǽrsodon þǽre eádigan forðfóre dæg, Hml. S. 23 b, 800. Add

wén

(n.)
Grammar
wén, e; f.
Entry preview:

Him bið forboden ðæt hé offrige, forðæm hit is wén ðæt se ne mæge óðerra monna scylda of áðueán, Past. 11; Swt. 73, 17. Hit is þéh wén ðæt feala manna þence hwylcum edleáne hé onfó æt Drihtne, Blickl. Homl. 41, 14.

be-lífan

Entry preview:

Mid þǽm miclan wólbryne monncwealmes þe him raðe ðæs æfter com, swá ðæt hié healfe belifene wurdon, Ors. 2, 6; S. 86, 26

tál-líc

(adj.)
Grammar
tál-líc, adj.

that conveys reproach, calumny, etc., calumnious, blasphemousthat deserves reproof, blameable, reprehensible

Entry preview:

Nis ðæt clǽne herigendlíc, ne ðæt gále tállíc, gif him steorran forgéfon, ðæt hí swá lyfedon, Homl. Skt. i. 5, 281. v. tǽl-líc, and next word

Linked entries: tǽl-líc teál-líc

ufan

(adv.)
Grammar
ufan, (-en(n)e); adv.

from abovedownfrom abovefrom heavenabove

Entry preview:

from above, down, where motion is expressed or implied Hié sǽdon ðæt hit ufane of ðære lyfte cóme, Ors. 3, 6; Swt. 108, 30. Hé déð ðæt fýr cymð ufene, Wulfst. 97, 21.

stincan

(v.)
Grammar
stincan, p. stanc, pl. stuncon ; pp. stuncen
Entry preview:

Ðæs stincendan fumigabundi[s ], Wrt. Voc. ii. 37, 20 : 86, 40. Ðære stincendan spirantis, 75, 51. Stincende fragrans, 35, 73 : 74, 65. Stincendi, 108, 76. where the smell is a pleasant one Ic stince swóte oleo, Ælfc. Gr. 37 ; Zup. 220, 13.